I februar 2006 var vindkraftprosjekter som til sammen ville utgjøre nesten 30 TWh med strøm under planlegging. 30 TWh tilsvarer en fjerdedel av Norges totale strømforbruk.

I dag, et år senere, har prosjekt etter prosjekt blitt skrinlagt og kun to prosjekter er fortsatt i utvikling: Ytre Vikna og Høgjæren. Disse to prosjektene bidra med under én TWh i året.

For dårlige støtteordninger

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) er blant de som har valgt å ikke gå videre med sine planer om storstilt satsing på vindkraft. Vindmølleparken på Ytre Vikna skal riktignok fortsatt bygges ut, men i et omfang som foreløpig kun utgjør en tredjedel av de opprinnelige planene.

– Det skyldes enkelt og greit at støttenivået for vindkraft i Norge er altfor dårlig, sier Kenneth Brandsås, divisjonsdirektør for energi i NTE. I likhet med miljøbevegelsen og opposisjonen på Stortinget mener han at støttenivået for vindkraft må økes betraktelig.

– Vi har hele tiden sagt at hvis våre prosjekter skal kunne være realistiske så må støttenivået dobles, og helst litt til, sier Brandsås. Vindkraft har fortsatt høye produksjonskostnader og dersom det skal være økonomisk bærekraftig og produsere vindkraft må man få en viss sum per produserte kilowatt time. Brandsås mener at påslaget må nærme seg 20 øre. Den nye ordningen som ble vedtatt av Stortinget på mandag er på åtte øre per KWh.

Ordningen er en del av St.meld. nr. 11 for 2006-2007 om fornybar elektrisitet. Ordningen kommer istedenfor den foreslåtte ordningen med grønne sertifikater.

Fungerer ikke

Under behandlingen i Stortinget forrige mandag åpnet flere av regjeringspolitikerne for at den nye støtteordningen kunne revideres dersom den skulle vise seg å ikke fungere.

– Det er jo bevist at den ikke fungerer, sier Brandsås

– Ni av ti norske vindkraftprosjekter blir oppgitt. Det må da være mer enn god nok dokumentasjon på at ordningen ikke er god nok, sier Brandsås, som avviser at NTE og andre kraftprodusenter driver med politisk spill for å tjene mer penger:

– Vi har selvfølgelig kjørt økonomiske kalkyler på alle våre prosjekter og vi er nødt til å ha et mye høyere påslag dersom vindkraft i stor skala skal være gjennomførbart.

Politikk

I kjølvannet av flere klimarapporter og en snøfattig vinter har klimadebatten blusset opp her hjemme. Partiene konkurrerer om å love høyest utslippskutt og avisene flommer over av klimastoff. Likevel står vindkraft langt fra øverst på den politiske dagsordenen.

– Vi har gedigne motstandere når det gjelder vindkraft i Norge, men folk flest vet ikke hva vindkraft er for noe, hevder Øyvind Isachsen, ny generalsekretær i Norwea, Norsk Vindkraftforening.

– Folk vet ikke at en moderne turbin kan gi strøm til over 1.000 norske husstander, de ser bare ulemper og ikke det fantastiske, nemlig at dette er strømproduksjon med null utslipp, sier Isachsen og fortsetter:

– På 80-tallet var vindturbiner et rart økotiltak, noe som stod på et jorde og bråkte masse, men i dag har vindturbinene 180 ganger mer output enn for 20 år siden. Vindkraft er et reelt alternativ, og det kan settes opp nå!

I skyggen av CO2-håndtering

Overgang fra fossile til fornybare energikilder er helt nødvendig for å senke verdens CO₂-utslipp og stoppe klimaendringene. Men i vinterens debatt er det ikke fornybare energikilder som vindkraft, men CO₂-håndtering som har stått i fokus.

– CO₂-håndtering er en midlertidig løsning, sier Marius Holm, nestleder i Bellona.

Bellona er en av de organisasjonene som har jobbet mest med CO₂-håndtering, og i forrige uke ble Bellona-leder Frederic Hauge utnevnt til viseformann i den europeiske Teknologiplattformen for CO₂-håndtering, der vil han jobbe hardt for å utvikle CO₂-håndteringsteknologien. Også Paal Frisvold, Beate Kristiansen og Aage Stangeland deltar i arbeidet i denne teknologiplattformen på vegne av Bellona.

– Dessverre kan ikke fornybare energikilder dekke hele verdens energibehov enda. Selve implementeringen er krevende, og verden er så avhengig av olje, gass og kull at dette rett og slett vil ta tid, sier Holm.

–Derfor er CO₂-håndtering en god løsning for å kutte i CO₂-utslippene mens vi samtidig jobber for å få større deler av energiproduksjonen over på fornybare energikilder. De tre bærebjelkene i Bellonas satsing på å kutte utslippene er fornybare energikilder, energieffektivisering og CO2-håndtering.

Størst potensial i Europa

– Vindkraft er viktig for å kutte utslippene akkurat nå, derfor er det veldig viktig at vi får en bedre støtteordning av typen man har hatt i land som Tyskland og Spania, sier Holm.

Han er enig i at satsingen er for dårlig, men til tross for at ingen land har lavere støtteordninger enn Norge kvier han seg for å benytte ordet fiasko:

– Det er klart at dette i hvert fall er alt for dårlig, og det har vi sagt lenge. Det er mye motstand mot vindkraft, og det er trist. Norge er faktisk det landet i Europa med størst potensial for vindkraft, og dette bør vi snarest gå i gang med å utnytte, avslutter Holm.