– Vi må finne en måte å prise CO₂ på, slik at det blir en integrert del av vårt økonomiske system, sa Al Gore under Nobelseminaret i Gamle Festsal ved Universitet i Oslo på tirsdag.

Deler av seminaret ble direkte overført på NRK2, se opptak av sendingen her.

– Store deler av økonomien vår ble konstruert på 30-tallet, da vi trodde naturressursene var ubegrensede, det er på tide å endre dette nå, sa Gore, i samtale med leder av FNs klimapanel Rajenda Pachauri, og de norske klimaforskerne Knut H. Alfsen og Karen O’Brien.

Har allerede pris

– I Norge har vi, til en viss grad, allerede en pris på CO₂, mens i for eksempel USA har de det ikke, sier Bellonas nestleder Marius Holm.

– I Norge har vi allerede CO₂-avgift på store deler av utslippene. Men, dersom vi kunne fått en global ordning for prising av CO₂ hadde det gjort avgiftene mer virkningsfulle, fordi bedriftene da ikke vil tjene noe på flytte produksjon og utslipp til andre land, sier Holm.

– Likevel er ikke avgifter eller andre former for CO2-prising nok. Vi må også bruke lovreguleringer, altså påbud og forbud, for å hjelpe nullutslippsløsningene i gang. Hvis vi utelukkende baserer oss på avgifter, oppnår vi mest på effektivisering av energibruk, og det er bra. Men ta biler som et eksempel: Blir drivstoff dyrere, kjører vi litt mindre og vi kjøper biler som bruker mindre drivstoff. Men for å løse klimaproblemet må utslippene ned mot null, og da holder det ikke å bruke mindre fossilt drivstoff, vi må faktisk erstatte det med noe helt annet!

Nedgang

Bert Metz er leder av FNs klimapanels arbeidsgruppe nummer tre, gruppen som har ansvar for løsninger. Han var også tilstede under Nobelseminaret, og mente at det må investeres langt mer i forskning og utvikling av nye energikilder.

– Hvis vi vil ha annen generasjons biodrivstoff og brenselceller for hydrogen om tretti år, så må vi investere i det nå, sa han.

– Det finnes enorme mengder med løsninger klare, men investeringene i forskning på ny energi har gått ned til halvparten av hva de var på 80-tallet. Dette er et stort problem, situasjonen tilsier at vi skulle ha satset langt mer, sa Metz, som i likhet med Gore mente at en internasjonal pris på CO₂ ville være avgjørende.

– Sett en pris på CO₂! Da kan det med en gang komme inn i bedrifters regnskap når de skal gjøre investeringsbeslutninger og alt annet, sa han.

Trenger ikke vente

Metz klare budskap var at vi kan løse problemet, men at vi har veldig liten tid på oss. Al Gore mente derfor at selv om klimatoppmøtet på Bali ikke skulle gi alle de resultatene man hadde ønsket, er det ingen grunn til å vente med handling.

– Hvis det skulle bli sånn at mitt land blokkerer en avtale på Bali, så trenger ikke de andre landene vente med å gjøre noe, sa Gore, og gjentok budskapet på Bali to dager senere.

– Alle trenger ikke være om bord for at noe skal gjøres, og se bare på hva som skjer verden over. I Australia var klimaendringer det store temaet i valgkampen, og Kevin Rudd, den nye presidenten, signaliserte straks at Australia nå ville undertegne Kyoto-protokollen. Til og med i USA skjer det masse, sa Gore, og henviste til at flere stater og byer i USA har laget egne klimareguleringer langt strengere enn de som er pålagt fra føderalt hold.

Virkeligheten

– Det som skjer nå er at alle rapportene og advarslene blir understreket av virkeligheten. CO₂ er usynlig, men nå kan folk se med sine egne øyne hva som skjer verden over, sa Gore.

– Derfor vil ikke denne miljøbølgen dabbe av, vi vil få stadig flere rekrutter til dette som er den første globale massebevegelsen noensinne, avsluttet Gore.