– Hallelulja! sa Enge, da han som siste foredragsholder på landstrøm-seminaret 29. februar, ombord på Kielferga Color Magic, kommenterte det som hittil var blitt sagt. Foredragsholdere fra Color Line, Oslo Havn, Enova, Transnova og ABB hadde alle vært ubetinget positive til at skip som ligger til kai får strøm fra land og ikke fra sin egen dieselmaskin.

Enge kunne sette punktum for dagen, med opplysningen om at 16. mai er datoen da den internasjonale organisasjonen som har jobbet fram en standarisering av høyspent-landstrømsutstyr  vil sende spesifikasjonene ut i verden, etter at de nasjonale komiteene har godkjent spesifikasjonene.

– Hurra for 16. mai! sa Enge.

Bellonas fikk skryt

Bellona og Color Line har i mange år samarbeidet gjennom Bellonas shippingprogram.

I landstrømprosjektet på Hjortneskaia hvor Kielferga Color Magic fikk landstrømtilførsel i fjor har Bellona vært en pådriver og spilt en sentral rolle i å skaffe finansiering fra blant annet Transnova og Enova.

Oslo Havn KF bidro økonomisk og med sin tekniske kompetanse. Hafslund Nett ig ABB sikret at det kommer tilstrekkelig med strøm til kaia, mens Color Line gjorde store investeringer i sine skip.

Helge-Otto Mathiesen, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, sa i sitt innledningsforedrag at:

– Hadde det ikke vært for Bellona, hadde ikke dette blitt noe av.

– Vi takker for anerkjennelsen, men vil gjerne understreke at Hjortneskaia kun er et startskudd. Nå starter det lange løpet mot landstrøm for alle skip som ligger lenge i havner med tett bebyggelse rundt, sier Sigurd Enge.

– Skipsfarten står overfor store utfordringer i en verden hvor befolkningen øker med 78 millioner hvert eneste år. Skipstrafikken vil dermed øke betraktelig og det er viktig at både skipene i sjø og ved kai er så miljøvennlige som mulig.

Landstrøm er et av tiltakene for å bekjempe klimatrusselen, som beskrevet i Klimakur fra 2010. Det er også en veldig viktig måte å bekjempe lokal luftforurensning fra skipsskorsteinene, som spyr ut NOx, svovel og sot.

Landstrøm på alles lepper

Foredragsholderne tok for seg Oslos erfaringer og veien videre, hvordan Color Lines skip i Oslo ble de første store skipene i Norge som fikk landstrøm, siste nytt fra den internasjonale landstrøm-verdenen og hvordan man kan skaffe økonomisk støtte til sitt landstrøm-prosjekt.

Havnedirektøren i Oslo Havn KF, Anne Sigrid Hamran, åpnet med å si at det i ti år har vært et evig mas om landstrøm. Hun fortalte om manglende interesse i organisasjonen sin, men at press fra alle kanter gjorde sitt til at arbeid med å få til løsninger for landstrøm presset seg fram.

– Og plutselig var det en realitiet, sa Hamran.

Miljøgevinsten viste seg å være større enn havnedirektøren hadde ventet.  Oslo sparer CO₂ utslipp tilsvarende det 1700 biler slipper ut gjennom et helt år. I tillegg spares mengder med utslipp av NOX og partikler.

Hamran avslutten med å si at i den nærmeste fremtiden vil Oslo havn prioritere landstrøm til danskefergene i Bjørvika og cruisskipene ved Akershusstranda.

Jan-Helge Pile, som er prosjektdirektør i Color Line, fortalte hva de var som fikk Color Line til å gå inn for landstrøm i utgangspunktet. Dyrere fossilt drivstoff og strengere utslippskrav fra EU var blant de fremste beveggrunnene.

Prislappen, som inkluderte å føre høyspennings-strøm fram til Hjortneskaia fra Solli plass og nødvendig utstyr på land og om bord i Color Magic, ble høyere enn forventet.

– Det ble dyrt, sa Pile, mellom 23 og 25 millioner kroner.

Han berømmet Bellona for å hjelpe til med finansieringen og søknader om støtte til Transnova og Enova, etter hvert også Oslo havn. Når flere kom med i spleiselaget, varte det ikke lenge før Color Magic kunne slå av motorene når skipet lå i havn.

Landstrøm i høyspenn

Per Gisle Rekdal, strategi og utredningssjef i Oslo Havn KF sa det alle visst, men som var nødvendig å si:

– Hva er nytt med landstrøm? Alle Oslo Havns båter og Nesoddferga har fått strøm fra land i alle år.

– Det som er nytt er høyspenningen! 220 V er bare ikke nok for Kielferga og de store cruiseskipene. Det må ‘high voltage’ (11 000 V) til, for de virkelig kraftkrevende båtene. 

Rekdal presenterte også et av kjerneproblemene i implemenetering av landstørm i stor skala, nemlig at de store skipene har ulikt elektrisk system. De kan ha 50 megahertz-system eller 60 megahertz-system.

– Dette fører til vanskeligheter med å lage et standart system og skaper et behov for en transformator på land. Storskala utbygging blir dermed dyrt, sa Rekdal.

Ikke hokus pokus

Ola Norén, i ABB Norge, var superoptimistisk og hevdet at

– Teknologien finnes, det er ikke så mye hokus pokus. To tredeler av alle skip har allerede 60 hertz her i Skandinavia.

Han anså heller ikke overgang til landsstrøm særlig dyrt, med tanke på den store miljø-og samfunnsfordelen utslippsfrie og stillegående båter i havnene har.

Norén påpekte også at internasjonale standarder veldig snart er vedtatt, så dette vil heller ikke legge hindringer i veien for massiv satsing på landstrøm.

Støtte finnes

Enova ved seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad i ENOVA, slo ut med armene og anbefalte redere eller representanter for havner andre steder i Norge å søke finansieringsstøtte hos dem, slik Color Line har gjort:

– Vi omsetter for to milliarder i året. Vi behandlet søknaden fra Color Line på fem uker og bevilget 2, 8 millioner med glede.

Eva Solvi, leder  i Transnova, klargjorde forskjellen på ENOVA og Transnova.

– Transnova har et mye mindre budsjett, ca. 50 millioner kroner, og har mandat til å støtte pilotprosjekter innen transportsektoren som kan bidra til lavere klimagassutslipp.

Color Line fikk to millioner i støtte fra Transnova, men hvis andre landstrømprosjekter skal tilgodeses, må det være noe nytt ved det eller det må ha en annen innfallsvinkel.

Tenke det, ville det, – men gjøre det?

– Det handler mye om vilje, sier Sigurd Enge. Vi trenger havner som går foran og rederier som i likehet med Color Line er fremtidsrettet. Dessuten trenger vi lokale og nasjonale myndigheter sombåde vil og kan.

– Det er en skam at ikke Norge har en speilkomitè som utformer standard for landstrøm til skip, slik mange andre land har opprettet. Norge er en stor sjøfartsnasjon, og dette burde både næring og myndigheter snarest ta tak i. Selv om en høystpent-standard er på plass, er det masse arbeid igjen. Vi trenger standarder for datakommunikasjon, mindre skip (lavspenning) og lystbåter.

– Når nå høyspentstandarden endelig er vedtatt og distribuert til de nasjonale komiteene, da vil vi sette inn støtet for alvor! Da kommer vi til å stille krav til redere og havner.

– Framtida vil bringe mange spennenende teknologiske løsninger også på hva som skal drive skipene framover når de er til sjøs. Både hybridelektriske fremdriftssystemer og hybridelektrisk energidistribusjon er i støpesjeen.

– Strøm fra land til skip er kommet for å bli! Startskuddet er gått og nå går stafettpinnen til havner og redere! Bellonas må er at alle skip i norske havner skal koble seg på landstrøm innen 2020, avslutter Sigurd Enge.

Kontaktinformasjon:

Rådgiver marin forvaltning, Sigurd Enge, sigurd@bellona.no, 970 87 533

Kommunikasjonsrådgiver Ruth Lothe, ruth@bellona.no, 905 11 493

• Teknisk Ukeblad skriver at dette er et Langt skritt for landstrøm.