Mattilsynet sendte i februar 2009 et utkast til ny forskrift om bekjempelse av lus til høring på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet. Høringen av dette ukastet avdekket flere svakheter ved det opprinnelige forskriftsutkastet som det er viktig å utbedre for at luseforskriften skal ha ønsket effekt. Svakhetene relaterer seg til fem forhold som det nå er laget forslag til bestemmelser for:

•     differensierte tiltaksgrenser
•     telling, registrering og rapportering
•     tellemetodikk
•     unntak fra behandling i enkeltmerder
•     fjerning av fisk

Bellona stiller seg bak flere av disse endringsforslagene men vil kommentere følgende punkt:

Differensierte tiltaksgrenser:

En mulighet kan være å ha differensierte tiltaksgrenser ved anlegg som kan dokumentere bruk av leppefisk som hovedmetode for avlusning. For å håndtere mengden lus i dagens situasjon må enten tiltaksgrensene strammes inn eller antall verter må reduseres.

I en situasjon hvor myndighetene ønsker ekspansjon (tildeling av nye konsesjoner) i næringen og påfølgende økt antall verter blir man tvunget inn i et spor som krever stadig lavere tiltaksgrenser. Dette er hensiktsmessig inntil et visst punkt men kan på sikt også medføre uheldige konsekvenser som nevnt i høringsdokumentet.

Hovedpoenget er at en tiltaksgrense basert på lus pr. oppdrettsfisk alene ikke er en gangbar parameter på sikt. Bellona etterlyser en annen innfallsvinkel til problemet. Hvis utviklingen ikke skal bære galt av sted må den konkrete effekten på villfisk og de enkelte fjordsystemene tas inn i regelverket.

Oppdrettsnæringen har de siste årene hatt en sterk produksjonsøkning og vil sannsynligvis også ha det i årene som kommer. Myndighetene må søke å etablere et system som tar hensyn til hvor stor mengde lus et fjordområde tåler, sette tak for mengden lus og justere produksjonen av oppdrettsfisk i forhold til dette. En slik fremgangsmåte med for eksempel tiltaksgrenser basert på mengde lus på villfisk diskuteres i forbindelse med flere internasjonale standarder (Salmon Aquaculture Dialogue, Global Aquaculture Alliance m.fl) og bør også inngå i det norske regelverket.

Differensierte tiltaksgrenser på generelt grunnlag er Bellona skeptiske til. Dette er ikke noen løsning på sikt. Myndighetene må være sitt ansvar bevisst, følge sin strategi for bærekraftig utvikling innen oppdrettsnæringen og sørge for at produksjonsvolumet ikke overstiger den mengden som tilfører omgivelsene en uakseptabel mengde lus.

  
Med Vennlig hilsen

___________
Marius Dalen
Fagansvarlig akvakultur i Bellona