Dette er en kortere versjon av Bellonas nye faktaark om integrert havbruk og Ocean Forest Project. Den fulle versjonen kan du lese her.

Utnyttelse av de norske makroalgeressursene i dag er basert på høsting av naturlige bestander i tareskogene på kyststrekningen fra Rogaland til Sør-Trøndelag. Men økt uttak fra disse ressursene er ikke å anbefale, siden tareskogene er viktige marine økosystem som har gått tilbake de senere år.

Dersom vi begynner å dyrke frem tang og tare – gjerne kalt makroalger – kan vi derimot høste av dem.

Havbruksnæring i Norge har til nå vært synonymt med fiskeoppdrett. Nå er tiden inne for å dyrke grønne vekster i havet, slik det har vært gjort i Asia i hundrevis av år.

Det er ingen tvil om at havbruksnæringen er viktig for norsk økonomi, men det er store miljøutfordringer knyttet til næringen. Rømt oppdrettsfisk truer villaksen, man overbeskatter fiskebestander som brukes som råstoff til fiskefôr, og oppdrettsanleggene kan forurense nærmiljøet gjennom utslipp av næringssalter, organisk materiale og kjemikalier.

Heldigvis: Det trenger ikke å være slik. Det er et hav av alternative muligheter som kan redusere mange av problemene. Integrert havbruk er en av dem.

En bærekraftig havbruksnæring

Integrert havbruk (Multitrofisk Akvakultur, IMTA) er en strategi for å utnytte næringsoverskuddet i oppdrett mer effektivt. Både et avfallsprodukt som avføring fra fisken og rester av fiskefôr som synker ned mot bunnen, kan være en enorm ressurs for oppdrett av andre arter som alger og blåskjell. I dag forurenser slike organiske rester sjøen og havbunnen. Blåskjell og alger som dyrkes i tiknytning til et oppdrettsanlegg, kan i stor grad bidra til forbedring av miljøkvaliteten i det lokale økosystemet.

Bellona mener det er viktig å tenke langsiktig på fornybare ressurser, matproduksjon og miljø. IMTA medfører en rekke fordeler i tillegg til å forbedre miljøkvaliteten lokalt. Oppdrett av flere arter, og dyrking av alger åpner for produksjon av mat, fettsyrer, medisin og ikke minst bioenergi på en bærekraftig måte.

Dessuten har internasjonale utprøvinger vist at IMTA kan gi stor økonomisk gevinst. Man får utnyttet det lokale miljøet og fasilitetene på en bedre måte ved diversitet i produksjonen enn ved satsing på en enkelt monokultur, og det blir høyere profitt av flere produkter i stedet for ett. Det blir også flere arbeidsplasser innen en miljøvennlig bransje.

Norge ligger langt etter i utviklingen av IMTA-prosjekter, sammenlignet med land som Kina, Japan og Canada, tross statusen som en av de største produsentene av fisk i verden.

Mange land i verden satser stort på algeproduksjon og verdikjeder med forskjellige arter involvert, mens Norge kun så vidt er i gang med forskningsprosjekter. Det begynner å haste og komme i gang med industrialisering av en så lukrativ og grønn næringsvei.

Bellona er involvert i flere av IMTA-prosjektene her i landet, i samarbeid med både næringslivsaktører, forskningsinstitusjoner og offentlige myndigheter.

Et skapt økosystem som renser seg selv

Forskning har vist at blåskjell effektivt kan filtrere ut fiskeavføring og rester av fiskefôr og bruke det til næring. Dette er organisk avfall som ellers ville falt ned på sjøbunnen og forurenset.

Blåskjell har høyere vekst (ca. 50 prosent raskere for både alger og blåskjell) og mer matinnhold når de dyrkes i sambruk med fisk, uten at smak eller kvalitet er endret.

Alger har også flere positive effekter på voksestedet. De tar opp fosfor og nitrogen fra overskuddsfôret og fiskeavføringen. Alger har potensial til å redusere oppløst nitrogen med 35-100 prosent, noe som bidrar til å forbedre vannkvalitet og fiskehelse betraktelig.

Sirkelen sluttes når alger og blåskjell brukes i produksjon av fiskefôr. Undersøkelser har vist at også det bidrar til å øke fiskehelsen. Oppdrettsfisk trenger god kvalitet på fiskeforet, og en viktig bestanddel i fiskefôr er omega 3. Omega 3 er en begrenset ressurs som kun finnes i marine arter. De senere årene har oppdrettsnæringen redusert innholdet av fisk i oppdrettsfôret, fordi det er dyrt og i bidrar til overfiske. Prosentandelen av vegetabilske produkter i fiskefôr har økt, men det går en grense for hvor lavt omega 3-innhold fôret kan ha før kvaliteten på fisken synker.

Forsøk har vist at alger og blåskjell i fôret hever innholdet av omega 3 og utgjør en vesentlig kvalitetsforbedring.

Marine arter på et lavere trofisk nivå kan også benyttes i fiskefôr, for eksempel muslinger, sekkedyr, krepsdyr og børstemark. Artene, som også har et høyt omega 3- og proteininnhold, kan med fordel inkluderes i et IMTA-prosjekt. I likhet med algene og blåskjellene vil de kunne nyte godt av overskuddsnæringen og organiske partikler som synker ned fra fiskemærene.

Alger – MYE mer enn del av verdikjeden

Sukkertare (Laminaria saccharina) vokser vanligvis på beskyttede områder fra nedre tidevannssone ned til en dybde på 30 meter. Den vokser raskt fra tidlig vinter til april og tar mellom 2-4 år å bli fullvoksen.

Dyrking av sukkertare i IMTA-systemer kan bidra til gjenetablering i områder hvor den ville tarebestanden er redusert, noe som igjen kan gi et løft til kysttorskbestanden.

Karbonnegative løsninger og bioenergi

Karbonnegative løsninger er et høyt prioritert fagområde for Bellona. Det foreligger klare tall på at verden ikke vil klare å ta de nødvendige globale utslippsreduksjonene for å nå målet om å unngå mer enn to graders global oppvarming, med mindre vi utvikler løsninger som kan ta mer klimagasser ut av atmosfæren enn de som slippes ut. For å få til dette må bærekraftig biomasse i mye større grad tas i bruk som energikilde, samtidig som fangst og lagring av CO₂ fremmes.

Landbasert dyrking av biomasse har sine begrensninger. Selv om det bindes opp mye karbon i skog, skjer dette tregt i sammenlignet med alger. Det kan ta tiår før trær kan høstes, mens det bare tar noen måneder før alger kan høstes. En av de store utfordringene for verden er å skaffe til veie nok biomasse for å oppnå et karbonnøytralt samfunn. Dyrking på land vil ofte komme i konflikt både med matproduksjon og bevaring av viktige regnskogsområder.

Et betydningsfullt bidrag til denne utfordringen vil være å identifisere og utforske areal og muligheter biomasseproduksjon som ikke går på bekostning av dyrkbar matjord eller viktige biotoper på land. Her kan alger ha en sentral rolle.

Et alternativ til petroleumsprodukter

Bellonas Ocean Forest Project består av integrert havbruk, der vi vil undersøke mulighetene for å utnytte dagens oppdrettsanlegg til produksjon av biomasse som skjell, tare og mikroalger. Dagens oppdrettsindustri i Norge egner seg svært godt og vil bidra gjennom sine utslipp av næringssalter til økt vekst. Samtidig vil slik produksjon føre til bedre miljøforhold for oppdrettsfisken. Bellona vil gjennom arbeidet med Ocean Forest Project søke å finne nye måter å produsere store mengder mat, biomasse og energi og samtidig fange store mengder CO₂. Det uorganiske karbonet i sjøvannet etterfylles av CO₂ fra atmosfæren. Ved å øke biomassen av alger og organismer kan man bidra til å redusere klimagassen CO₂.

Alger er per i dag lite brukt som erstatning for mange av petroleumsprodukter, men interessen har økt de siste årene og flere har fattet algenes enorme potensial. De fleste produkter fra petroleum kan erstattes med produkter fra alger. Metoder har vært utført i både liten og stor skala og teknologier er tilgjengelig.