Nyheter

– Her er kunnskapen Jens ikke kunne vente på

Bellonas skip Kallinika besøker Lofoten.
Foto: Bellona

Publiseringsdato: 27. juni, 2013

Skrevet av: Andreas Kokkvoll Tveit

En ny rapport viser et enormt potensial i fornybare, maritime næringer i Nord-Norge: I 2100 kan de bidra med et helt oljefond hvert år. – Hadde Ap hatt denne kunnskapen før landsmøtet i vår, ville ikke partiet gått inn for konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen, sier Bellonas Ingrid Skjoldvær.

– Den forbybare framtida i Nord-Norge har et enda større potensial enn tidligere antatt.

Det sier Bellona-rådgiver Ingrid Skjoldvær etter at funn fra en fersk rapport ble presentert på en pressekonferanse i Tromsø i dag.

Robuste næringer

På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har Sintef utarbeidet en analyse av mulighetene i fiskeriene og andre fornybare næringer i Nord-Norge. Rapporten viser at Nord-Norges framtid på ingen måte er avhengig av oljeindustrien.

– Med økt satsing er potensialet for disse næringene nesten en dobling i sysselsetningen frem til 2030. I 2100 kan den årlige verdiskapingen tilsvare et helt oljefond – hvert år, sier Ingrid Skjoldvær, fagrådgiver i Bellona.

– Men selv uten tiltakspakker for næringslivet vil de eksisterende arbeidsplassene opprettholdes. Det forteller noe om hvor robust de maritime, fornybare næringene er, sier Skjoldvær.

– Kunne snudd Ap

Bellona mener denne nye kunnskapen kunne snudd Aps landsmøtevedtak om en konsekvensutredning av oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

– Denne rapporten viser at Ap gjorde et forhastet vedtak da partiet gikk inn for en konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen. Det er skuffende at Jens Stoltenberg og resten av Ap-ledelsen ikke kunne vente til denne rapporten ble kjent, sier Skjoldvær.

Hun tror at vedtaket ville blitt et annet om Ap hadde hatt disse rapportene før landsmøtet.

De siste årene har spørsmålet om konsekvensutredning av oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja stått sentralt i norsk miljødebatt. Bellona mener at innholdet i denne rapporten viser at miljøbevegelsen hadde rett når de krevde kunnskapsinnhenting, ikke konsekvensutredning.

– Denne utredningen om alterantivene til olje ville aldri kommet som en del av en konsekvensutredning. Se bare på den ferske konsekvensutredningen av de sørøstlige delene av Barentshavet, den forteller ingenting om mulighetene i andre næringer, sier Skjoldvær.

Langsiktige løsninger

Bellona-rådgiveren mener verdien av sjømat produsert i et rent havområde vil øke dramatisk utover i dette århundret.

– Mens de fornybare næringene har et vekstpotensial som bare stiger og stiger, vil oljeressursene være oppbrukt og arbeidsplassene nedlagt i 2100. Valget vi står overfor er derfor verdiskaping for framtida mot kortsiktig og ressurskrevende oljeindustri.

Underbygger Havforsningsinstituttets konklusjoner

KILO-rapporten som Havforskningsinstituttet publiserte i mars konkluderte med at 70 prosent av de kommersielle artene som fiskes på i Norskehavet og Barentshavet passerer gjennom Lofoten som egg, larve eller yngel. Det er de mest sårbare fasene av livet – og de vil passere i de øvre vannmassene, der produsert oljeholdig vann og eventuelle oljesøl vil havne.

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen har uttalt sin støtte til konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Hun var ikke tilstede ved lanseringen av Havforskningsinstituttets rapport, og den er ikke omtalt på på departementets websider.

Dermed er rapporten underkommunisert, og oljenæringa og de petroleumsvennlige politikerne har vært fraværende i denne debatten.

– Scenariene som ble lagt frem i dag viser at det er mulig å skape vekst i verdiskaping og arbeidsplasser av de produktive havoområdene Nord Norge er velsignet med. Fiskeri og sjømatnæringer er mye bedre egnet til en sameksistens med reiselivsnæringene enn petroleumsviksomhet, sier Bellonas Sigurd Enge.