Nyheter

Miljøfondets porteføljeoversikt klar på regneark

Publiseringsdato: 13. mars, 2003

Skrevet av: Rune Frøyland

To døgn etter at Norges Bank la ut hele porteføljeoversikten til Statens Petroleumsfonds særskilte Miljøfond på pdf-format er hele listen nå tilgjengelig som sorterte og søkbare regneark klar til å granskes med lupe for alle interesserte. Norges Bank er neppe helt fornøyde med Bellona Webs ekstraservice til sine lesere, men det ødelegger ikke vår nattesøvn...

men VI gjorde det for dem…

Typiske miljøteknologiselskaper er representert med mikroskopiske aksjeposter i de danske vindmølleprodusentene Vestas Wind Systems (169.000 kroner) og NEG Micon (70.000 kroner) samt det canadiske brenselscelleselskapet Ballard Power Systems (24.000 kroner). Det finnes riktignok ikke mange børsnoterte miljøteknologiselskaper i verden, men det burde være mulig å vekte seg betydelig opp i noen av de beste som faktisk finnes i dag uten at det setter nasjonens fremtidige velferd på spill.

Bare de 20 % dårligste lukes ut
Et fond som har en investeringshorisont på flere titalls år bør ha andre investeringsrammer og perspektiver enn å fotfølge indekser som skifter sammensetning og vekting hver tredje måned. At man bare luker ut de 20 % dårligste gir knapt nok en miljøgevinst i det hele tatt.

Hvis man imidlertid ser på de av f.eks. Storebrands fond som er underlagt kriterier for miljø- og samfunnsansvar lukes hele 70 % av de verste selskapene bort. Det er altså kun de 30 % beste selskapene i hver bransje (utvalgt etter en rekke kriterier på basis av data fremskaffet gjennom grundig forarbeid) som tillates kjøpt. I tillegg er noen typer bedrifter og bransjer helt bannlyst (f.eks. selskaper som har mer enn 10% av energiproduksjonen fra kjernekraft eller over 10% av omsetningen fra tobakksprodukter). Disse kriteriene medfører i hvertfall at disse fondene ikke blir sittende med slike oljeselskaper som amerikanske ExxonMobil og franske Total Fina Elf.

Det er selvfølgelig svakheter også med et slikt system, men så langt Bellona kjenner til er det ikke noen bedre måte å gjøre det på så fremt man ikke skal svarteliste nesten hele verdensøkonomien.

Det er de beste selskapene som skal overleve i fremtiden, og da er det viktig at kapitalstrømmen styres dit det vises vilje og evne til stadige forbedringer.

Her er de 20 største investeringene i Miljøfondet pr. 31.12.2002:

Selskap Verdi i 1000 kr %-andel Land
BP PLC 24 210 2,115 Storbrittania
Vodafone Group Plc 19 527 1,706 Storbrittania
GlaxoSmithKline plc 18 234 1,593 Storbrittania
HSBC Holdings Plc 16 715 1,460 Storbrittania
Novartis AG 16 657 1,455 Sveits
Total Fina Elf SA 15 475 1,352 Frankrike
Microsoft Corp 15 101 1,319 USA
Exxon Mobil Corp 12 774 1,116 USA
Toyota Motor Corp 12 459 1,089 Japan
Nokia OYJ 11 858 1,036 Finland
Royal Bank of Scotland Group Plc 10 973 0,959 Storbrittania
Shell Transport & Trading Co PLC 10 279 0,898 Storbrittania
Pfizer Inc 10 239 0,895 USA
AstraZeneca Plc 9 888 0,864 Storbrittania
UBS AG 9 870 0,862 Sveits
Citigroup Inc 9 632 0,842 USA
Roche Holding AG 9 346 0,817 Sveits
Johnson & Johnson 8 228 0,719 USA
ENI-Ente Nazionale Idrocarburi SpA 7 539 0,659 Italia

Her finner du resten av de i alt 1125 selskapene som den drøye milliarden som nå er igjen av innsatsen på 2 milliarder kroner er smurt utover: Excel 97 regneark

Bellona-web tar gjerne i mot tips om selskaper på denne listen som fortjener ekstraomtale på godt eller vondt.