Det som fort kunne bli en dag med kun festtaling fikk gledelig tyngde og framtidsrettethet da Miljøvernminister Hareide under et klimaseminar i dag lanserte regjeringens planer for å utrede hvordan Norge kan bli en lavutslippssamfunn. – Norge må redusere utslippene av klimagasser med 50 til 80 prosent, var Hareides budskap. Bellona synes det er svært gledelig at Hareide med dette ser langt forbi våre Kyoto-forpliktelser og vil at Norge i løpet av en 50-års periode skal kunne utvikles til et ”lavutslippsland”.

Ser ut over Kyoto
– Bellona synes det som er spesielt bra med det arbeidet som Hareide nå setter i gang er at Norge ser på hele den globale klimaproblematikken og ikke bare Kyoto-kravene, sier Marius Holm i Bellonas energiavdeling. Han viser til at man tidligere f.eks. har avvist å elektrifisere sokkelen fordi dette er dyrere som klimatiltak enn å kjøpe kvoter. Grunnen til dette er at Kyoto representer en så beskjeden forpliktelse at veldig få omfattende tiltak blir lønnsomme.

– Få tiltak blir lønnsomme nok med disse rammene, men med den tidoblingen av klimakuttene som Hareide nå legger opp til kan man ikke lenger avvise tiltak fordi de er dyrere enn å kjøpe kvoter, sier Holm.

Skal sette ned utvalg
For å utrede hva som må til for at Norge skal kunne transformeres til et lavutslippsland skal det i løpet av kort tid nedsettes et utvalg som innen 18 måneder skal jobbe fram en NoU som skisserer ulike scenarier for hvordan de nasjonale utslippene kan reduseres med 50 til 80 prosent innen 2050.

Holm tror utvalget neppe kan unngå å måtte konkludere med at en rekke tiltak som Bellona lenge har foreslått må gjennomføres: – Man kommer ikke utenom hverken å bygge gasskraftverk med CO₂-håndtering i stor skala eller å legge opp til en storsatsing på hydrogen i transportsektoren, og man må også legge opp til en intensivering i arbeidet med å produsere energi fra miljøvennlige kilder, mener Holm. Bellona tror dessuten at man heller ikke kommer utenom å måtte fange opp og deponere CO₂ fra prosessindustrien. Deponeres denne på forsvarlig vis kan det bli et stort konkurransefortrinn for Norge og norsk prosessindustri. En slik satsing vil bygge ut infrastruktur for CO₂-deponering, noe som på sikt vil kunne trekke til seg ytterligere prosessindustri og bidra til en industrioppblomstring i Norge.

– Kvoter er ikke nok
Også Knut Alfsen, forskningsdirektør i SSB, gikk i sitt foredrag langt i å dele Bellonas syn at kvotehandel ikke vil bringe oss i mål med klimautfordringene. – Det som må til er et globalt kappløp om teknologiutvikling på alle fronter, sa han. Alfsen understreket også at man etter hans oppfatning ikke får løst klimaproblemer før man han engasjert befolkningen i klimaproblematikken, noe som vil gi politikerne handlingsrom for å finne løsninger. – For å komme dit må man satse på informasjon, sa Alfsen.

Har vært en lang vei til Kyoto
Til tross for at Hareides planer om ”lavutslippsamfunnet” fikk mye fokus var det tross alt Kyoto-avtalen som var rammen rundt dagens arrangement.

– Dette er en stor dag, sa miljøvernminister Knut Arild Hareide. – Norge har vært en støttespiler for Kyoto-protokollen helt fra begynnelsen, og jeg vil takke alle som har vært med på dette, sa han.

Hareide minnet om at det hadde vært mange skjær i sjøen. Han sa at har vært en lang og stri kamp, med vanskelige forhandlinger, og at han var stolt av at Norge var et av de første landene til å ratifisere avtalen. – Kvotesystemet sentralt i landenes strategi for å redusere utslipp, sa Hareide, og la til at siden 35 land nå er juridisk bundet til reduksjon av klimagasser, vil dette lede til utslippsreduksjon i stor skala.

Miljøvernministeren trakk også frem de siste utslippstallene fra Statistisk Sentralbyrå, som viste at utslippene av klimagasser økte i 2003. Han var derfor opptatt av at denne avtalen ikke ble en sovepute i forhold til utfordringene på lenger sikt.

– Vi må ta langt større og avgjørende skritt, og regjeringen er opptatt av hvordan vi kan få til langsiktige endringer, sa Hareide.