Nyheter

FNs klimarapport – hvem, hva og hvorfor

De nordlige områder av kloden er mest utsatt for global oppvarming.
(Foto: NASA)

Publiseringsdato: 23. mars, 2007

Skrevet av: Maria Fossheim

Langfredag 6. april, offentliggjør FNs klimapanel del to av sin siste store klimarapport. I februar, i den første delrapporten, slo panelet fast at klimaet endrer seg som følge av menneskelig påvirkning. Den andre delrapporten omhandler konsekvensene av klimaendring. Hvem har skrevet disse rapportene og hvorfor er de så viktige?

Klimarapporten slår fast at det er mennesket som er skyld i de pågående klimaendringene. Med over 90 prosent sannsynlighet er disse klimaendringene menneskeskapte. Det er svært sjelden at forskere verden over er så enige. Klimaskeptikere eksisterer neste ikke lenger blant fagfolk. Det er en grunn til det. FNs klimapanel og klimarapporten er nemlig solid fundamentert i vitenskapelig praksis og blir gjennomgått av ledende fagfolk innen alle disipliner som berøres av rapporten.

Hva er FNs klimapanel?

FNs klimapanel ble dannet fordi menneskelige aktiviteter nå forekommer på en skala som påvirker naturlige systemer, slik som det globale klimaet. Fordi klimaendring er et komplisert og utfordrende tema, trenger politikere og forvaltere en objektiv kilde til informasjon om årsaken til klimaendringer, konsekvenser og mulige tiltak.

FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC) ble derfor etablert i 1988 av Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP). Klimapanelet er åpent for alle medlemsland i FN og WMO og panelet møtes årlig for å diskutere panelets struktur, prinsipper, prosedyrer og arbeidsprogram.

FNs klimapanel er organisert i tre arbeidsgrupper: Arbeidsgruppe I sammenstiller det vitenskapelige aspektet ved klimasystemet og klimaendringer; Arbeidsgruppe II vurderer sårbarheten for sosioøkonomiske og naturlige systemer, konsekvenser av klimaendringer og mulige tilpasninger til dem; og Arbeidsgruppe III sammenstiller mulige tiltak for å begrense klimagassutslipp og andre klimaendringsreduserende tiltak.

bodytextimage_d60b6bd3a19749a2dd942571cd2bc530.jpeg Photo: Illustrasjon: IPCC

Hvorfor er klimarapporten så viktig?

Klimarapporten og i særdeleshet sammendragene er en viktig kanal for formidling av fakta og informasjon fra det vitenskapelige samfunnet til politikere og folk flest. Ved å opplyse samfunnet om hva som er konsensus og hva man er enige om i fagmiljøene, øker den generelle bevisstheten hos beslutningstakerne. Klimarapporten belyser og nyanserer hvilke sider som er relevante og eventuelt problematiske og hvilke mulige alternative løsninger som eksisterer. Klimarapporten presenterer nøkternt hva slags konsekvenser som vil komme som følge av allerede eksisterende klimaendringer og hva som vil bli konsekvensene i forskjellige scenarier som for eksempel innebærer stabilisering av klimagassutslipp på dagens nivå eller innebærer forventet økning av klimagassutslipp. Ved å opplyse om konsekvenser av klimaendringer gir klimapanelet og klimarapporten derfor beslutningstakerne et verktøy som de kan anvende for å begrunne sine valg. Dessuten, siden klimaendringer er et globalt problem som ikke ensidig kan håndteres av hver enkel nasjonalstat, er det behov for global konsensus og internasjonale avtaler for å oppnå kutt i klimagassutslippene.

Klimarapporten og global oppvarming

Klimarapportene er viktige i debatten om global oppvarming fordi det er et dokument som er fremkommet fra vitenskapsfolk som representerer alle land i det vitenskapelige samfunnet. Rapporten kan derfor sies å være det mest definitive standpunktet til global oppvarming.

En av de viktigste tingene som den siste rapporten forteller oss er at man nå er svært sikre på at den observerte globale oppvarmingen er menneskeskapt. Dette er essensielt for debatten omkring global oppvarming, fordi den flytter fokus fra det vitenskapelige miljøet og over på beslutningstakerne, som så kan fokusere på hva man skal gjøre med nettopp denne menneskeskapte påvirkningen.

Klimapanelets ultimate agenda er kanskje å gjøre seg selv overflødig. Men det tror vi ikke vil skje i dette århundret. Dessverre.