– Næringslivet må ta klimaansvar!

frontpageingressimage_AlGore.jpg Photo: Foto: Ingrid Kristensen/Bellona

Frederic Hauge var i godt selskap da han onsdag 2. november var invitert til San Fransisco for å tale på den anerkjente BSR Konferansen. Dette året, 2011, hadde tema «Redefinere lederskap» (Redefining Leadership). Over 1000 næringslivsledere fra 37 land var samlet for å diskutere hvordan lederrollen må endres for å møte klimatrusselen.

Kan ikke vente på politikerne
Tidligere visepresident i USA, Al Gore, innledet konferansen med et glødende innlegg om klimatrusselen. Han fokuserte på at næringslivet ikke kan vente på at verdens statsledere skal bli enige om hvordan klimatrusselen skal bekjempes.

– Næringslivet har mulighet til å sette krav til bærekraftighet, slik at klodens ressurser brukes på en ansvarlig måte. Heldigvis ser vi nå at flere bedrifter selv ønsker å bli en del av løsningen, ikke av problemet, sa Gore.

Et utsagn Frederic Hauge humret over. – Morsomt. Han har adoptert sloganet til Bellonas næringslivsprogram.

– Galskap!
Den tidligere presidentkandidaten tok et kraftig oppgjør med den kortsiktige tenkningen i finansmarkedet spesielt og næringslivet generelt. Han viste til en nylig utført undersøkelse blant næringslivsledere hvor spørsmålet var om de var villige til å gjøre investeringer i bærekraftige løsninger hvis det ville gi et lite negativt utfall på resultatet i førstkommende kvartal. Hele 80 % av bedriftslederne svarte at de ikke ville gjort denne investeringen til tross for at den ville gi økt profitt på sikt.

– That’s functionally insane! tordnet en engasjert Gore.

Klodens aircondition anlegg
Frederic Hauge var invitert til konferansen i San Fransisco for å belyse problemstillinger rundt bærekraft i Arktis og for å bidra med betraktninger rundt hvordan man bør håndtere nye ressurser og tilsynelatende muligheter sett i lys av klimaendringene.

Hauge innrømmet at han syntes det var vanskelig å skulle snakke isolert om bærekraftig industri i Arktis, da situasjonen er så mye mer komplisert.

– Det er ikke bare lokal næringsaktivitet som påvirker utviklingen i Arktis. Miljøgifter transporteres med elver, havstrømmer og luft før de samles opp og akkumuleres i plante og dyrelivet i nordområdene. Dette dreier seg om hvordan næringsaktører over hele verden må ta ansvar for at  verdens aircondition anlegg ikke klapper sammen.

Ris og ros

– Å drive bærekraftig industri i Arktis vil være veldig vanskelig; jeg tenker da spesielt på oljeindustrien.  Ikke bare er konsekvensene av eventuelle ulykker ekstra store og kompliserte i Arktis, men det er ingen tvil om at betydelig deler av olje- og gassforekomstene må bli liggende i bakken – fordi klimaet simpelthen ikke tåler mer karbon i atmosfæren.

Samtidig roste Hauge arbeidet som har pågått de siste årene med å få fiskeressursene i Barentshavet forvaltet på en forsvarlig måte.

– Vi opplever rekordfangst av torsk i Barentshavet om dagen; man begynner å se resultatet av oppryddingen i tjuvfiske. Dette er et godt eksempel på at det går an å forvalte fiskeriressursene på en bærekraftig måte, sa Hauge.

Dagen derpå

Bellonalederen legger imidlertid ikke skjul på at han er sterkt bekymret for konsekvensene av klimaendringene i Arktis.

– De siste par årenes forskning på klimaendringene i nord viser at konsekvensene av global oppvarming går langt raskere og vil inntreffe med større kraft enn rapporten til FNs klimapanel forutså i 2007. Jeg tror verden vil få seg en real ”dagen derpå oppvåkning” når klimapanelet presenterer ny rapport i 2014, sa Hauge og fortsatte:

– Når oljeindustrien og politikere oppfatter det som positivt at isen i Arktis smelter fordi det gir anledning til å produsere mer fossil energi i de nye åpne områdene, eller fordi at det åpner for nye sjøruter, så vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte!

Hvordan bevare Arktis?

Publikum i salen lurte på hvordan man kunne få økt engasjement blant folk for å bevare Arktis, og Hauge svarte:

– Jeg tror ikke det er nok å vise bilder av isbjørner og annet arktisk dyreliv som lider fordi isen forsvinner.

– Det er gjennom å satse på fornybar energiproduksjon, som skaper arbeidsplasser og utvikling i de fattige landene, at denne kampen vinnes, mente Hauge.

Bellonalederen fulgte opp med å vise et eksempel på slik produksjon: Sahara Forest Project. Presentasjonen ble møtt med  svært positiv respons. 



Ingrid Kristensen

ingrid@bellona.no