Olje- og energidepartementet (OED) bryter klart med instruksen fra Statsministerens kontor (SMK) når det gjelder åpenhet og innsikt i forvaltningens arbeid med EØS-avtalen. Både i SMKs rundskriv av 31. oktober 2001, og Regjeringens europapolitiske plattform blir det understreket at informasjon om EØS-relevant lovgivning (dvs. EU-regelverk) skal i utgangspunktet være offentlig, og i størst mulig grad gjøres tilgjengelige for det sivile samfunn.

Rammenotater
Når det gjelder det såkalte Takdirektivet hvor alle EU-land skal sette tak på utslipp av svoveldioksid (SO₂), nitrogenoksider (NO_x), flyktige organiske forbindelser (VOC) og ammoniakk (NH₃), har OED simpelthen nektet å utgi informasjon om departementets holdning til innlemmelse av direktivet Norge, noe som er nedfelt i rammenotatet som følger hvert direktiv.

I rammenotatene må ansvarlig departement eller etat forklare hva EU-direktivet går ut på, hva som er gjeldene norsk regelverk på området, og hvilke endringer som må foretas i norsk lov for å tilfredsstille EUs nye krav.

Åpenhet og innsikt i forvaltningen
–Dessverre, men rammenotater er interne dokumenter i forvaltningen og ikke offentlige, var svaret Bellona fikk på henvendelse til Olje- og Energidepartementet.

Etter flere oppfølginger har departementet trenert saken – noe kanskje de har gode grunner da de hittil har satt en stopper for at direktivet skal taes inn i EØS-avtalen, og integreres i norsk lov. OED har imidlertid ikke noe valg. De har forsøkt seg på å holde andre EU-direktiver, eller deler av disse, utenfor EØS-avtalen tidligere uten å oppnå ett eneste unntak. EØS-avtalen forplikter oss nemlig til å implementere hvert eneste direktiv EU vedtar innenfor Det indre marked.

Offentlighetsloven § 5, 1. ledd åpner bl.a. for at dokumenter «som et forvaltningsorgan har utarbeidet for sin interne saksforberedelse KAN unntas fra offentlighet». Den alminnelige er at dette unntaket i all vesentlighet gjelder for dokumenter som er utarbeidet, og utelukkende benyttet innen vedkommende forvaltningsorgan. Tar man i betraktning det som sies i Samarbeidsregjeringens politiske manifest, Statskonsults håndbok i EØS-arbeide og brevet fra SMK, er det all grunn for OED til å praktisere mer offentlighet i denne saken.

Tapt slag for OED
Mens alle EU-land måtte lage handlingsplan for hvordan å oppnå sine utslippstak av de miljøskadelige stoffene innen oktober 2002, mener OED at Norge bør holdes utenfor.

Bellona sitter inne med informasjon som tilsier at dette er et tapt slag for OED. Direktivet omfatter nemlig stoffer som allerede er regulert i en rekke andre EU-direktiver – som allerede er integrert i EØS-avtalen, og dermed i norsk lov. Den eneste forskjellen er at dette direktivet setter konkrete utslippstak for hvert land.

Takdirektivet er nært knyttet til Luftkvaltitetsdirektivet (96/62/EC), bilolje-direktivet, VOC-utslippsdirektivet og deler av IPPC-direkivet – direktiver som uten unntak allerede er implementert i EØS-avtalen og gjennomført i norske forskrifter. Likeledes finnes det allerede presedens for begrensninger av utslipp som f.eks. i direktivet som regulerer utslipp fra store forbrenningsanlegg (88/609/EC) som setter tak og krav til reduksjon av NO_x-utslipp. Dette vet også Kommisjonen som har allerede begynt å legge politisk press på norske myndigheter.

Etter det Bellona forstår prøver OED å argumentere for at Norge er bundet av samme lovgivning via den såkalte Gøteborg-protokollen. Her har tydeligvis ikke OED forstått det sentrale i EUs rolle og funksjon. Rundt en tredjedel av EUs lovgivning har utspring fra internasjonale avtaler. Poenget med å gjøre disse til EU-direktiver er at medlemslandene i mye større grad blir forpliktet til å gjennomføre kravene nedsatt i avtalen. Det gir også Kommisjonen (ESA for Norges del) anledning til å påse at hvert land implementerer kravene på en hensiktsmessige måte.