— Det foreligger ingen avgjørelser om ratifisering av avtalen, bortsett fra at vi beveger oss mot ratifisering, sa Tsikhanov til pressen.

Dermed motsa han tidligere uttalelser fra president Putins økonomiske rådgiver, selv om han presiserte han «ikke kunne kommentere» disse. Tirsdag gikk Andrei Illarionov ut og sa at Russland ikke kunne ratifisere Kyoto-protokollen av hensyn til landets økonomiske vekst.

Bellona tror avtalen vil trå i kraft
— Vi håper og tror Kyoto-protokollen vil tre i kraft. Det blir viktig å jobbe videre med utviklingen av protokollen og dens bruk av mekanismer som Den grønne utviklingsmekanismen (Clean Development Mechanism, CDM) og Felles gjennomføring (Joint Implementation, JI) for å oppnå nødvendige utslippsreduksjoner, sier Camilla Haugsten, fagmedarbeider i Bellona.

I sommer vedtok EU et system for handel med utslippskvoter, og et forslag om å åpne dette markedet for utslippssertifikater oppnådd av selskaper internasjonalt under CDM og JI er nå til behandling. Dette betyr at andre land, som for eksempel Russland, kan dra nytte av EUs kvotehandelssystem,

I tillegg vil Kommisjonen i 2004 jobbe med kriterier for hvordan man kan oppnå utslippstillatelser som følge av CO₂-deponering. –Dette bør være av stor interesse for Russland siden det kan åpne opp for at man kan bruke CO₂ til meroljeutvinning samtidig som man oppnår utslippstilatelser, sier Haugsten.

Protokollen er per dags dato det eneste internasjonale initiativet til å begrense den globale oppvarmingen ved å redusere utslipp av klimagasser, og trenger Russlands ratifisering for å tre i kraft. Uttalelsen som kom i Moskva skapte sjokkbølger særlig i Milano, der FN nå avholder en stor klimakonferanse med delegater fra 180 land tilstede.

Forvirring
Reaksjonene og mediedekningen var preget av alt fra nekrologer over avtalen til håpserklæringer. FN var raskt ute og uttrykte tillit til at Russland likevel kom til å ratifisere avtalen. EU har vært en stor pådriver for protokollen, og en talskvinne for miljøkommissær Margot Wallström sa på tirsdag at Illarionovs standpunkt ikke var noe nytt. Han er kjent som en av Kremls største motstanderne av avtalen. I tillegg understreket flere miljøorganisasjoner at det ikke ville vært første gang hans kommentarer ikke stemmer overens med faktisk politikk.

New York Times var i en artikkel publisert onsdag mye mer pessimistisk, og underbygget sin analyse blant annet med at Illarionovs uttalelser ikke var blitt kommentert fra russisk hold, og at de ble formidlet gjennom det offisielle nyhetsbyrået. Dette kunne tyde på at Russlands offisielle holdning ikke avviker fra Illarionovs.

Selv om russiske myndigheter altså har motsagt Illarionovs tilsynelatende dødsstøt til avtalen, er New York Times’ argument alt annet enn irrelevant: det er oppsiktsvekkende at dette ikke ble gjort før 24 timer etter, med tanke på at Illarionovs avvisning av protokollen kom midt under FNs klimakonferanse. Alt tyder på at ingenting er blitt overlatt til tilfeldighetene.

Taktikkeri
The Economist fremla allerede før den russiske statssekretærens dementier en interessant analyse. Som Bellona web har skrevet tidligere, var Russland i utgangspunktet et av landene som så ut til å ville tjene på Kyoto. Protokollen pålegger industriland å redusere sine utslipp med fem prosent i forhold til 1990-nivå. Faktum er at Russland siden Sovjetunionens fall i 1991 har vært milevis unna så store utslipp, og dermed i henhold til handelssystemet kunne selge utslippskvoter til andre land for store penger.

Men da det ble klart at USA ikke kom til å ratifisere avtalen, forsvant også den antatt største etterspørselen for disse kvotene. Professor David G. Victor fra Stanford University sier til New York Times at utsiktene til Russland med ett ble forvandlet fra flere titalls milliarder dollar i fortjeneste over fem år, til kun titalls millioner.

Det kan derfor se ut som Russland satser på taktisk spill. The Economist mener russerne venter med å ratifisere protokollen til de får betydelige økonomiske løfter fra EU, i form av garantier om investeringer i Russland, bedre priser på russisk eksport og muligens grantier om at EU vil kjøpe opp utslippskvotene til Russland. Den britiske avisen har tidligere hevdet at Russland også kan komme til å bruke Kyoto-ratifisering som forhandlingsmiddel for å bli invitert inn i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Statssekretær Tsikhanov nærmest bekreftet disse antagelsene da han ble spurt om hva en endelig beslutning er avhengig av: — Dette avhenger av når Japan og EU vil begynne å snakke til oss på økonomisk språk, oppfordret han megetsigende til et samlet pressekorps.