I slutten av januar sendte Bellona et brev til Utenriksdepartementet og ba om en redegjørelse for rettsaktene som sakte men sikkert hoper seg opp. Bellona kjenner til minst tyve EU-direktiver bare på miljøsiden som ikke er implementert i norsk rett – flere av dem opptil fire år gamle.

–> Ingen redegjørelse
Utenriksdepartementets svar er, slik Bellona ser det, ikke en redegjørelse for hvordan man har tenkt å håndtere etterslepet. I steden blir det gitt en generell beskrivelse av status quo for de ulike direktivene – noe som jo var utgangspunktet for Bellonas brev.

–Dette er ikke en redegjørelse for hvordan UD har tenkt å ta ansvar for at implementeringen av direktiver drar ut i tid. Vi vet like lite om dette nå som tidligere, og det fremdeles svært uklart hva UD ser på som en akseptabel tidsramme for implementeringen av et direktiv, sier Camilla Haugsten, fagmedarbeider i Bellona, som forfattet brevet.

EØS-strukturen
Det er ikke bare når det gjelder etterslepet av rettsakter UD er lite konkrete. Bellona uttrykte i sitt brev bekymring for utviklingen vedrørende rasjonaliseringen av beslutningsmekanismene i EØS-strukturen. EØS-toppmøtet, hvor EFTA-landenes statsministre møter formannen i Det europeiske råd, presidenten i Kommisjonen og Ministerrådets generalsekretær blir stadig mindre prioritert fra EUs side. Den politiske dialogen på toppnivå har heller ikke vært den tetteste på mange år, og også andre arenaer for kommunikasjon mellom EU og EØS har etterhvert smuldret bort og får stadig mindre innflytelse. Informasjonsflyten ut fra den eksisterende kontakten er vanskelig å få tilgang på, og Bellona ønsker å få referatene fra EFTAs arbeidsgrupper, underkomitéer og faste komité, samt EØS-komitéen og dens underkomitéer. Ønsket om slik informasjon er ikke kommentert i svarbrevet fra UD.

Ingenting om rammenotater
Gjentatte ganger har Bellona etterlyst innsyn i rammenotater, og gjorde det også i dette brevet. I rammenotatene må ansvarlig departement eller etat forklare hva EU-direktivet går ut på, hva som er gjeldene norsk regelverk på området, og hvilke endringer som må foretas i norsk lov for å tilfredsstille EUs nye krav. Departementene har i dag ulik praksis på dette området.

Våren 2003 prøvde Bellona gjentatte ganger å få innsyn i rammenotatet til implementeringen av Takdirektivet hvor alle EU-land skal sette tak på utslipp av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NO_x), flyktige organiske forbindelser (VOC) og ammoniakk (NH3). Svaret man da ble møtt med av Olje- og Energidepartementet var at – Dessverre, men rammenotater er interne dokumenter i forvaltningen og ikke offentlige.

— Basert på tidligere erfaringer var det ikke uventet, men likefullt skuffende, at UD ikke en gang nevner ordet rammenotat i sitt svarbrev, til tross om at vi eksplisitt etterlyste innsyn i disse, sier Haugsten.

Som eksempel på EU og EØS-informasjon viser Utenriksdepartementet til den dialog de har med organisasjonene gjennom NGO-forum. Bellona deltar på dette og synes forsåvidt dette er et bra tiltak, men det kan på ingen måte regnes som kompensasjon for saklig informasjon om de enkelte rettsaktene, produsert og vedtatt i Brussel. Publisering av rammenotatene vil oppfordre til innspill og diskusjon enkelte politikkområder, og kan f.eks. baseres på høringsutkast etter første lesning i Europaparlamentet eller Kommisjonens forslag. Norske myndigheter har god tid til både skrive og publisere rammenotatene foruten å avholde NGO-forum på enkelte politikkområder. Normalt tar det Europaparlamentet og Ministerrådet mellom 18-36 måneder å vedta ny lovgivning. Før beslutningsprosessen begynner har Kommisjonen gjerne jobbet med saken i et par år.

— NGO-forumet er et bra tiltak men kompenserer ikke for andre informasjonstiltak og tilgang på informasjon som f.eks. rammenotater som vi etterlyste i vårt brev, sier Haugsten.