I alle de nye EU-landene har majoriteten av befolkningen vært positive til sitt lands medlemskap. I alt åtte av dem er tidligere ”Jernteppe-stater”: Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Polen, Estland, Latvia og Litauen. I tillegg er også Malta og (halve) Kypros innlemmet i det gode selskap.

Innbyggerantallet i EU er etter denne utvidelsen på 450 millioner mennesker – noe som er hele 160 millioner flere innbyggere enn USA – bare Kina og India har høyere folketall. EU har også tyve offisielle språk, som det vil koste en milliard euro å opprettholde.

Følger EUs miljølovgivning
Når det gjelder miljøspørsmålene, hevdes det fra EU-hold at nesten 100 % av EUs gjeldende miljølovgivning allerede er omsatt til nasjonal lovgivning i de nye medlemslandene. Alle landene er stort sett i rute når det gjelder gjennomføring av regelverket på områder som luftkvalitet, avfallshåndtering, kjemikalier, vannkvalitet, støy, atomsikkerhet og strålingsbeskyttelse.

Men ikke alt er rosenrødt. Det var i april fremdeles huller i lovgivningen på områder som naturvern, avfall og industriforurensning, men alt skulle etter avtalen være på plass innen tilslutningsdagen. I tillegg kommer problemer miljømyndighetene har med å få tilstrekkelige bevilgninger og personale, og ikke minst en vedvarende mangel på koordinasjon mellom de forskjellige politiske sektorer. Dette har vært irriterende snubletråder på veien som har hindret de nødvendige fremskrittene.

Utvidet frist
De nye medlemslandene skal også innfri de sekundære forpliktelser som en følge av at noen direktiver trår i kraft på tiltredelsesdatoen. For eksempel inkluderer dette innfrielse av IPPC-tillatelser (integrert forebyggelse og bekjempelse av forurensning) for eksisterende anlegg, som skal være klare innen oktober 2007. Forpliktelsene innebærer også å gjennomføre handlingsplaner for å redusere vannforurensning fra nitrater og farlig avfall. For at de nye landene skulle få tilstrekkelig med tid i forhold til å oppfylle bestemte EU-krav, har de fått utvidet fristen for å innføre særordninger innen miljø; særlig på områdene vann, avfall og industriforurensning. Omkostningene ved å komme i overensstemmelse med EF-regelverket bare på miljøsektoren, anslås å beløpe seg til 50-80 milliarder euro for de ti nye landene. De nye landene må i tillegg regne med å bruke 2-3 % av BNP på miljøet for å kunne oppfylle alle krav som er blitt stilt.

Majoriteten av de nye medlemslandene allokerer nå i økende grad menneskelige ressurser for å iverksette den nye miljølovgivningen. Som et resultat av dette er det gjort betydelige forbedringer innen mijløvern av alle landene. Spesielt på områder som luft- og vannforurensning har utslippsreduksjonene vært betydelige.

Økt transportbehov
Det forventes at de nye landene vil oppnå en viss økonomisk vekst som følge av deres inntreden i EU. Dette vil igjen føre til økt behov for transport og elektrisitet, noe som bl. a. vil bidra til økt utslipp av klimagasser. Transport av gods med jernbane avtar, strekninger med motorvei har steget med 62 %, og bilparken har økt med 73 %. Dette er bekymringsfullt, og EU mener at deres finansielle støtte til miljø først og fremst bør gå til bærekraftige transportprosjekter. I og med de nye medlemslandenes svært forskjellige fortid mht. bl.a. forurensning, økonomisk situasjon og høy biodiversitet, er det sannsynlig å anta at de ser miljøproblemene på en litt annen måte enn de ”gamle” medlemslandene.

Litt vel optimistisk
Fagmedarbeider i Bellona, Camilla Haugsten, sier imidlertid til Bellona Web at hun er redd denne fremstillingen er litt vel rosenrød.

– Jeg tror det vil bli til dels ganske store utfordringer for de nye landene med å etterleve regelverket, og det kan også stilles spørsmålstegn ved hvordan utviklingen av miljølovgivningen vil bli videre i det ”samlede” Europa, sier Haugsten.

Økonomisk gap
Det er antatt at den økonomiske ulikheten vil bli det heteste spørsmålet mellom de gamle og nye EU-landene. Tall fra 2002 viser at mens brutto nasjonalprodukt for alle de tidligere 15 EU-landene var på 9000 milliarder euro, var tallene for de 10 søkerlandene bare 500 milliarder euro. Dette økonomiske gapet vil ventelig være årsak til en god del spenninger statene imellom. Et av nøkkelaspektene ved den økonomiske integrasjonen, det frie arbeidsmarkedet, vil bli forsinket. Nesten alle de ”gamle” EU-landene har innført en eller annen form for restriksjoner i forhold til arbeidsmarkedet, og det forventes at enkelte av de nye medlemslandene vil innføre tilsvarende restriksjoner.

Utfordringer for Norge
Den nye utvidelsen får også konsekvenser for Norge. En utvidelse av det indre marked vil gi tettere samarbeid mellom de nye landene og Norge på de områdene som dekkes av EØS-avtale. Dette gir igjen et større indre marked og nye muligheter, men også større konkurranse. Per i dag utgjør vår handel med disse landene ca. to prosent av vår utenrikshandel.

Utvidelsen av EØS betyr også nye utfordringer for Norge. Det er ventet at beslutningstakerne innen det utvidete EU vil rette fokus mot øst og sør, noe som fører til nedprioritering av Norge og EØS når avgjørelser skal tas. Siden Norge ikke deltar i disse beslutningsprosessene, innebærer EØS-utvidelsen at det er svært viktig at Norge styrker samarbeidet med hvert enkelt EU-land. Det er viktig for Norge at de nye landene får kjennskap til EØS-samarbeidet og norske interesser, rettigheter og vurderinger.

Utvidelsen betyr at Norges økonomiske bidrag har økt til ca. to milliarder hvert år til de fattigste EU-landene, først og fremst til nye EU-land.

Også de ”gamle” landene sliter
I følge BBC Online ligger de aller fleste EU-landene per i dag et stykke etter skjema i forhold til å nå målet om å oppnå utslippsreduksjoner som tilsvarer utslipp på 8% under 1990 nivå, i løpet av perioden 2008-2012.

Den siste måneden har EU-landenes regjeringer rapportert til Europakommisjonen hvordan de planlegger å fordele utslippstillatelser for den første perioden av avtalen fra 2005 til 2007. Men isteden for å begrense utslippene, viser det seg at de kommer til å tillate ”business as usual” i beste fall, og i mange tilfeller er det plass til store økninger i utslippene.