Resolusjonen foreslår en rekke prioriteringer for EU-forhandlerne ved de internasjonale klimaforhandlingene i Montreal senere denne måneden. En foreslått endring om å kreve både et formelt mandat og et tidsskjema for fremtidige klimaforhandlinger ble derimot nedstemt i Parlamentet.

Den første forpliktende Kyoto-perioden går ut i 2012. EU har derfor allerede satt i gang diskusjoner rundt sin langsiktige strategi for å bekjempe global oppvarming. Reduksjon av klimagasser fra transport og fortsatt bruk av markedsbaserte mekanismer er blant hovedelementene i den foreslåtte strategien. Men den største utfordringen blir likevel å inkludere alle verdens store forurensere i en forpliktende kutt-plan.

Fokus på viktige elementer
EU-kommisjonen foreslo i februar 2005 en strategi for EUs fremtidige klimapolitikk etter 2012, under navnet Winning the battle against climate change. Den foreslo å fokusere på en del viktige elementer: Overtale alle de store forurenserne i verden, inkludert USA og raskt voksende økonomier som Kina og India, til å forplikte seg til en bindende plan. Man vil inkludere flere områder, som for eksempel transport, samt ta hånd om snauhogsten som i noen regioner øker den globale oppvarmingen. Man går inn for å fremme klimavennlig teknologi, og vil naturligvis også satse videre på markedsbaserte virkemidler som EUs kvotehandel.

I strategidokumentet fremheves det at EUs fremste prioritet er å leve opp til Kyoto-avtalen. Mange av medlemsstatene ligger langt etter skjema når det gjelder utslippskutt, og mesteparten av de kuttene som er foretatt skyldes først og fremst at gamle og ineffektive anlegg er blitt stengt, spesielt i Tyskland og Strobritannia.

Omforme debatten
Videre pekes det på at mange fremfor alt ser klimapolitikken som et kostnadsspørsmål og en hemsko når det gjelder økonomisk vekst. Sett i lys av dette, vil diskusjonen om Post-Kyoto bli ekstremt vanskelig. Dette lyder muligens en smule naivt, skriver EU-kommisjonen, men det burde være mulig å omforme debatten om global oppvarming og på den måten se den mer som en mulighet for Europa i stedet for et problem.

Et av de opprinnelige forslagene i EU-parlamentets resolusjon gikk ut på at man skulle ha som mål å redusere utslippene av klimagasser med 30 prosent innen 2020. I stedet støttet både EU-regjeringer og EU-parlamentets egen miljøkomité et mer vagt utslippskutt på 15-30 prosent i alle industrialiserte land.