Diana Wallis innledet med å snakke om viktigheten av at EU sitter i førersetet når det gjelder de globale
klimaendringene, og om de allerede merkbare klimaendringene i Arktis. Hun påpekte at selv om ingen av de løsninger man kan se for seg er problemfrie, gir fangst og lagring av CO₂ store muligheter for reduserte CO₂-utslipp til atmosfæren.

Duger til storskalareduksjon av CO2
Etter å ha listet opp de forskjellige lagringsmulighetene, samt presentert allerede eksisterende demonstrasjonsprosjekt, understreket John Gale fra IEAs (International Energy Agency) Greeenhouse R&D-program at CCS duger til storskalareduksjon av CO2-utslipp over de neste 20-50 år.

Bellona-sjef Frederic Hauge fremhevet at alle tilgjengelige løsninger for å dempe klimaendringene må gjennomføres, tatt i betraktning de katastrofale konsekvensene av global oppvarming. Utvikling av fornybar energi er en viktig del av løsningen, men på nåværende tidspunkt ligger vanskeligheten i å produsere nok energi fra fornybare kilder til å dekke etterspørselen. Han sa videre at siden injisering av CO₂ til olje- og gassreservoarer fører til økt utvinning, vil den nødvendige infrastrukturen som ikke allerede er på plass være selvfinansierende.

Lav risiko for lekkasje
Mange av de tilstedeværende var svært opptatt av sikkerheten ved CCS. Nick Riley fra UK Geological Survey gjorde et poeng av at ”mens vi utsetter utviklingen av CCS på bakgrunn av den svært lave risikoen for lekkasje fra geologisk lagring, fortsetter vi å sende ut 100 % av CO₂-utslippene fra fossile brenselskilder opp i luften. Det som er utrygt er å unnlate å ta fatt i disse utslippene raskt og effektivt”.

Geologen la til at CO₂-utslippene, i tillegg til å bidra til klimaendringene, også bidrar til å forsure verdenshavene. Dette vil igjen høyst sannsynlig resultere i at økosystemene i havet kollapser.

Enormt teknisk lagringspotensiale
Bellonas Marius Holm presenterte en case-studie for kick-starting av CCS i Europa. Han understreket at storskala-CCS neppe vil utvikles i Europa dersom det blir overlatt til markedskreftene alene. Det finnes for tiden vilje til å betale for CO₂ i Nordsjøen. Dessuten er det et stort teknisk lagringspotensiale i akviferene på norsk sokkel. Imidlertid eksisterer det barrierer, både økonomiske og legale, og mangelen på en CO₂-verdikjede er til hinder for utviklingen av kommersielle prosjekter. Holm informerte dessuten EUs beslutningstagere om nødvendigheten av at potensielle investorer i teknologien ser hvilke muligheter for fortjeneste som ligger i CCS.

Les presentasjonene ved å klikke på linkene til høyre på siden.