Nyheter

Nytt våpen i klimaforhandlingene

(Foto: Anne Karin Sather/Bellona)

Publiseringsdato: 3. oktober, 2007

Skrevet av: Anne Karin Sæther

CO2-håndtering ble ikke inkludert i dagens Kyoto-avtale. Når forhandlingene om en ny avtale starter på Bali i desember, må CO2-håndtering spille en viktig rolle. Det var et av Frederic Hauges viktigste budskap under dagens generalforsamling for Den europeiske teknologiplattformen for CO2-håndtering.

Generalforsamlingen for Den europeiske teknologiplattformen for CO2-håndtering (ZEP) arrangeres i Paris i dag, og samler rundt 300 personer fra europeisk forskning, næringsliv, politikk og miljøbevegelse.

Bellona-leder Frederic Hauge, som er viseformann i ZEP, er en av hovedtalerne. Han startet sitt foredrag med å vise til at klimaendringene er langt mer dramatiske enn man regnet med under forrige års generalforsamling.

Selv årets rapporter fra FNs klimapanel er utdatert. En oppvarming på gjennomsnittlig to grader er uunngåelig, og utviklingen er i stor grad selvforsterkende: Jo mer snø som smelter, jo mindre sol reflekteres tilbake – og dermed smelter snøen raskere. Og etter hvert som permafrosten tiner frigjøres klimagassen metan, som bidrar til ytterligere oppvarming.

Kan fjerne 1/3

Hauge la vekt på at energieffektivisering og fornybar energi er de helt sentrale virkemidlene i kampen mot klimaendringene, men at disse to virkemidlene dessverre ikke er tilstrekkelig. Mer enn 80 prosent av dagens energi kommer fra olje, gass og kull, og det vil ta mange år før verden vil ha klart å legge om til fornybar energi. Dessuten må vi ha energi for å lage alle vindmøllene og solcellepanelene vi trenger, og det finnes ikke nok fornybar energi til denne produksjonen.

Gjennom fangst og lagring av CO2-håndtering fra store utslippskilder kan vi på verdensbasis fjerne så mye som 33 prosent av av CO2-utslippene i 2050, sammenlignet med dagens utslipp. For EU er potensialet å fjerne halvparten av utslippene. Dette viser beregninger som dr. Aage Stangeland i Bellona har gjennomført, og som ZEP nå bygger på i sitt arbeid.

– Dette er et helt enormt potensial, og det finnes ingen vei utenom. Disse mulighetene var ikke like godt kjent for fem år siden, men når FNs klimaforhandlinger starter på Bali må CO2-håndtering spille en viktig rolle, sa Hauge i sitt foredrag.

Flaggskip

Det såkalte Flaggskip-programmet ZEP nå jobber med har som mål å etablere 10-12 demonstrasjonsprosjekt i Europa innen 2015. Bellonas Hauge tror Flaggskip-programmet vil sette fart i det internasjonale arbeidet med CO2-håndtering og skape en optimisme foran klimaforhandlingene.

Formann i ZEP, professor Kurt Häge, sa i sin tale at Flaggskip-programmet vil gi Europa en ledende rolle i CO2-håndtering, og sørge for en viktig erfaring andre deler av verden vil nyte godt av.

– Ved hjelp av Flaggskip-programmet vil vi sørge for at CO2-håndtering er kommersielt levedyktig fra 2020 av, sa Häge.

ZEPs mål er at alle fossilt fyrte kraftverk i Europa – både nye og eksisterende – skal ha et renseanlegg fra 2020.

Alle må betale

Enigheten er stor blant deltakerne på generalforsamlingen om at det haster å få etablert CO2-håndtering i Europa og resten. Deltakerne snakker imidlertid ikke i like stor grad med én stemme når det gjelder hvem som skal ta det økonomiske ansvaret.

ZEP-formann Häge gjorde det imidlertid klart at både EU og de enkelte statene – i tillegg til industrien selv – må bidra med finansieringen.

Finansiering av fangstanlegg, transport og lagring av CO2 er en av de viktigste utfordringene for CO2-håndtering i tida framover. ZEP, EU-institusjoner og andre aktører jobber også med å avklare lover og nødvendige rammeverk for CO2-håndtering.

Mongstad

Liv-Monica Stubholt, som nylig ble Åslaug Hagas statssekretær i Olje- og energidepartementet, holdt også en kort presentasjon under generalforsamlingen. Hun la vekt på å vise til den norske erfaringen på Sleipner og satsningen på Kårstø og Mongstad.

– Etter det jeg vet er Mongstad det første prosjektet der en regjering samarbeider med en aktør fra næringslivet på et så tidlig stadium som vi gjør, sa Stubholt.

Kommisjonen

Innen utgangen av året vil Europakommisjonen legge fram to hvitbøker om CO2-håndtering som skal konkretisere EUs politikk på området. I år og i 2008 vil Kommisjonens oppmerksomhet være rettet mot å avklare spørsmål rundt lovgivning og finansiering, derunder regler for statlig økonomisk støtte til CO2-håndtering.

– Kommisjonen vil fortsette det gode samarbeidet med Den europeiske teknologiplattformen for CO2-håndtering, og vi håper dere kan snakke med én stemme, sa Jan Panek fra Generaldirektoratet for transport og energi.

Han oppfordret industrien til å forplikte seg til å satse også egne ressurser på CO2-håndtering.

Bellona i ZEP

Bellona har deltatt i Den europeiske teknologiplattformen for CO2-håndtering (ZEP) siden den ble opprettet av Europakommisjonen i 2005, og har i dag fire representanter i denne teknologiplattformen. Ved siden av Frederic Hauge deltar Paal Frisvold, Aage Stangeland og Beate Kristiansen fra Bellona.

Frisvold jobber i stor grad med spørsmål knyttet til finansiering og lovregulering, mens Frederic Hauge og Aage Stangeland jobber med utvelgelsesprosessen for Flaggskip-programmet. Stangeland jobber også med teknologiske spørsmål. Beate Kristiansen deltar i ledelsen av arbeidet med å informere offentligheten om CO2-håndtering.