Bellona arrangerte i dag seminaret ”EUs klimapakke: Hva betyr den for Norge”, for drøyt hundre deltakere. (Alle presentasjonene vil bli lagt ut i en egen web-sak).

Blant foredragsholderne var rådgiver i Bellona, Ane T. Brunvoll, og hun la vekt på at EU skaper muligheter for eksport av fornybar energi fra Norge.

Offshore vind

EU har satt seg som mål å øke andelen fornybar energi til 20 prosent innen 2020, og det nye fornybar-direktivet setter juridisk bindende krav til hva hvert enkelt land må bidra med.

Alle land i EU har imidlertid ikke like store muligheter til å produsere fornybar energi selv. Det åpner for en storstilt eksport av fornybar kraft fra Norge til kontinentet.

– Direktivet kan være en utløsende faktor for offshore vindmøller i Norge, og potensialet for offshore vind er gigantisk! Ifølge Enova kan vi få 14.000 terrawatt-timer fra vind på norsk sokkel, sier Brunvoll.

Til sammenligning bidrar den totale eksporten av olje og gass fra norsk sokkel med 2.300 terrawatt-timer (TWh), og den årlige produksjonen av vannkraft i Norge er rundt 120 TWh.

Krever en innsats

Brunvoll understreker at Norge må gjøre en innsats for å fremme fornybar energi i Europa og utnytte de mulighetene fornybar-direktivet gir.

– Først og fremst bør Norge så snart som mulig gå ut og si at vi vil legge oss på samme nivå som andre OECD-land i EU. Det vil si at veksten i ny fornybar energi i Norge må være mellom 10 og 12 prosent innen 2020.

– Vi må signalisere at vi setter oss minst like ambisiøse mål som Norge, og vi må implementere fornybardirektivet så fort som mulig, legger hun til.

Handel med garantier

Spesielt viktig for Norge bør det være å delta i det europeiske arbeidet med en ordning for handel med opprinnelsesgarantier. En opprinnelsesgaranti er et dokument som beviser at en gitt mengde energi er produsert fra fornybare kilder.

– Hvis regjeringen viser at Norge er villige til å forplikte oss til ambisiøse mål, er mulighetene større for at vi kan være med på utformingen av opprinnelsesgarantier, sier Brunvoll.

Uansett vil man kun land som har implementert fornybar-direktivet kunne handle med hverandre. Det betyr for eksempel at Norge må implementere fornybar-direktivet for å kunne inngå en ordning om grønne sertifikater med Sverige.

Photo: (Foto: Anne Karin Sæther/Bellona)

Rådgiver Eivind Hoff fra Bellonas kontor i Brussel, Bellona Europa, informerte dagens seminardeltakere om den pågående prosessen i EU etter at Kommisjonen la fram klimapakken i januar.

– Nå starter diskusjonene i Parlamentet og i Rådet, og målet er enighet innen nyttår allerede, sa han.

Når direktivet er vedtatt skal det være juridisk bindende. Det innebærer at Kommisjonen kan stevne medlemsland for domstolen dersom de ikke oppnår sin målsetning for 2020. Ettersom direktivet vil gjelde også for EØS-landet Norge, kan Norge trekkes inn til Eftadomstolen.

Må bane vei

Bellonas Brunvoll er opptatt av at Norge gjør en innsats for å fremme mulighetene for handel med opprinnelsesgarantier i Europa.

– Vi må sørge for ordninger som gjør det enkelt for EU-land å kjøpe fornybar energi fra Norge. Det ligger jo an til at landene kan straffe dersom de ikke oppnår egne målsetninger om fornybar energiproduksjon, og da er det mindre sannsynlig at de vil kjøpe det andre produserer, sier hun.

– Derfor er det viktig at det banes vei for handel med opprinnelsesgarantier i Europa.