Arbeidsforholdene har endret seg radikalt siden Bellona fikk eget kontor i Murmansk i 1994. Spørsmålet er om Putin slutter å stramme grepet om sivilsamfunnet.

Vår første aksjon i Russland skjedde helt tilbake i 1990. Bellona møtte da sovjet-Russlands i dets siste dager. Landet var på vei fra utstrakt statlig kontroll til noe mer åpenhet. Områdene ved Novaja Semlja ble brukt til å prøvesprenge atombomber. I protest la Bellona seg med M/S Genius som levende skjold. Det endte med arrestasjon, men kun én sprengning ble foretatt der etter dette.

Selv om innsynet økte etter unionsoppløsningen i 1991, var det krevende å få alle miljøsyndene fram i lyset. Et av Bellonas første bidrag var å avdekke forholdene i det som viste seg å være verdens mest radioaktivt forurensede område: Omgivelsene til reprosesseringsanlegget Mayak i Sibir.

Dette ble fulgt opp da vi i 1994 avdekket alvorlige forhold ved atomavfallslageret i Andreevabukta. På den bakgrunn pågår nå en internasjonalt finansiert opprydning.

6. februar 1996 ble Bellonas Aleksandr Nikitin arrestert av sikkerhetspolitiet FSB. Siktelsen for høyforræderi kunne gi dødsdom. Det ble starten på en nesten fem år lang prosess som viste at FSB, et gufs fra sovjettida, fremdeles hadde innflytelse. Vladimir Putin var for øvrig FSB-sjef i 1998-1999.

Heldigvis var motkreftene – viktigst var et relativt lite korrupt rettsvesen – sterkest. I år 2000 ble Nikitin endelig frikjent i russisk høyesterett.

Siden den gang har Bellonas aktivitet i Russland blitt langt mer etablert, og våre kontorer i Murmansk og St. Petersburg er selvgående vaktbikkjer med stor og anerkjent miljøekspertise.

Men deres arbeidsforhold er ikke lenger de samme. Den viktigste faktoren er Vladimir Putins inntreden på toppen av russisk politikk. I dag, mens Putin viser muskler på Krim, må vi spørre: Hvordan vil framtida bli for russisk miljøbevegelse?

Skal vi dømme etter utviklingen de siste ti årene, vil forholdene forverres.

Putins innstramming overfor sivilsamfunnet inkluderer ikke bare NGO-lovene, som krever at alle politiske NGO-er som får støtte vestfra registrerer seg som ”utenlandske agenter”, men også selektiv bruk av lover.

Putins har nå vært Russlands mektigste i godt over et tiår. Kanskje kan han bli oppfattet som like uunnværlig som Leonid Bresjnev i sin tid ble: Russiske tenåringer har knapt nok opplevd annet enn Putin som landets sterke mann. Når det skjer i et samfunn med sterk informasjonskontroll – Russlands svar på Dagsrevyen er for en stor del en beretning om hva presidenten har gjort de siste 24 timene – gir det ham en eksepsjonell posisjon. Utsiktene til at framtidige generasjoner skal protestere, er ikke gode.

Vår kollega Aleksandr Nikitin er overbevist om at dersom han hadde blitt arrestert i dag, ville han blitt dømt til en langvarig fengselsstraff. Rettsvesenet spiller på lag med makta i staten nå.

Sotsji innebar heller ikke noe tøvær for sivilsamfunnet. Putin ga riktignok amnesti til blant andre Pussy Riot like før OL. Men dette var kun en kortvarig sjarmoffensiv: Før og under lekene ble en rekke aktivister arrestert og forhindret i å kritisere OL-prosjektet.

Samtidig: Bildet er ikke bare dystert. Aleksandr Nikitin er i dag en viktig rådgiver for russiske myndigheter i spørsmålet om lagre for radioaktivt avfall. Denne uken arrangerer Bellona, i et unikt samarbeid med russiske atommyndigheter, et seminar i Murmansk om atomutfordringene i regionen.

Sannsynligvis ser også russiske myndigheter nytten av at sivilsamfunnet skaper oppmerksomhet om alvorlige miljøproblemer når det gir vestlig finansiering av oppryddingen.

Dermed er det fristende å konkludere med at det faktisk finnes rom for organisasjoner i Putins Russland. De må bare kjenne sin plass, og ikke utgjøre en trussel mot hans prosjekt. Når det fort betyr innordning og servilitet, er det lite tilfredsstillende. Spådommen blir derfor at Bellonas neste 20 år i Russland byr på mange harde fighter mot korrupte politikere.

Nils Bøhmer, daglig leder og atomfysiker i Bellona

Frederic Hauge, stifter og faglig leder, Bellona
Denne kronikken sto på trykk i VG 21. mars 2014.