I en pressemelding sier Europakommisjonen at forslagene den har lagt fram i dag, onsdag, er omfattende og ambisiøse, og at forslagene kan bidra til å stoppe temperaturøkningen på 2 grader.

Leder av Bellonas kontor i Brussel, Eivind Hoff, mener at forslaget neppe er godt nok til å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. Men det positive med forslaget er ifølge ham at det nå kommer noen konkrete tall på bordet som drar forhandlingene før København videre.

– Dette er bra for prosessen. EU må kjøre på sammen med USA nå framover. Kommisjonen foreslår for eksempel at rike land gradvis må bidra med større og større summer årlig til klimakutt – opp mot totalt 30 milliarder euro årlig i 2020, sier Hoff.

Kan bli vedtatt i mars

Kommisjonen anslår at totalt 175 milliarder euro må brukes årlig til klimatiltak.

– Denne summen er imidlertid mye lavere enn det andre aktører foreslår. Tidligere denne uka la McKinsey fram en rapport som sa at det trengs 200-300 milliarder euro årlig, og klimaøkonomen Nicholas Stern mener det vil koste enda mer, sier Hoff.

Europakommisjonens forslag skal behandles av alle medlemslandene i EU i mars, og hvis forslaget blir godtatt, vil det utgjøre EUs forhandlingsposisjon foran klimatoppmøtet i København i desember, der en ny internasjonal klimaavtale etter planen skal inngås.

Bør kutte enda mer

I forslaget fra Kommisjonen heter det at EU vil kutte utslippene med klimagasser med 30 prosent av 1990-nivået frem til 2020, hvis USA og andre også forplikter seg. Dette er imidlertid allerede godt kjent, og en del av EUs klimapolitikk.

– Denne meldingen endrer heller ikke ved den nylig vedtatte EU-lovgivningen på klima og energi som ble vedtatt før jul, så det meste av innholdet kunne man gjettet seg til på forhånd, sier Hoff.

– Dessverre har EU fremdeles til hensikt å delvis kjøpe seg ut av løftene sine ved å kjøpe CDM-kvoter i u-land. EU burde kutte minimum 30 prosent hjemme, sier han.

Mer til u-land og forskning

I sin melding, kalt Copenhagen Communication, foreslår Kommisjonen å firedoble ressursene til forskning i EU innen klimateknologi og effektiv tilpasning til klimaendringer.

Kommisjonen foreslår også at rike land må legge opptil 30 milliarder euro på bordet hvert år rundt 2020, for klimatiltak i u-land, utover pengene som allerede går til kvotekjøp (CDM-prosjekter). Kommisjonen ønsker for øvrig å stramme inn på CDM-reglene.

Samtidig ønsker Kommisjonen at u-land skal forplikte seg til tiltak for å kutte egne klimagass utslipp med mellom 15 og 30 prosent sammenlignet med hva de ellers ville gjort (”business as usual” eller ”referansebanen) fram til 2020. Hvis utslippene ikke faktisk kuttes i forhold til referansebanen, må en FN-prosess til for å sette nasjonale ambisjonsmål for u-land.

– Dette kan være et bra forslag, men det etterlater mange spørsmål. Hvordan skal vi for eksempel klare å regne ut hvor mye CO₂ et u-land teoretisk sett kunne kommet til å slippe ut i årene som kommer?

Et felles kvotemarked

Europakommisjonen foreslår et transatlantisk kvotemarked, der både EU og USA deltar. Det er et mål å knytte sammen alle kvotesystemene i OECD-land de nærmeste årene. Norge har allerede knyttet seg til EUs kvotehandelssystem.

Europakommisjonen har for øvrig tatt med et av Norges forslag til finansiering av klimatiltak i u-land med i sin ferske melding. En liten andel av rike lands kvoter kan holdes tilbake og auksjoneres ut til inntekt for tiltak i u-land.

Et annet konkret forslag til finansiering av tiltak i fattige land er å sette et bestemt beløp som hvert enkelt rikt land skal bidra med. Kommisjonen foreslår ulike faktorer for å regne ut hvor mye hvert land skal bidra med.

– Så totalt sett er det en del ideer det er verdt å utvikle videre her, men det er viktig å understreke at meldingen ikke inneholder noen konkrete lovforslag. Uansett er dette et viktig bidrag i prosessen frem mot klimamøtet i København og forhandlingene med USA, sier Hoff.