Under dagens pressekonferanse om FNs klimapanels synteserapport fikk miljø- og utviklingsminister Erik Solheim et spørsmål også miljøorganisasjoner ofte får: Hva må enkeltpersoner gjøre for å bremse den globale oppvarmingen?

Solheim svarte at han ikke ønsket å se klimautfordringene som et individuelt, moralsk problem. Han mener det først og fremst er politikernes store ansvar å løse klimaproblemene.

– Vi politikere må sette i gang tiltak for for eksempel en raskere overgang til hybridbiler eller en bedre kollektivtrafikk. Å løpe rundt i distrikts-Norge og be folk kjøre mindre bil uten å tilby et alternativ, det tror jeg ikke på!

Presse politikerne

Solheim mener at det viktigste vanlige nordmenn kan gjøre er å presse politikerne til å gjøre klimajobben sin skikkelig.

– Det er selvfølgelig fint om folk kan presse for eksempel bilprodusenter eller flyindustrien til å bli mer miljøvennlige, men miljøutfordringene er ikke et individual-moralistisk problem som handler om tax free’n på Gardermoen! Vi trenger samfunnsmessige endringer.

Han sammenlignet klimaet med utdanning: Skal utdanningen i Norge være avhengig av at alle lærere og elever bare tar seg ordentlig sammen og gjør en bedre jobb?

– Vi tenker jo ikke slik om utdanning. Utdanning er et spørsmål om hva slags skoler vi skal ha, lærerutdanning og slike ting – om utdanningspolitikk, sa Solheim.

Tar ansvar

Bellona-leder Frederic Hauge setter stor pris på den klare holdningen til ledelsen i Miljøverndepartementet.

– Solheim signaliserer at her må det store, industrielle løsninger til – og det er akkurat dét Bellona har stått for hele tiden. Nå har vi et felles grunnlag, sier han og legger til:

– Vi skal ikke undervurdere viktigheten av innsatsen til hver enkelt, men det viktigste som kan skje er at det politiske systemet legger til rette for gode løsninger.

Hauge mener det har handlet om politisk ansvarsfraskrivelse hos mange av dem som tidligere har pekt på individets ansvar i klimakampen.

– Men nå tar Solheim det politiske ansvaret. Han må vise at politikerne kan benytte markedsmekanismene og sørge for industrielle løsninger.

60 prosent av utslippene

Også lederen ved Cicero senter for klimaforskning, Pål Presterud, er glad for uttalelsene fra Solheim.

– Dette er veldig i tråd med det forskningen. Selvfølgelig er det slik at det går bra hvis alle gjør akkurat det de skal, men det vil ikke skje. Så hovedbudskapet fra forskningen er at vi allerede har mye av teknologien vi trenger og at dette kan løses, men at det er en politisk utfordring, sier Presterud.

Det er de store industrielle kildene som slipper ut mest CO₂ i verden. Blant de 8.000 virkelig store punktutslippene i verden finnes for eksempel kullkraftverk og raffinerier, og disse 8.000 utslippskildene står for hele 60 prosent av de totale CO₂-utslippene.