Klimameldingen skulle opprinnelig komme i 2010, men ble utsatt til 2011 og kommer ifølge TU nå først en gang ”tidlig i 2012”.  Klimameldingen skal beskrive hvordan Norge skal kutte 20 prosent av sine klimagassutslipp innen 2020.

– Utsettelsen er tragisk for klimaarbeidet, og vitner om at ikke regjeringen forstår hvor mye det faktisk haster med å få på plass klimatiltak, sier Frederic Hauge.

Solheim uten makt

Årsaken til utsettelsen skal være at jobben viste seg å være mer ”komplisert” enn tidligere antatt, men miljøvernminister Solheim peker også på harde fronter internt i regjeringen.

– Solheim innrømmer dermed at han som fagsstatsråd ikke evner å få gjennomslag i en av vår tids viktigste saker, kanskje den viktigste. Norges miljøvernminister står dessverre uten makt, sier Bellona-lederen.

Haster

Viktige avgjørelser og planlegging settes nå på vent – og målsetningene i Klimaforliket, som ble inngått på Stortinget tilbake i 2008, ligger og samler støv. I februar 2010 ble Klimakur, et utredningsprosjekt ledet av Klima- og forurensningstilsynet, lagt fram. En rekke forslag til strategier for utslippskutt ble dermed presentert.

I Klimakur står det at ”De fleste beslutninger om virkemidler og tiltak må gjøres raskt for å få effekt i 2020. Dette gjelder blant annet innfasing av en rekke tiltak i bygg, transportsektoren, industrisektoren og CCS. Dette er tiltak som krever lang tid til planlegging og gjennomføring”.

Håpløst for næringslivet

Janne Stene leder arbeidet med norsk energi- og klimapolitikk i Bellona, og hun viser til at klimameldingen er det helt sentrale i norsk klimapolitikk:

– Uten en skikkelig plan for hva man skal gjøre, kommer det ikke til å skje noe. Dette er faktisk veldig ille, sier hun og legger til:  

– For næringslivet er det avgjørende å få avklart hvilke rammevilkår som skal gjelde i årene framover. Nå sitter næringslivslederne og må gjette på hvor veien går videre.

Stoltenberg svikter

Internt i regjeringen er det store dragkamper om klimameldingen. De ulike departementene skal ifølge TU være enig om målet om 20 prosent kutt, men ingen vil stå fram og ta ansvar for at klimajobben blir gjort.

I en slik situasjon ligger det et stort ansvar på Jens Stoltenberg, peker Bellonas Stene på:

– Som statsminister har Stoltenberg ansvar for å skjære gjennom når det er store interne drakamper mellom fagstatsråder. I denne saken har Solheim trolig de fleste fagstatsrådene mot seg. Har han da ikke statsministeren sin støtte, blir det vanskelig å kjøre igjennom de viktige beslutningene som det nå haster med.

– Her står det helt stille – og det har gjort det i flere år. Det er tomt for både handlekraft og visjoner, sier Stene og fortsetter:

– Det er nesten så vi må spørre om klimaforliket faktisk står ved lag. LO-leder Flåthen var jo ute og prøvde å undergrave det. Nå blir arbeidet med å oppnå målene i forliket innen 2020 bare vanskeligere og vanskeligere.

Kontaktinformasjon:

Kommunikasjonsjef Anne Karin Sæther, annekarin@bellona.no, 90205520.