Det er valgkamp i Norge. Med varierende grad av oppfinnsomhet rasler store og særlig små partier med klimasablene. Togradersmålet har fått retorisk fotfeste. De nødvendige steg dithen blir dessverre sjeldnere konkretisert. Arbeiderpartiet og Høyre svarer karbonpris og kvotemarked straks de konfronteres med spørsmål om større klimakutt her hjemme.

Landets største partier lener seg komfortabelt til forventningene om en fremtidig global klimaavtale. Slik vil en global pris på CO₂-utslipp etableres, og gjennom samfunnsøkonomisk «top-down» dynamikk vil de nødvendige grep i retning grønn omstilling drives frem av markedet selv. Inntil da: business as usual i egen bakgård. For i Europa har vi jo allerede en karbonpris og et kvotemarked på plass! Dermed blir nye, nasjonale klimatiltak overflødige. Problemet er imidlertid at dagens europeiske kvotemarked ikke bringer den omstillingen som er nødvendig.

EU har gjennom kvotehandelsmarkedet ETS vært banebrytende i utviklingen av en regional karbonpris. Og ETS fungerer i teorien som det skal. EU er gjennom ETS på god vei til å innfri sitt 2020-mål om 20 prosent utslippsreduksjon fra 1990-nivåer, men dette skyldes i stor grad eksterne faktorer. Redusert økonomisk aktivitet i Europas kriserammede økonomier, kombinert med delvis aksellererende effekt fra andre klimamål som CDM-mekanismen og fornybarsatsningen, har skapt et stort overskudd av kvoter i markedet. Dette har igjen ført til et kraftig kvoteprisfall. Og kvoteoverskuddet forventes å øke ytterligere i kommende år. Den lave karbonprisen fjerner insentivene for grunnleggende innovasjon innen lavutstlippsteknologier. EUs mål om omstilling til et lavutslippssamfunn i Europa frem mot 2050 avhenger fundamentalt av en høyere karbonpris enn i dag. Til tross for disse svakhetene repeterer Høyre og Ap sin unyanserte tro på dagens system. ETS has blitt en sovepute for annen handling.

Europakommisjonen hadde før sommeren sin Grønnbok for energi- og klimapolitikk for perioden 2020-30 ute på høring. Dette er en av de viktigste klimapolitiske prosesser i dag. Utfallet vil legge føringer på norsk politikk i de neste 20 årene. Bellona mener at EU ETS bare kan fortsette som Europas hovedvirkemiddel for klimagasskutt dersom mekanismen grunnleggende og strukturelt reformeres. Europakommisjonen erkjenner selv behovet for forbedring av mekanismen og er i prosess med å utrede alternativer.

Bellona støtter innføringen av et prisgulv i markedet. En justeringsfunkskjon vil systematisk trekke kvoter ut av markedet straks kvoteprisen treffer gulvet. Løsningen vil uavhengig av konjunktursvingninger i Europas økonomier sikre et nødvendig minstemål av langsiktighet i fremtidig karbonpris. Mekanismen vil også redusere behovet for ad-hoc baserte intervensjoner. 

Hvordan vil et reformert kvotemarked kunne effektivisere klimapolitikken her hjemme? Egne mål for fornybarutvikling og energieffektivisering vil kunne virke mer effektivt i parallell med kvotemarkedet. Hvis for eksempel mer fornybar energi gir overskudd av klimakvoter og dermed et kvoteprisfall, vil markedet strammes inn. Løsningen åpner av samme grunn for nye tiltak i allerede kvotepliktige sektorer. Et mer forutsigbart ETS vil i større grad kunne utløse teknologisk innovasjon i retning ønsket grønn omstilling. Slik kan nettopp kvotemarkedet få bli til det effektive verktøyet Høyre og Ap allerede bedyrer at det er.

Europakommisjonen forventes å lansere det strukturelle reformforslaget av EU ETS i løpet av 2014. Høyre og Ap stadfester i sine partiprogrammer at de ønsker å ‘videreutvikle’ og ‘arbeide for et mest mulig effektivt’ ETS. Bellona vil utfordre landets to største partier til å ta sine egne program på alvor, og gå aktivt inn i debatten om et forbedret europeisk kvotemarked. Hva vil være mer effektivt enn å ha et velfungerende ETS som også åpner for andre nødvendige klimamål og nasjonale tiltak?

Runa Haug Khoury
Seniorrådgiver Energi og klima, Bellona

Janne Stene
Leder for Bellonas Energi- og klimaarbeid

Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 5. september 2013