– Heldigvis fremheves klima og miljø som ett av fire hovedsatsingsområder for firepartiregjeringen. Nå må de levere på det, sier daglig leder i Bellona, Frederic Hauge.

Bellona er glad for at vi har fått gjennomslag for en ny «Klimakur» og en helhetlig og sektorvis gjennomgang av tiltak for å nå klimamålene.

Den nye regjeringen har som mål å kutte minst 45 prosent klimautslipp i ikke-kvotepliktig sektor, som hovedsakelig betyr bygg, transport, jordbruk og avfall.

– Det er bra at regjeringen er tydelig på at de vil ta kuttene i Norge, og ikke gjennom kvotekjøp. Men det er mye utredninger, planer og forbehold, sier Hauge.

Den svarte samvittigheten

Regjeringens erklæring viser liten vilje til å sette bremsen på for de tøylesløse konsesjonsrundene på norsk sokkel.

– Det er fullstendig uforståelig når vi vet at Norge må omstilles bort fra oljen, og rekorden i antall TFO-tildelinger denne uken kaster mørke skygger over regjeringens arbeid.

De tar heller ikke innover seg kritikken som kom fram i Riksrevisjonens gjennomgang av Petroleumstilsynet:

– Goliat-saken viser at det er i ferd med å utvikle seg en ukultur som må ryddes opp i.

Nå vil Hauge ha slutt på at Fremskrittspartiet har olje- og energiministeren, som han sier har påvirket departementet på en uheldig måte:

– Dersom KrF kan bidra til det, så gjør de en vesentlig forskjell her og nå.

Bellona-leder, Frederic Hauge Credit: Paal Laukli

Trafikkaos

Hauge mener det er helt riktig å frede elbilfordelene. Men han er kritisk til at drivstoffavgiftene ikke skal opp:

– Fossildrevne biler skaper både klimautslipp og alvorlig luftforurensning. Regjeringen tar ikke innover seg at hver fossilbil koster det norsk samfunnet 17.000 kroner årlig i helseutgifter, sier han.

Regjeringen foreslår å trappe opp bruken av biodrivstoff i veitrafikken, fra 20 prosent i 2020 til 40 prosent i 2030. Samtidig spesifiserer Granavolden-plattformen at nasjonale tiltak skal «ikke bidra til flytting av utslipp eller til økte globale utslipp».

– Dette henger ikke på greip. Halvparten av biodieselen vi benytter er basert på palmeolje. Vi kan godt ønske oss bort fra dette, men det vil ta tiår før vi er i nærheten av å produsere slike mengder med ikke-palmeoljebasert biodiesel. I mellomtiden bidrar satsingen til økte utslipp globalt, stikk i strid med plattformen. I stedet for å satse fullt på elektrifisering skal vi fylle regnskog på tanken på biler vi ønsker å kvitte oss med, sier Hauge.

Feil fokus på fossilfri plast

Regjeringen ønsker nå å ta initiativ til en bransjeavtale om fossilfri plast.

– Det er uheldig at regjeringen legger fokuset på utfasing av fossilfri plast når hovedproblemet med plast er forsøpling, ikke klimagassutslipp. Det spiller ingen rolle for hvalen om plasten i magen er fossil eller fornybar – begge deler er like dødelig.

– Såkalt bionedbrytbar plast løser heller ikke problemet, da denne ikke er nedbrytbar i naturen. Det er tydelig at regjeringen har sittet i granskogen og ikke fått med seg Miljødirektoratets siste rapport, som påpeker nettopp dette. Regjeringen burde i første runde heller fokusert på sirkulærøkonomi og resirkulert plast med design for gjenvinning, da dette faktisk vil bidra til å få plasten ut av havet, sier Hauge.

Sjø-satsingen som må på plass

Både utslippsfrie havner og 50% kutt fra sjøfart og fiske er gode mål som er i henhold til anbefalingene fra 1,5-graders-rapporten til FN.

Begge målene krever utbygging av infrastuktur for elektrisitet og fornybar energi, ikke bare i enkelte havner, men faktisk langs hele kysten!

– Vi har ikke sette tilstrekkelige tiltak fra regjeringens side for å oppnå målene fra den forrige regjeringserklæringen. Nå må det virkelig satses på for at dette skal bli troverdig, sier Hauge.

Klemetsrud avfallsforbrenningsanlegg i Oslo

Må ikke CCS-snuble

Rergjeringen er fortsatt svært uklare på ambisjonene for karbonfangst og –lagring.

– Vi må ha minst på plass de to fangstanleggene for CO2 som er under planlegging i Oslo og i Brevik i Telemark. Karbonfangst her hjemme vil ikke bare bli et løft for Norges klimapolitikk. Svenskene ser til Norge for å lagre CO2 fra sin industri. Tyskerne er i ferd med å utrede muligheten for karbonfangst i sin industri. Et europeisk CO2-lager på norsk sokkel kan få enorm betydning for EUs klimapolitikk. Derfor kan vi ikke snuble på oppløpssiden, slår Hauge fast.