8. oktober 1996

Oslo kommunes helhetsplan for snødeponering – Statusrapport Del 2 – kritisk kommentar fra Bellona

Miljøstiftelsen Bellona verdsetter at Oslo Kommune nå tar miljøproblemene forbundet med deponering av forurenset, brøytet snø alvorlig. Bellona mener det anbefalte kombinasjonsalternativet på 8-10 landdeponier og 1 snøsmelteanlegg i prinsipp er en god løsning. Helhetsplanen gir inntrykk av at dumping av brøytet snø i havnebassenget, ved Lysakerelva og i sjøen og ved vassdrag forøvrig, ikke ansees for reelle alternativer fra kommende sesong av. Dersom dette medfører riktighet, er det svært prisverdig. Helhetsplanen som er utarbeidet av Hjellnes Cowi AS er forøvrig svært rotet og uoversiktlig. Alvorlige mangler i helhetsplanens utredninger og analyser gjør dessverre at vi må ta forbehold om endelig godkjenning av de foreslåtte løsningene inntil den manglende informasjon fremlegges.

Det er imidlertid viktig at Oslo Kommune snarest iverksetter tiltak for å kontrollere spredning av miljøgifter og andre miljøproblemer forbundet med deponering av forurenset snø. Vi anbefaler derfor at en løsning basert på et begrenset antall landdeponier (fortrinnsvis kontrollerte) og opphør av dumping av snøen i sjø og ved vassdrag innføres allerede fra starten av kommende sesong.

I det følgende vil vi kommentere nærmere de mangler i helhetsplanens utredninger og analyser vi mener må utbedres før vi kan ta endelig stilling til godkjennelse av de foreslåtte løsninger.

Analyseresultater
For få prøver: Det er kun tatt 5 snøprøver. Om dette skyldes dårlig planlegging, et mangelfullt analysebudsjett eller andre forhold vet vi ikke, men det er uansett for lite slik det også påpekes i rapporten. De spesielle nedbørsforholdene alene er ikke god nok unnskyldning hverken for det lave antall prøver fra snødeponiene eller billass med snø eller for manglende prøver av nyfalt snø. Det mangelfulle datagrunnlaget vanskeliggjør vurderingen av hvordan snøen bør behandles. Man står derfor i fare for både å bruke dyre spesialløsninger for behandling av lite forurenset snø og å behandle sterkt forurenset snø på en uforsvarlig måte. Tilstrekkelige analysedata burde ha vært fremskaffet i forrige sesong da man visste at deponerings- og behandlingsalternativer for snøen skulle avgjøres innen den kommende sesong. Behovet for utfyllende analyser for relevante parametre må nå fastsettes i detalj. Deretter må¨det nødvendige prøveantall beregnes statistisk for å oppnå den nødvendige grad av sikkerhet i analysene. Dette er nødvendig for å oppnå en tilfredsstillende planlegging og gjennomføring av det videre analyseprogram og for å kunne sette av de tilstrekkelige finansielle midler til å få gjennomført dette.

Feil bruk av snøtetthetsmålinger: Snøprøvene er tatt fra 3 snødeponier; fra allerede deponert snø som har ligget en stund. Man legger i helhetsplanen stor vekt på at man har beregnet tettheten til hver enkelt snøprøve, og relatert forurensningsgraden til den enkelte snøprøves volum. I tabell 1 (s. 30) oppgir man forurensninger i gram tilført deponi pr. lass snø tippet. Snøtettheten vil imidlertid ikke være den samme i lasset som etter at snøen har ligget i deponi en stund og vært utsatt for smelting/frysing. Tallene som presenteres i tabell 1 vil derfor ikke være korrekte. Vi finner det underlig at man samtidig reiser sterk kritikk av NIVA’s 1994-rapport, ved å påstå at NIVA kun har sett på vanninnhold og antatt 40% vann i alle snøprøver. NIVA kom frem til et vanninnhold på 40% ved å måle vanninnholdet i 10 snøprøver, altså dobbelt så mange analyser som nå er utført, og så ta gjennomsnittet av dette. Variasjonen i snøtetthet som vil eksistere innen det enkelte snødeponi og mellom snøen som har ligget i deponi en stund og snøen på billasset, vil gjøre at Hjellnes Cowi AS’s resultater neppe er mer korrekte (muligens mindre) enn NIVA’s i så måte.

Ubrukelige PCB-analyser: Å bruke et akkreditert analyselaboratorium er ikke alltid en god nok garanti for brukbare resultater. PCB-analysene er gjort med en grov analysemetodikk, da det er kjørt skitne, dvs. ikke opprenskede prøver inn i analyseapparatet. Dette betyr at en får et høyt bakgrunnsnivå som maskerer de toppene som er av interesse. Følgelig har analysene fått en høy deteksjonsgrense, etter det vi har blitt opplyst over 100 ganger høyere enn deteksjonsgrensen i NIVAs undersøkelse fra 1994 hvor PCB ble påvist. Hva verre er, kommenteres dette overhodet ikke i helhetsplanen, hvilket grenser til forfalskning av data. Selv om man har vært klar over begrensningene i analysemetodikken, oppgis det bare at man ikke har funnet PCB i prøvene uten å opplyse om deteksjonsgrensen for analysene. Samtidig benytter man anledningen til å bruke forskjellene mellom Hjellnes Cowi AS’s funn og NIVA’s funn til å trekke NIVA’s undersøkelse fra 1994 i tvil. Denne fremgangsmåten for å dekke over svakheter i egne undersøkelser er svært kritikkverdig, og reduserer dessverre troverdigheten både til rapporten og til Hjellnes Cowi AS som utførende institusjon. Det må nå settes strenge nok krav til analysemetodikken for PCB i det videre analysearbeidet.

Flere mulige kilder til PCB: I helhetsplanen (s.33) konkluderes det at bensin inneholder svært lite klor, og at klor må være tilstede for å danne PCB. I SFT-rapporten "Miljøgifter i Norge" (1993, s. 100) står det imidlertid at rundt 100 tonn 1,2-dikloretan årlig importeres som tilsats til blyholdig bensin. Selv om blyholdig bensin er på vei ut i Norge, er den fremdeles i bruk i en viss grad. Videre brukes organiske klorforbindelser til aktivering av katalysatorer i oljeraffineriene. Fra oljeselskap har vi fått opplyst at dette kan medføre rester av klor i bensin og diesel (blyfri bensin inkludert). Det bør også nevnes at PCB i mange år har vært brukt som direkte tilsats i bensin ihvertfall utenlands, men vi vet ikke om dette har forekommet i Norge. Det finnes også andre mulige kilder til PCB både forbundet til trafikk (hydraulikkolje, andre oljer, asfalt etc.) og andre forurensningskilder (f.eks. oljefyring).

Snøsmelteanlegg
Etableringen og driften av et snøsmelteanlegg på Bekkelaget Renseanlegg kalles et prøveprosjekt. Både omfanget av de snømengder som skisseres behandlet her, den planlagte kapasitetsutnyttelsen av snøsmelteanlegget og den tidsperiode som angis for bruk av snøsmelteanlegget (3-5 år) gjør imidlertid at dette snarere dreier seg om et anlegg i full drift. Ideen om å bruke spillvarmen i det rensede avløpsvannet og tilgjengelige tomme bassenger på Bekkelaget Renseanlegg er forøvrig i prinsipp svært god. At en slik løsning skal være akseptabel, er allikevel avhengig av en rekke forhold som er mangelfullt utredet i helhetsplanen og skisseprosjektet for snøsmelteanlegget.

Betydning for kloakkrenseanleggets drift og kapasitet: Bassengene som tenkes utnyttet til et snøsmelteanlegg står for tiden tomme. Det er imidlertid ikke foretatt noen vurdering av om det planlagte snøsmelteanlegget kan ha noen negativ innvirken på kloakkrenseanleggets drift og kapasitet i løpet av den planlagte driftsperioden for snøsmelteanlegget (3-5 år), selv om dette ikke synes usannsynlig. Både bruken av bassengene og annet utstyr og den økede trafikk på området kan muligens skape problemer for kloakkrenseanlegget, og dette forhold må vurderes. Det må avklares hvor avløpsvannet fra snøsmelteanlegget skal slippes inn på avløpsrenna fra kloakkrenseanlegget, og mulige problemer med rejektstrømmer til kloakkrenseanlegget må vurderes. Bellona vil gå sterkt imot at man tillater etablering og drift av snøsmelteanlegget dersom det går på bekostning av drift og kapasitet på Bekkelaget kloakkrenseanlegg som allerede er et hardt presset anlegg med stor betydning for vannkvaliteten i Oslofjorden.

Betydning for kloakkrenseanleggets utslippstillatelse: Avløpsvann fra snøsmelteanlegget skal slippes ut i avløpsrenna for kloakkrenseanlegget, og vil dermed inngå som en del av det totale utslippet fra Bekkelaget Renseanlegg (BRA). Sammensetningen på det samlede avløpsvannet fra BRA vil dermed endres, antagelig ved at avløpsvannet inneholder økte mengder forurensninger (spesielt miljøgifter). De lovlige utslipp fra BRA vil begrenses av anleggets utslippskonsesjon. Videre vil det samlede avløpsvannet fra BRA få endret temperatur og muligens også endret saltinnhold og partikkelinnhold som følge av utslipp fra snøsmelteanlegget. Dette kan påvirke innlagringsdypet for utslippet fra BRA med følgende konsekvenser for fjorden, og derved muligens gjøre det nødvendig å flytte utslippsledningen fra BRA. Ingen av disse forholdene er vurdert, og må utredes før snøsmelteanlegget kan tillates startet opp.

Behandling av utfelte partikler/slam fra bassengene: Selv om man fremdeles har mangelfull kunnskap spesielt om PCB-innhold i snøen, vet man utifra NIVA’s 1994-rapport og den nåværende undersøkelse at miljøgiftinnholdet i brøytet snø er vesentlig. Det meste av miljøgiftinnholdet (tungmetaller, PCB, PAH m.v.) er bundet til partikkelinnholdet i snøen, og da i hovedsak til de minste partiklene. Hvordan partikler og slam fra bassengene skal behandles, er derfor av avgjørende betydning for om driften av snøsmelteanlegget kan aksepteres. Allikevel er dette punktet svært mangelfullt behandlet.

Ordningen med separate lufte(smelte)basseng og separasjonsbasseng, hvor større partikler som grus og sand vil felles ut i luftebassengene, synes imidlertid fornuftig. Disse større partiklene vil være mindre forurenset enn de fineste partiklene som felles ut i separasjonsbassengene. Bellona vil oppfordre til at man søker å finne gjenbruksordninger for grus og sand fra luftebassengene der det er mulig, slik som antydet. Det er naturligvis avgjørende at forurensningsgraden til massene som skal gjenbrukes dokumenteres på en tilfredsstillende måte og er lav nok til at gjenbruk er forsvarlig. Gjenbruken må skje på en slik måte at den ikke innebærer noen fare for spredning av miljøgifter, sykdomsfremkallende agens (fra kloakkvannet) og andre forurensninger i miljøet. Grus og sand som ikke gjenbrukes, må deponeres på forsvarlig måte. I skisseprosjektet for snøsmelteanlegget (s.14) står det at grus/sand som ikke gjenbrukes, føres til en container for transport til deponi. Hva slags deponi man her tenker på, er ikke nærmere beskrevet og må redegjøres for. Deponering av forurensede masser på avfallsfyllinger vil ikke kunne aksepteres.

Både for grus/sand fra luftebassengene og slam fra separasjonsbassengene må det tas i bruk (evt. etableres om nødvendig) et klassifiseringssystem for å vurdere forurensningsgrad av massene. Det må settes grenseverdier for innhold av miljøgifter, sykdomsfremkallende agens og andre forurensninger i grus/sand som skal brukes til ulike gjenbruksformål. Videre må det settes opp en konkret plan for hvor og hvordan masser av ulik forurensningsgrad skal deponeres. Det må derfor estimereres hvor stor mengder grus/sand/slam man kan forvente å få i løpet av en sesongs drift, og hvilken forurensningsgrad disse vil ha. Deponeringen må skje på en slik måte at man får kontroll på forurensningene, og det ikke foreligger noen risiko for spredning av miljøgifter og andre forurensninger i miljøet. Det må videre gjøres klart hvilke grenseverdier som gjelder for spesialavfall. Regler for behandling av spesialavfall må følges, og det må også tas hensyn til eventuelle luktproblemer ved deponering av massene. Konkrete løsninger for transport av partiklene/slammet (og eventuell mellomlagring) som ikke medfører fare for spredning av miljøgifter må også redegjøres for. I skisseprosjektet (s.14) står det at slam fra separasjonsbassengene bør transporteres til deponi for spesialavfall. Dette må konkretiseres nærmere, og relateres til reelt forurensningsinnhold i slammet. En konkret avtale med et forsvarlig drevet deponianlegg for spesialavfall må inngås før snøsmelteanlegget startes opp.

Det vil være behov for å tømme luftebassengene og separasjonsbassengene for utfelte partikler/slam langt oftere enn en gang per sesong slik som antydet i rapporten. Problemer med bakterievekst, oksygensvikt, kjemiske reaksjoner, gass- og luktdannelse, utløsning av uønskede kjemiske komponenter, redusert effektivitet av lufte/røreutstyr og redusert kapasitet på smelteanlegget kan ellers oppstå. Spesielt må det påpekes at det rensede kloakkvannet vil inneholde endel organisk stoff og bakterier og også ha en pH-verdi som kan føre til en rekke reaksjoner med miljøgifter og andre kjemiske stoffer i partiklene/slammet. Også flyteslammet fra separasjonsbassengene må oppsamles jevnlig for å unngå slamflukt. Konkrete løsninger for jevnlig tømming av slam og flyteslam fra separasjonsbassengene må utredes. Antagelig kan endel av det eksisterende utstyr benyttes. Forurensningsgraden på de uttatte grus/sand og slammassene må måles med jevne mellomrom.

Snøsmelteanleggets rensegrad ikke vurdert: Snøsmelteanleggets rensegrad er overhodet ikke vurdert, og må estimeres. Videre må de reelle utslipp fra snøsmelteanlegget ved eventuell drift måles og den reelle rensegrad deretter beregnes. Ved målinger av utslipp fra anlegget må en ta hensyn muligheten for syntese av nye forbindelser og utløsning av uønskede kjemiske komponenter ved kontakt mellom det rensede kloakkvannet og partiklene/slammet i bassengene. Snøsmelteanleggets rensegrad vil være avgjørende for om drift av anlegget kan tillates. Det må fastsettes grenseverdier for hvor store utslipp av de ulike miljøgifter og andre forurensninger som kan tillates fra snøsmelteanlegget. Dersom snøsmelteanlegget i den planlagte utforming ikke overholder disse kravene, må videre tiltak iverksettes for å oppnå den nødvendige rensegrad.

Usikker kapasitet: Tiden det tar før en gitt mengde tilført avløpsvann har smeltet en tilført mengde snø/is er ikke tatt med i beregningene av anleggets smeltekapasitet (skisseprosjektet, s. 7). Denne smeltingen vil ikke skje umiddelbart. Således vil kapasiteten til anlegget sannsynligvis være overestimert. Den beregnede smeltekapasiteten er videre basert på smelting av homogen snø. Rapporten fastslår at det vil ta lenger tid å smelte større isklumper. Bellona mener snøen bør homogeniseres ved at større isklumper knuses før snøen tilføres smeltebassengene. Dette for å oppnå en akseptabel kapasitet på snøsmelteanlegget.

Upraktisk og farlig tømmerampe: Bellona har flere innvendinger til løsningen som er basert på at den enkelte lastebil skal rygge opp på en tømmerampe over smeltebassengene (luftebassengene) for å tømme snøen direkte i disse. Temperatur- og luftfuktighetsforhold samt søl av snø vil ofte gjøre at rampene blir svært glatte. Kombinert med en stram tidsmargin tilgjengelig per bil, behov for presisjonskjøring på en formodentlig smal rampe og mulig dårlig sikt (nattestid, tåke etc.) kan dette lett føre til ulykker hvor en bil i verste fall kjører av rampen (og sogar havner i bassenget). Det vil dessuten kunne bli en betydelig stressfaktor for føreren, og situasjoner som fører til forsinkelser med kødannelser foran rampen, problemer med trafikkaviklingen på anlegget og dårlig utnyttelse av anleggets kapasitet kan lett oppstå. Dette problemet bør løses med bruk av en egen tømme- og mellomlagringsplass. Her kan også større isklumper knuses før snøen skyfles i bassenget på en kontrollert måte tilpasset smeltekapasiteten. Dette gjøres med et eget egnet kjøretøy eller annen innretning.

Trafikkavvikling mangelfullt beskrevet: Det fastslås at den store trafikken av snøryddebiler vil kreve at det opprettes en ny vei for inn/utkjøring, og at det bør finnes en "buffer" for innkommende biler for å takle situasjoner der mange biler ankommer samtidig. Videre detaljer for trafikkavviklingen er imidlertid ikke utredet. Grunnet det lille arealet som er tilgjengelig på Bekkelaget Renseanlegg, kan dette punktet vise seg avgjørende for å få snøsmelteanlegget til å fungere, og for å ikke skape problemer for driften av kloakkrenseanlegget. Hvordan trafikkavviklingen skal håndteres må derfor utredes i detalj.

Bruk av luftere til omrøring energikrevende: Bruk av kompressorer til lufting i smeltebassenget vil være svært energikrevende. Selv om luftutstyr allerede er innstallert, bør man vurdere å bruke en form for mekanisk omrøring i stedet, spesielt hvis snøsmelteanlegget skal være i drift over lengre tid. Et propellrøreverk med isfinner vil antagelig være mer effektivt til å røre om i vann/snø-blandingen.

Overvåking av utslipp: De samlede utslipp fra kloakk- og snøsmelteanlegget må måles og overvåkes på en tilfredsstillende måte, slik at Bekkelaget Renseanleggs utslippstillatelse kan overholdes. Avhengig av hvor avløpsvannet fra snøsmelteanlegget slippes inn på avløpsrenna fra kloakkrenseanlegget, er det mulig at målerenner for kloakkrenseanlegget må flyttes.

Landdeponier
Helhetsplanen presenterer et utvalg på 10 landdeponiområder som anbefales brukt i fremtiden, men anbefalingene for kommende sesong er derimot så uklart presentert at det er vanskelig å kommentere disse videre. I helhetsplanen (s. 12) sies at "som en midlertidig ordning for kommende vinter 1996-1997 vil man anbefale at de områder som ble benyttet sist vinter primært tas i bruk inntil et endelig valg foreligger." Denne konklusjon kommer overhodet ikke fram i det innledende sammendraget. Vi går utifra at dumping av brøytet snø i havnebassenget, ved Lysakerelva og i sjøen og ved vassdrag forøvrig uansett ikke lenger ansees for reelle alternativer, og ber om å få klar informasjon om hvorvidt dette er riktig.

De 10 anbefalte landdeponier: Bellona har ikke i første omgang sett seg tid til å vurdere detaljene vedrørende egnetheten av de enkelte foreslåtte områdene. Vi er imidlertid usikker på egnetheten spesielt til noen av de områder som per i dag er regulert til friområder. Vi vil ta forbehold om å komme tilbake til dette dersom omregulering av disse friområdene til snødeponeringsbruk blir aktuelt, eller dersom andre mulige konflikter med hensyn til valg av deponiområder skulle dukke opp.

Ordnede/Kontrollerte/Midlertidig kontrollerte landdeponier: I helhetsplanen (s. 2) konkluderer man at landdeponiene må utformes som "kontrollerte anlegg" av forurensningsmessige årsaker. Her skal restpartikler etc. samles og borttransporteres for forsvarlig miljømessig deponering eller renses før gjenbruk i den grad det er mulig. På s. 4 sier man imidlertid at det for kommende sesong anbefales at en del av landdeponiområdene får dispensasjon til å kunne brukes som i dag. Disse områdene antydes å kunne defineres som "midlertidig kontrollerte anlegg" under forutsetning av gjennomføring av visse analyser og avskaving etter 5 år. I helhetsplanen definerer man videre "ordnede anlegg" som områder hvor mulige forurensningsmessige tiltak er avskaving av toppdekket hvert 5. år (s. 21). Er da forskjellen mellom midlertidig kontrollerte anlegg og ordnede anlegg kun gjennomføring av analyser og ingen ytterligere tiltak på de førstnevnte? Begrepet "midlertidig kontrollerte anlegg" er i så fall svært misvisende.

I områdeanalysen (egen rapport) gis en noe nærmere definisjon av kontrollerte anlegg, men derimot en mer uklar definisjon av ordnede anlegg. De kontrollerte anlegg skal inneholde tekniske installasjoner som gjør at man får kontroll over forurensningen "snøsmeltingen bringer med seg". Det gis imidlertid ingen forklaringer på hva som skal gjøres med sand og grus som samles opp fra plassen om våren, ingen forklaringer på hva som skal gjøres med de forurensede slammasser fra avrenningssystemet, og ingen beregning av hvor effektivt det kontrollerte anlegget vi være til å samle opp partikler/slam, miljøgifter og andre forurensninger fra snøen. Dette er mildt sagt uholdbart. Ordnede anlegg er beskrevet i punkt 1.2.4. Her sies intet om avskaving av topplaget hvert 5. år. Ordnede anlegg sies å innebære kun enkle fysiske og driftsmessige tiltak på deponeringsplassen som er beskrevet i punkt 1.2.2. (feilaktig henvisning til punkt 2.2.2.).

Helhetsplanen/områdeanalysen er altså også på dette punktet så rotet og uklar at den er vanskelig å kommentere ytterligere. Vi vil bare understreke at partikler/søppel som blir liggende igjen på et snødeponi naturligvis bør oppsamles om våren og behandles på forsvarlig måte både av miljømessige og estetiske hensyn, uavhengig av om man kaller dette ordnede anlegg, kontrollerte anlegg eller annet. Videre bør man naturligvis søke å få kontroll over den forurensning snødeponeringen innebærer, slik som skissert for kontrollerte anlegg. Man må videre redegjøre for konkrete løsninger for hva som skal gjøres med oppsamlede partikler og slam fra de såkalte kontrollerte anleggene, og også redegjøre for rensegraden som oppnås ved disse anleggene. Behovet for slike anlegg bør dessuten settes i sammenheng med forurensningsgraden på snøen. Bør for eksempel nyfalt snø deponeres i slike anlegg, eller er dette unødvendig?

Annet
Støv og skitt som feies/spyles fra gatene og vann fra spyling/vasking av tunnelvegger og tak utgjør også et vesentlig forurensningsproblem; muligens større enn det problem den forurensede snøen utgjør. Bellona etterlyser derfor også en utredning av dette problemets omfang med forslag til mulige tiltak. Vi anbefaler forøvrig Oslo kommune å gi dette oppdraget til andre institusjoner enn de som har hatt ansvaret for den nåværende utredningen.

Kilder til forurensningen: Bellona vil videre påpeke at en overordnet målsetning må være å redusere forurensningen av snøen (og veistøv etc.) ved å identifisere forurensningskildene og iverksette tiltak mot disse. Den påviste sammenheng mellom trafikkintensitet og grad av forurensning av brøytet snø (både NIVA-rapport og denne rapport) indikerer at en stor del av forurensningsbelastningen stammer fra trafikken. Aktuelle tiltak her er forbud mot bruk av piggdekk, kritisk bruk av veisalting, tiltak for bruk av renere drivstoff og lite forurensende transportmidler (trikk/T-bane, el-bil, sykkel) og tiltak for renere avgasser (inkl. katalysator, motorvarmere). Slike tiltak vil i tillegg også gi andre og vesentlige miljø- og helsegevinster (renere luft, mindre støy etc.).

Konklusjon
Helhetsplanens utredninger og analyser har en rekke alvorlige mangler som må utbedres før vi kan ta endelig stilling til godkjenning av de foreslåtte løsningene. Blant annet mangler viktig informasjon om rensegrad på landdeponiene og snøsmelteanlegget, og informasjon om hvordan forurensningene som vil samles opp i landdeponiene og i snøsmelteanlegget skal tas hånd om. Videre mangler vurderinger av om det skisserte snøsmelteanlegget på Bekkelaget Renseanlegg vil kunne ha negativ innvirkning på kapasitets- og driftsforhold i kloakkrenseanlegget. Helhetsplanen og de tilhørende rapporter er forøvrig svært rotet, mangelfullt og inkonsekvent fremstilt. Det er tilnærmet umulig å få noen klar forståelse av hvordan snødeponeringen anbefales gjennomført for kommende sesong.

Det er imidlertid viktig at Oslo Kommune snarest iverksetter tiltak for å kontrollere spredning av miljøgifter og andre miljøproblemer forbundet med deponering av forurenset snø. Vi anbefaler derfor at en løsning basert på et begrenset antall landdeponier hvor forurensningen i størst mulig grad kontrolleres, og opphør av dumping av snøen i sjø og ved vassdrag innføres allerede fra starten av kommende sesong. Oslo kommune bør videre snarest iverksette en rekke tiltak mot kildene til forurensningen, slik at problemet med forurenset snø og veistøv i størst mulig grad tas ved roten. Tiltak mot trafikkforurensning, herunder piggdekkforbud, vil i så måte være viktige virkemidler.

Med vennlig hilsen
Miljøstiftelsen Bellona

Mai Britt Knoph
fiskeribiolog, dr. scient
prosjektleder Renere Oslofjord

Rune Haaland
faglig leder

Kopi til:

Oslo Kommune, Samferdselsetaten, Herslebsgt. 19, 0561 Oslo
Oslo Kommune, Vann- og avløpsvesenet, Postboks 4704 Sofienberg, 0506 Oslo
Samferdsels- og miljøbyråd Steinar Saghaug, Oslo kommune, Rådhuset, 0037 Oslo
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen, Postboks 8111 Dep., 0032 Oslo
NIVA, Postboks 173 Kjelsås, 0411 Oslo
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord, Postboks 4735 Sofienberg, 0506 Oslo