De planlagte gasskraftverkene til Naturkraft vil i snitt slippe ut halvparten så mye CO2 som den gasskraften vi allerede har i Norge – den som brukes offshore. Bellona synes Naturkrafts gasskraftverk er interessante forutsatt at elektrisiteten fra kraftverkene distribueres til erstatning av mer forurensende gasskraft i Nordsjøen.

Gasskraftverkene til Naturkraft vil imidlertid slippe ut store mengder CO2 sammenliknet med alternative kraftkilder som vannkraft og nye fornybare energikilder. For at gasskraft skal være en interessant løsning må derfor utslippene renses og CO2 deponeres.

Norges kullkraftverk
Bruk av gassfyrte anlegg i Norge har siden olje- og gassproduksjonen startet på Ekofisk 6. juni 1971 kontinuerlig økt. I fjor produserte disse gassturbinene på norsk sokkel mer enn 10 TWh elektrisitet, eller nesten 10 prosent av vannkraften. Utslippene fra olje- og gassvirksomheten kommer til å fordobles fra 1989, da Stortinget vedtok den norske stabiliseringsmålsetningen, til 2005. Bare veksten i utslippene tilsvarer utslippene fra hele den norske bilparken.

Gassturbinene som brukes i Nordsjøen er så lite effektive at regnet per energienhet slipper de ut like mye CO2 som europeiske kullkraftverk. Vi trenger altså ikke gå til andre land for å finne de verste forurenserne – vi har dem selv.

Utslippene fra gasskraften i Nordsjøen kan reduseres på flere ulike måter. Bellona har foreslått å bygge gasskraftverk på brukte plattformer for å forsyne flere plattformer med elektrisitet. Et slikt større gasskraftverk vil være mer effektivt enn gassturbinene som er i bruk i dag, og vil derfor redusere utslippene av CO2. Et slikt gasskraftverk kan utstyres med renseanlegg for CO2, for å fjerne 90 prosent av CO2-utslippene. CO2 som renses vekk må deponeres. På norsk sokkel kan CO2 pumpes ned i vannførende lag under sjøbunnen.

Plattformene kan også forsynes med elektrisitet fra land gjennom sjøkabler. Troll-plattformen som produserer gass har en slik løsning. Et område som peker seg ut som optimalt for elektrifisering er Troll/Oseberg-området. Kraften fra land kan være vannkraft eller annen fornybar energi, men også gasskraft hvis det blir en realitet. Dersom plattformene i Nordsjøen forsynes med elektrisitet fra gasskraftverkene som Naturkraft planlegger vil utslippene halveres.

I tillegg til den direkte utslippsreduksjonen ved å elektrifisere plattformene i Nordsjøen, får vi også en utslippsreduksjon i andre land: Den gassen som ikke brennes på plattformene kan selges. Beregninger viser at gassen reduserer CO2-utslippene i kjøperlandene for norsk gass. Selv om Norge måtte importere kullkraft for å forsyne plattformene med elektrisitet ville netto utslippsvirkning av elektrifisering bli en reduksjon.

CO2-rensing av Naturkraft
Gasskraftverkene som planlegges bygget på Vestlandet vil slippe ut tilsammen 2,1 millioner tonn CO2 hvert år. Det tilsvarer 40 prosent av utslippene fra norske personbiler. Så store utslipp kan vi ikke tillate oss uten å vurdere om de kan reduseres. Bellona har gjentatte ganger bedt om at Naturkraft ble pålagt å utrede rensing og deponering av CO2 fra gasskraftverkene. Det ble da også selskapet pålagt, uten at det ble gjort. Naturkraft fikk konsesjon likevel. Dette er et av hovedankepunktene til Bellona.

Rensing og deponering av CO2 fra kraftverk i Norge er spesielt interessant av flere grunner. Avstanden fra gassfeltene til kraftverket er kort, noe som betyr lavere gasspriser i Norge enn i land vi eksporterer gass til. Deponeringsmulighetene for CO2 er gode – lagringskapsiteten i underjordiske reservoarer på norsk sokkel er estimert til 486 milliarder tonn CO2 og det er kort avstand fra kraftverkene til reservoarene.

Rensing og deponering CO2 fra gasskraftverk i Norge er blant de aller billigste måtene å fjerne CO2-utslipp på, viser en rekke tiltaksanalyser. Gasskraftverk med rensing og deponering vil også være lønnsomt.

Gasskraft og klimapolitikk
Ifølge Naturkraft vil gasskraftverkene erstatte kullkraft i andre land i Norden, og derfor medføre at CO2-utslippene blir lavere med gasskraftverk i Norge enn de ellers ville ha blitt. De analysene Naturkraft har fått utført tar imidlertid ikke høyde for at kullkraft bare utgjør en beskjeden del av den nordiske energiproduksjonen. Analysene dekker heller ikke mer enn de første fem årene av gasskraftverkenes forventede levetid på 25-30 år. I perspektiv av verkenes levetid, har Naturkraft ikke sannsynliggjort at gasskraftverkene vil medføre reduserte CO2-utslipp. For 30 år siden produserte ikke Norge olje; hvordan vil det nordiske energisystemet se ut om 30 nye år?

Det pågår forhandlinger om en internasjonal avtale for å redusere utslipp av CO2. Denne avtalen skal være klar i slutten av 1997. Foreløpig er det usikkert hvordan innholdet i avtalen blir, men det forhandles om forpliktelser for industriland. For å illustrere hvilke tiltak som faktisk er nødvendig i klimasammenheng (uten dermed å si at det blir enighet om dette neste år!) kan vi bruke innspillet fra den danske regjeringen som eksempel:

Danskene tar utgangspunkt i de siste konklusjonene fra FNs klimapanel, og mener det vil være risikofylt å tillate at innholdet av CO2 i atmosfæren blir fordoblet i forhold til før-industriell tid. Danskene foreslår derfor at CO2-innholdet stabiliseres under det dobbelte av førindustrielt nivå. For å oppnå dette er det beregnet at industrilandene må halvere utslippene av CO2 i år 2030 sammenliknet med 1990-nivået. Det forutsettes i disse beregningene at teknologier som innføres i industriland kan overføres til utviklingsland med en forsinkelse på 20 år.

For å oppnå en halvering av CO2-utslippene fra 1990 til 2030 er det ikke tilstrekkelig å skifte ut noen kullkraftverk med gasskraftverk. Dersom kullkraftverkene i Vest-Europa skiftes ut med gasskraftverk vil de totale utslippene av CO2 reduseres med omtrent 10 prosent.

Når en vurderer gasskraftverk i klimasammenheng må en ta slike forhold med. Hva om CO2-utslippene må halveres innen 2030? Er gasskraftverk riktig strategi for å oppnå dette? Danskene har laget en energiplan fram til år 2030. Dersom det etterhvert kommer en internasjonal klimaavtale om halvering av CO2-utslippene kan denne planen settes ut i livet. Det vil i så fall innebære at bruken av kull fases ut i perioden. I Norden sett under ett blir 14 prosent av elektrisiteten produsert av kull og olje. Det er utslipp fra denne produksjonen Naturkraft mener kan reduseres med gasskraft. Velger Norden å redusere utslippene fra elektrisitetsproduksjonen med å bruke gasskraft kan nok utslippsøkningen dempes noe, men hva når en har oppnådd denne reduksjonen og skal gå løs på ytterligere reduksjoner? Utslippene fra gasskraftverkene vil fremdeles være der, og vi har løst ett problem ved å skaffe oss et nytt.