Nyheter

SFT stanser leteboring i Barentshavet

Publiseringsdato: 20. juli, 2000

Skrevet av: Cato Buch

Statens forurensingstilsyn (SFT) sier nei boring av den ene av de planlagte letebrønnene i Barentshavet. SFT mener oljevernberedskapen ikke er tilstrekkelig.

Det er brønnen som er nærmest kysten som ikke oppfyller SFTs krav til beredskap mot akutt forurensning. Operatøren Norsk Agip AS får dermed ikke starte opp boring ved denne brønnen.

De tre andre planlagte letebrønnene i Barentshavet skal utføres av Norsk Hydro Produksjon AS, Norsk Agip AS og Statoil. SFT gjør for øvrig oppmerksom på at alle de tre operatørene har vurdert effektiviteten av oljevernberedskapen for «optimistisk».

Boringen skal gjennomføres i oktober-november. I løpet av november forsvinner solen helt. I desember og store deler av januar er det overhodet ikke sollys i områdene der det bores. I perioder med mørke halveres opptakskapasiteten til oljevernutstyret. Likevel regner selskapene med en opptaksprosent på 41 prosent.

Denne boringen bryter med selskapenes egne akseptkriterier. Man regner med at oljevernutstyret er så bra at kriteriene likevel overholdes. Det er umulig å forutse oljevernberedskapens effektivitet, fordi dette avhenger av værforhold. Det eneste vi vet helt sikkert om dette er at det er vanskelig å fange opp mer enn halvparten av oljen uansett hvilke værforhold det er på stedet. Selskapene har sett bort fra at det er mørketid og ofte dårlig vær når de har regnet ut oljevernutstyrets kapasitet. I konklusjonen miljørisikoanalysen blir oljevernberedskapen sett på som en garanti for redusert skade på naturmiljøet. Dette er en feilaktig og svært kritikkverdig måte å forholde seg til oljevernberedskapen på.

Da Stortinget åpnet Barentshavet Sør for letevirksomhet etter olje og gass, ble det lagt til grunn at sikkerheten og beredskapen for dette området skulle være like høy som andre steder på norsk sokkel.

I 1994 saksøkte Bellona Statoil i forbindelse med deres leteboring med Ross Rigg på blokk 7128/4-1. Ross Rigg heter i dag Transocean Artic, og er den samme som selskapene nå skal bruke.

I Namsrettens kjennelse sier de: «Namsretten finner det ikke tvilsomt at effektiviteten av oljevernberedskapen er redusert i Barentshavet p.g.a. de spesielle klimatiske forhold vinterstid.».

– Boring av denne kystnære brønnen forutsetter høyere effektivitet for beredskapen enn det som kan oppnås i praksis. Vi kan derfor ikke gå inn for at denne boringen gjennomføres, sier seksjonssjef Morten Hauge i SFTs Beredskaps- og kontrollavdeling.