Lenkegjenger i havet

«…Kan du tenke deg fire kilometer med tusenlapper. Ikke ved siden av hverandre, men lagt i tur og orden den ene oppå den andre. Når du har gjort jobben, har du det antallet norske kroner som skal brukes de neste fire årene på Melkøya ved Hammerfest og 170 kilometer ut i havet – førti milliarder kroner – til å bygge ut Snøhvitfeltet. Og mens det skjer, jobber Natur og Ungdom, Bellona og andre miljøvernorganisasjoner for å stanse det hele. Galskap sier de…»

Journalist Svenn A. Nielsen, Søkelys 10. desember 2001

En «såpe» kalt Snøhvit

«Hva er det som skjer? Vil Bellona makte å stanse Snøhvitutbyggingen? Vil ESA vende tommelen ned for skatteregimet og vil Kommisjonen i EU kunne sette en stopper for prosjektet dersom ESA skulle avvise klagen fra Bellona? Kampen om Snøhvit minner mer og mer om en tradisjonell såpeopera. For hver episode hvor vi tror løsningen er nær, dukker nye intriger opp, sveiper inn fra venstre og hensetter oss i en tilstand av forvirring og usikkerhet.»

Journalist Svenn A. Nielsen, Søkelys 22. mai 2002

Viktig etappe

«… I DAGENS Nordlys forsterker Bellona og Frederic Hauge sin kritikk av Snøhvitplanene. Han vil bruke alle demokratiske midler for å stoppe Snøhvit, og tror det går flere år før spaden blir stukket i jorda på Melkøya. Vi skal gi han rett i to ting. CO2-utslippene er et problem som ikke skal feies under teppet, og petroleumsaktiviteten så langt mot nord er krevende.

DETTE ER imidlertid ikke nok til å stoppe Snøhvit. Miljøspørsmålene er grundig utredet, og det er tatt nødvendige sikkerhetshensyn. At Bellona har klaget Norge inn for ESA, Eftas overvåkingsorgan, som et ledd i miljøkampen, er kun søkt. Frederic Hauge vil gi Svalbardskatt til folk i Finnmark i stedet. Det er selvsagt kunnskapsløst og pinlig, men samtidig en god illustrasjon på hvor langt det er til hans trendy verden i Oslo.»

Leder, 12. januar 2002

Når byråkratene sover

«En noe selsom historie er det Nordlys i går kunne bringe om hvorfor Snøhvit-utbyggingen for øyeblikket ser ut til å befinne seg i en tilstand av politisk kaos. Skatteregimet som ble Statoil og de andre aktørene til del, ligger nå til vurdering i Brussel hos ESA, etter at Bellona innklaget forholdet for kontrollorganet. …[…]… Det går frem av reportasjen at regjeringsmedlemmer i både den sittende og den forrige regjering uttrykker forbauset forvirring når Nordlys fremlegger saken. Verken Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Per-Kristian Foss eller Grete Knudsen virker helt på høyde med hva saken handler om.

HVILKET BESTYREKER vår langvarige mistanke om at EØS-avtalen ikke er det område våre topppolitikere behersker best.»

Leder, 19. april 2002

Snøhvit reddet?

«Snøhvit-affæren bør ha lært oss at intet er avgjort før alt er avgjort.

…[…]…

SPØRSMÅLET ER hvor fort det lar seg gjøre å få et endelig ja fra ESA. Det holder ikke med positive signaler for partene som skal inngå kontrakter verdt milliarder av kroner. ESA vil slett ikke forplikte seg på forhånd. Heller ikke i forhold til når et svar kan foreligge. Vi blir ikke overrasket om det dukker opp nye momenter som forsinker saken.

OG BAKOM lurer Bellona. Vi er rykende uenig i deres motstand mot Snøhvit. Bellona opererer i en sandkasseverden, trolig konstruert på hippe Grünerløkka i Oslo, og de opptrer ufyselig arrogant mot folk i Nord-Norge. Likevel skal de ha honnør for å ha vunnet frem i forhold til ESA. I denne saken tok Bellona norske myndigheter med buksene nede. Det var Bellona som hadde den beste kunnskapen om ESAs konkurranseregler.

DERFOR SKAL vi ikke overse trusselen om å gå via EU-kommisjonen for å få stanset eller igjen få utsatt Snøhvit. Frederic Hauge har tidligere overrasket med sin kontaktflate i EU-systemet. Og kanskje eller viktigst; Han er i stand til å skape tvil. Etter at Bellona slo Finansdepartementet i første runde har Hauge fått blod på tann. Spørsmålet er hvordan man bedømmer situasjonen i Statoil og El Paso. Tør de sette i gang prosjektet med en viss usikkerhet om hva EU kan komme til å gjøre?»

Leder, 21. mai 2002

Spillet om Snøhvit

… […]… FOR i bakgrunnen lurer Frederic Hauge og Bellona. Miljøorganisasjonen har hittil på effektivt vis klart å stoppe fremdriften i Snøhvitprosjektet. Av den enkle grunn at deres jurister har vært dyktigere enn regjeringens. De har sett at det vedtatte skatteregimet ikke samsvarte med EUs konkurranseregler og innklagde dermed forholdet til ESA. Da finansminister Per-Kristian Foss var på botsgang i Brussel siste torsdag, fikk han vite hos ESA at det var Bellona og ikke regjeringen som hadde forstått EUs konkurranseregler rett. Dermed måtte finansministeren gjøre et tilbaketog som må være ganske ydmykende… […] … Det er et høyt og dyktig taktisk spill fra Bellonas side, som gjør alt de kan for å torpedere utbyggingen utenfor Hammerfest. Hvis frustrasjonen over dette er stor blant dem som venter med lengsel på at industrieventyret skal bli realisert, så bør imidlertid harmen rettes en annen vei enn mot Frederic Hauge. For kortene som Bellona har på hånden i denne saken, er det den norske regjeringen som har gitt dem.

DET ER oppsiktsvekkende med hvilken amatørisme Snøhvitsaken er blitt behandlet i statsapparatet, under to forskjellige regjeringer. At Bellonas jurister tar fullstendig luven fra regjeringens egne eksperter, burde i seg selv være grunnlag for en ikke rent liten oppvask. Men det ser dessverre ut til at dette er det nivået norske myndigheter befinner seg på i sitt forhold til EU og EØS-avtalen. De gjør simpelthen ikke hjemmeleksa, gjør en rekke formelle feil som kunne vært unngått, og havner dermed i klisteret. Kampen om Snøhvit er blitt et politisk spill som Bellona foreløpig leder klart på poeng.»

Leder, 28. mai 2002

Bellonas kamp mot Nord-Norge

«Miljøorganisasjonen Bellona slåss ikke mot oljeselskaper og forurensning når organisasjonen får til frontalangrep mot Snøhvit. Bellona har i denne saken gjort seg selv til en fiende av hele Nord-Norge langt mer enn til en venn av miljøet.

Bellona har i de siste årene inngått i mer enn ett såkalt konstruktivt samarbeide med mange av sine tidligere fiender. Det gjelder så vel energiselskaper som myndigheter. …[…].. Med en uhørt arroganse for menneskene i en hel landsdel påstår han selv og hans organisasjon at den slåss mot miljøfarlige CO2-utslipp. I realiteten gjør han både seg selv og sin organisasjon til miljøets verste fiende. Det siste er at Bellona vil bringe Snøhvit-saken inn for Efta-domstolen dersom ESA – kontrollorganet i Efta – nå skulle gi grønt lys for et skatteregime som ville bringe spadene tilbake i Melkøyas karrige jord. Og lykkes ikke dette sier Hauge at man vil bringe saken inn for EU-kommisjonen. Nå ja, la ham bare.

…[…]…

Bellona fremstår med mye støy. Det er ikke nytt. Denne gangen lyder imidlertid det gamle ord som et ekko i mine ører: – Rop høyt, argumentene er svake!

Jeg skal ikke ta fra Bellona at CO2-utslipp er noe svineri. Men i den virkelighet vi lever i her nord kan vi nå velge. Og velger vi galt, vil CO2-problemets løsning forsinkes, rett og slett fordi vi nekter oss selv å høste de nødvendige erfaringer.

…[…]…

Det er sikkert fint for Frederic Hauge å ha en unnskyldning for å dra til Brussel, slik han gjorde forleden. Der fikk han snakke med innflytelsesrike mennesker stort sett finansiert av norske skattebetalere, men vi som bor her nord og lenge har hatt stor respekt for Bellona, forlanger av organisasjonen at den også kan ta hensyn til mennesker. Menneskene er faktisk en ganske viktig del av miljøet, også de som bor nord for Oslos bomring.

Hvis ikke får Miljøvernminister Børge Brende sørge for at organisasjonen i alle fall ikke belaster statsbudsjettet som vi her nord faktisk gjerne vil bidra til så mye vi skal ut fra forutsetninger og rammebetingelser som gir likevekt mellom nord og sør i dette landet. Også med de 70 – 80 milliardene som Snøhvit-gassen vil innbringe.»

Journalist Svenn A. Nielsen, Søkelys, 29. mai 2002

Vi fra vår side kan bare se frem til at journaliststreiken i Nordlys er over.