Nyheter

Miljøfokus i de lukkede rom

Møte i Brussel. Illustrasjonsfoto.

Publiseringsdato: 24. august, 2006

Skrevet av: Ola Innset

Billett til konferansedelen på ONS koster 15.000 kroner, men Bellona Web tar deg med innenfor og viser at de store menn nå har begynt å tenke miljø.

– Det er veldig gledelig å både se og høre at mennesker med virkelige topp-posisjoner har tatt inn over seg de store utfordringene verden står overfor med reduksjon av CO2-utslipp, sier leder av Bellons energiavdeling Beate Kristiansen. Som 20 års-gave har Bellona fått flere billetter til konferansen under Offshore Northern Seas-messen i Stavanger. Og som åpningen på mandag ga inntrykk av står utslippsreduksjon og miljøhensyn nå høyere på agendaen enn ved tidligere konferanser.

EU
EU-kommisæren for energi, belgieren Andris Piebalgis, snakket om EUs målsetninger om å ha 12% fornybar energi innen 2010, per i dag ligger prosentandelen på 6%. Av elektrisitet skal 21% være fornybart innen samme år, og bio-brensel skal dekke 5,75% av drivstofforbruket. Piebalgis varslet et kraftig initativ før utgangen av året for å nå disse målene i tide.
Senere presenterte Piebalgis tall basert på beregningene Bellonas Aage Stangeland la frem tidligere i uken, og sa at man globalt kunne fange 240 Gigatonn CO2 innen 2050, og 30 Gigatonn i EU. Han la også til at han ikke delte atomkraftindustriens optimisme, men at han allikevel mente man måtte holde muligheten åpen.

Storbritannia
Den britiske energiministeren Malcolm Wicks var mandag i møte med Bellona om bord i miljøskipet S/Y Kallinika. I går skulle han tale til ONS konferansen, men isteden dukket David Cairns opp. Hans tittel lyder Parliamentary undersecretary of state at the Scotland office, og han var kjapp med å si at Storbritannia skal kutte sine CO2 utslipp med 60% innen 2050. Han poengterte at internasjonalt samarbeid vil bli viktig i møte med de nye energi og klimautfordringene. Konkret så pekte han på at man måtte være villige til å dele teknologi og erfaring for å håndtere energi og utslippsutfordringene, og la til at Storbritannia skulle være godt i gang med å nå sitt utslippsmål innen 2020. Han mente at dersom man treffer de rette tiltakene vil man få en utslippsreduksjon på 20% innen 2020.

Tidligere British Petroleum (BP), nå Beyond Petroleum (fortsatt BP) var representert ved Managing director for hydrogen power i BP alternative energy, Lewis Gillies. Han trakk fram BPs eget CO2-håndteringsprosjekt på Peterhead i Skottland som skal levere CO2 til Miller-feltet i Nordsjøen for EOR (Enchanced Oil Recovery). Her bruker BP såkalt pre-combustion teknologi hvor de lager hydrogen av naturgass, for så å brenne det i turbiner for kraftproduksjon. I forbindelse med BPs teknologivalg hadde Gillies tre hovedbudskap til konferansedeltagerne:

  • Teknologien tilbyr en faktisk løsning på utslippsproblemet.
  • Teknologien er tilgjengelig nå.
  • Teknologien er konkurransedyktig.

Han sa også at det var på tide å slutte med pratingen og la kraftindustrien komme i gang med å håndtere utslippsproblemene.

Nye toner fra Hydro
Hydro har tidligere vært konservative og sittet på gjerdet mens resten av Norge har diskutert CO2-håndtering, men nå virker det som om pipen har fått en annen låt. Direktør i Hydro New Energy, Alexandra Bech Gjørv, sa at det ikke er noen muligheter som er billigere enn CO2-håndtering. – Det er dyrt, men det er ikke dyrt, sa hun, og la til at økningen i strømprisene vil være akseptabel. I tillegg snakket hun om Hydros offshore vind-prosjekt Hi-wind, som utvikler teknologi for utnyttelse av vindkraft offshore. Hun skissert også hvordan vindmøller kan bygges i forbindelse med oljeplattformer for å elektrifisere disse
– Dette er gledelige nye toner fra Hydro, konkluderer Beate Kristiansen. – Spesielt elektrifisering av plattformer mener vi er helt nødvendig, og vi er glade for at Hydro trekker opp den visjonen. Hydro er flinke på fornybar energi, men vi skulle gjerne sett dem mer aktive i konkrete CO2-håndteringsprosjekter, legger hun til.
– Det har blitt presentert flere planer under konferansen, nå gjenstår det å se utover høsten hva som blir ut av dem i konkret handling, avslutter Bellonas Beate Kristiansen.