Nyheter

– Nå må Bjørnøy gå

Publiseringsdato: 28. desember, 2006

Skrevet av: Anne Karin Sæther

Miljøverndepartementet har brukt romjula på å bestemme at Hydro skal få letebore rett utenfor Nordkapp. Bellona har kjempet mot leteboringen, og mener det er utrolig at miljøvernminister Bjørnøy ikke taler miljøets sak, men legger seg flat for oljeindustrien.

– Det gjør vondt å kritisere en snill og velmenende person i juletiden, men vi trenger ikke en snill og velmenende person som miljøvernminister. Vi trenger noen som kjemper for miljøet. Nå er det på tide at Helen Bjørnøy går av, sier Bellonas leder Frederic Hauge.

Tidenes mest kystnære boring

Når Miljøverndepartementet i dag, fjerde juledag, slår fast at utslippstillatelsen fra Statens forurensingstilsyn skal bli stående i fred, betyr det at det er fritt fram for Hydro. Riggen ligger klar til avgang, og boringen på Nucula-feltet vil starte i begynnelsen av januar.

– Aldri før har det blitt boret så nær kysten av Norge! Vi vil se plattformen fra Nordkapp-platået, og oljesøl vil kunne nå fram til Gjesværstappan i løpet av bare 30 time og grise til Nord-Europas største og viktigste fuglefjell, sier Hauge.

Tidenes mest kystnære leteboring – 44 km fra land – stiller helt spesielle krav til oljevernberedskap. Stortinget har forutsatt at all oljevernberedskap skal være like bra på hele sokkelen, men avgjørelsen fra Miljøverndepartementet inneholder ingen selvstendig vurdering av standarden på oljeberedskapen.

Handlingslammet

Miljøverndepartementet lener seg bare på Statens forurensingstilsyns (SFT), som igjen lener seg på politiske beslutninger om at Barentshavet skal åpnes for boring. Både departementet og SFT later dermed til å være helt handlingslammet.

SFT har gått i mot egne faglige vurderinger og miljømessige betenkeligheter. Dersom det skjer en ulykke er oljevernberedskapen ifølge SFTs egne uttalelser ikke i stand til å hindre store skader på miljø og næringsressurser.

I sin begrunnelse for Hydros utslippstillatelse 6. november 2006 ga SFT Bellona og Natur og Ungdom medhold i at oljen ved en ulykke vil nå land før en oljevernaksjon kan iverksettes. SFT har også sagt at det er ”uheldig fra et oljevernssynspunkt at slike boringer legges til den tiden av året der rammebetingelsene for oljevern er dårligst”. Likevel tillot SFT boringen, og nå opprettholder Miljøverndepartementet SFTs vedtak.

– På bakgrunn av en vurdering av miljøkonsekvensene av denne konkrete leteboringen, mener departementet at det er forsvarlig å opprettholde tillatelsen som SFT har gitt, skriver departementet i en pressemelding.

SFTs avmakt

Avtroppende SFT-sjef Håvard Holm sa i et intervju med Aftenposten 20. desember at SFT var blitt ufarlig, og kom til kort i møte med oljebransjen.

– Vi kan bli en ufarlig sandpåstrøer i stedet for å være premissgiver. Det holder ikke å ville, hvis vi ikke har folk og kunnskap nok, sa Holm.

– Han har nok dessverre helt rett, kommenterer Hauge i Bellona.

Oljevernøvelse

En rekke faginstanser har frarådet leteboringen, deriblant Direktoratet for Naturforvaltning, Polarinstituttet og Havforsk. Også SFT har vært kritiske, men det har ikke fått følger.

6. desember gjennomførte Hydro sammen med en rekke lokale aktører en stor oljevernøvelse ved Honningsvåg som en del av forberedelsene før leteboringen på Nucula. Hydro hadde problemer med å gjennomføre øvelsen på grunn av værforholdene. Det hadde vært stiv kuling i området, men det er svært normalt utenfor Nordkapp. Til Her og Nå i dag opplyste Hydro i dag også at erfaringene fra øvelsen tilsier at man må ta i bruk landbasert oljevernberedskap for Nucula-boringen.

– Øvelsen viser klart at det er store mangler ved den landbaserte beredskapen i denne saken. Sannsynligvis vil vi ikke ha tilfredsstillende oljevernberedskap i mer enn halvparten av årets dager. Bjørnøy introduserer med denne tillatelsen et nytt prinsipp i norsk oljevernpolitikk, om at norsk oljevernberedskap skal være basert på bøtter og spader på land, sier Bellona-leder Hauge.

Hastevedtak

Bellona reagerer på at en så viktig sak som boringen utenfor Nordkapp hastebehandles gjennom systemet i løpet av romjula. Bellona mener behandlingen til Miljøverndepartementet er en skinnprosess, ikke en reell klagebehandling eller skikkelig vurdering av betydningen av leteboringen på Nucula-feltet.

Sammen med Natur og Ungdom klaget Bellona på utslippstillatelsen 18. november, men SFT opprettholdt sitt vedtak og sendte saken til Miljøverndepartementet 14. desember. Nå har departementet brukt et par uker på å bestemme seg for ikke å gjøre noe.

Hva burde Bjørnøy gjort?

Bellona mener Miljøverndepartementet burde pålagt oljeselskap å søke tidligere, minimum et helt år før den tiden de ønsket å bore, for å få en skikkelig saksbehandling. Dagens saksbehandling har store mangler.

– Den hastebehandlingen som har funnet sted her, både hos SFT og departementet, er helt uhørt. Dagens saksbehandling har store mangler, og Bjørnøy setter demokratiet i fare, sier Hauge og legger til:

– Miljøvernminister Bjørnøy burde heller brukt denne anledningen til å gjøre en skikkelig jobb og sette en høyere standard, men hun lar seg overkjøre av oljeindustrien.

Bellona mener også at Bjørnøy burde gjort en bedre risikovurdering, og gjennomgått Mira-modellen som brukes for å beregne risiko. Denne modellen er ikke presis nok, og gir ulike resultat avhengig av hvem som bruker den. Hydro burde ikke fått oppstartstillatelse før en rekke analyser som Mira-modellen forutsetter er klare. Deler av grunnlagsmaterialet er ikke klart før i februar 2007.

Har ikke evaluert øvelse

Miljøverndepartementet burde etter Bellonas mening evaluert oljevernøvelsen som fant sted 6. desember. Departementet burde også vurdert bruk av dispergeringsmidler, oljenedbrytende midler, for å redde fuglefjell.

I tillegg burde også Bjørnøy krevet at de ”gule” kjemikaliene som tillates sluppet ut skulle testes for lokale forhold ved mørke, temperatur og nedbryting regionalt. I dag testes disse kjemikaliene i 20 grader varmt vann, med 12 timers lys og på piggvar. Kjemikaliene skulle også vært testet på laverestående organismer. I så fall kan det godt være at disse ”gule” kjemikaliene ville blitt ansett for å være farligere, og blitt ”røde”.

– Selv om Bjørnøy ikke ønsker å stoppe boringen, er det en rekke tiltak hun kunne gjort for å forbedre sikkerhet og beredskap og miljøforholdene rundt denne saken. Den muligheten har hun ikke benyttet, og hun bør derfor gå av, avslutter Hauge.