I dag produserer oljeplattformene sin egen kraft ved hjelp av til sammen 167 små gasskraftverk plassert ute på plattformene. Disse gassturbinene står for mesteparten av sokkelens CO₂– og NOx-utslipp. Derfor har Bellona i mange år sagt at oljevirksomheten på norsk sokkel må elektrifiseres. I stedet for å produsere forurensende strøm med ineffektive gassturbiner må oljeplattformene få ren strøm fra land. Bellona mener at rundt fem millioner tonn CO₂-ekvivalenter, eller ca ti prosent av Norges totale utslipp av klimagasser, kan fjernes gjennom å elektrifisere store deler av sokkelen.

To fluer i en smekk

I tillegg til å kutte CO₂-utslippene våre vil elektrifisering av sokkelen redusere våre utslipp av nitrogenoksider (NOx) betraktelig. NOx forsurer jord og vann, skader dyr og planter og kan føre til infeksjoner og andre plager hos mennesker. NOx-utslipp reguleres av Gøteborg-protokollen og Norge har forpliktet seg til å redusere sine totale utslipp med over 20 prosent innen 2010. Bellona mener at elektrifisering av sokkelen vil være en av de enkleste måtene å gjøre dette på. Gjennom elektrifisering kan vi slå to fluer i en smekk: store kutt i både CO₂– og NOx-utslipp.

Nye forutsetninger

I 2002 lagde Oljedirektoratet (OD) og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) en rapport med navnet ”Kraft fra land til sokkel”. I denne rapporten ble det konkludert med at elektrifisering av sokkelen ville være et dyrt og lite effektivt miljøtiltak. Men rapporten er nå utdatert, og bør ikke lenger brukes som et grunnlag for å vurdere elektrifisering. Bellona har laget en oppdatert elektrifiseringsstudie, basert på nye forutsetninger, som for eksempel nye priser på gass og elektrisitet og innføringen av NOx-avgiften. Vår konklusjon er at det mest sannsynlig vil bli betydelig billigere å elektrifisere sokkelen enn OD/NVE-studien studie viste. Derfor mener Bellona at det er et stort behov for en ny offentlig elektrifiseringsrapport. En slik rapport må inkludere aktuelle beregneringer fra oljeselskapene, beregninger Bellona dessverre ikke har hatt tilgang til.

Vindmøller til havs

I tillegg til å kutte både CO₂– og NOx-utslipp legger elektrifisering av sokkelen grunnlaget for en fornybar revolusjon i Nordsjøen. Til å begynne med kan oljeplattformene bli forsynt med ren kraft fra gasskraftverk med CO₂-håndtering på land, men om ikke mer enn ti år kan vi vi ha kommersielt tilgjengelige vindmøller som kan stå på store havdyp og ute av syne fra land. Da har man allerede investert i kabelen fra sokkelen og inn til land, slik at vindmøllene ikke bare kan produsere strøm til oljeplattformene, men også til fastlandet. Sammen med Skottland er Norge det landet i Europa med størst potensial for vindkraft. For eksempel kan offshore-vindmøller på bare seks utvalgte små steder i havet utenfor Norge produsere en tredjedel av Norges totale energiforbruk.

Bølgekraft til land

Potensialet for bølgekraft er antakelig like stort eller enda større enn for vindkraft. Bølgekraft er også en mer stabil energikilde enn vind. Bølgekraftplattformen ”Buldra” er en forskningsplattform som nå er i drift for tredje året på rad. Teknologien er i prinsippet allerede klar, og med et etablert overføringsnett for kraft mellom land og sokkelen, vil en viktig terskel for etablering av kraftproduksjon fra bølger være borte. Kabelen vil allerede være lagt, og innen 20 år vil det være realistisk at man kan begynne å sende strøm andre veien: fra sokkelen og inn til fastlandet.

Fornybar Nordsjø

Siden det første store oljefunnet i 1969 har det blitt pumpet opp enorme mengder olje fra den norske kontinentalsokkelen. Dette har ført til stor velstandsøkning i hele Norge, men det har også bidratt til klimaproblemene verden nå står overfor. Nordsjøen har mye CO₂ på samvittigheten, men mulighetene finnes for at Nordsjøen nå kan gå fra å være leverandør av forurensing, til å bli leverandør av ren energi til fastlandet. Den beste måten å oppnå store CO₂-reduksjoner og oppfylle Norges NOx-forpliktelser på er å elektrifisere sokkelen. I tillegg lager vi infrastruktur for ny energiproduksjon som kan bringe oss ett skritt nærmere det fornybare samfunnet.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i Bellonas klimablad, sommeren 2007.