I desember 2008 ble et direktiv for CO2-lagring vedtatt i EU, som en del av EUs klima- og energipakke. Lagringsdirektivet er EØS-relevant, og vil derfor etter all sannsynlighet bli en del av norske lover og regler.

I en ny rapport, ”Burying CO2. The new EU Directive on geological storage of CO2 from a Norwegian Perspective”, har Bellona sett nærmere på direktivet, hva det betyr for Norge og hvilke grep norske myndigheter nå bør ta.

Mye uklart i dag

I Norge har StatoilHydro lagret CO2 i Utsira-formasjonen i Nordsjøen siden 1996, men det finnes likevel ikke noe eget regelverk for CO2-lagring.

– I Norge har man brukt eksisterende lovverk så langt, i form av forurensingsloven og petroleumsloven, men disse sier ingenting om for eksempel hvem som skal ha det langsiktige ansvaret for lagringen eller hvilke regler som skal gjelde for den langsiktige overvåkingen av lagringsstedet, sier rådgiver i Bellona, Laetitia Birkeland.

– Dersom CO2-lagring gjennomføres på en profesjonell måte skal det være minimal risiko for lekkasjer, men hva hvis det i verste fall skulle begynne å sive ut mindre mengder av CO2 fra et lagringssted? Hvem skal være ansvarlig for å tette lekkasjen?

Birkeland er jurist og har hatt ansvaret for arbeidet med rapporten. Hun forteller at mangelen på konkrete, forutsigbare lover og regler er et hinder i arbeidet med CO2-håndtering. Både i næringslivet og hos myndighetene har usikkerhet knyttet til utvelgelse av lagringssteder, ansvarsforhold, rettigheter og plikter vært et problem.

Bellonas anbefalinger

For det første mener Bellona at Norge må implementere EUs lagringsdirektiv, og at arbeidet med å få det gjennomført må starte nå.

– Klare lover og retningslinjer for CO2-lagring er positivt både for Norge og for de aktørene i utlandet som er interessert i å lagre CO2 på norsk sokkel. Norge har et utrolig stort lagringspotensial, med en rekke egnede geologiske formasjonene under havet, sier Birkelund.

Bellona har også anbefalt at en eller flere nøytrale instanser, gjerne klassifiseringsselskaper, må gjennomføre kontroller med overvåkingen av lagringsstedene.

Ifølge EUs lagringsdirektiv må de ansvarlige kjøpe utslippskvoter hvis CO2 skulle lekke ut fra lagringsstedene. Bellona mener at det i tillegg må lages et system der de ansvarlige får en straff, dersom CO2 mot formodning skulle sive ut fra lagringssteder.

Foreslår helhetlig lov

I den nye rapporten anbefaler Bellona at Norge implementerer lagringsdirektivet i en ny frittstående lov, i stedet for som endringer i eksisterende lover.

– Vi mener også at norske myndigheter bør benytte anledningen til å lage et lovverk for alle sider ved CO2-håndtering, altså fangst, transport og lagring, sier Birkeland og legger til:

– Det vil være en klar fordel om dette reguleres på en klar og sammenhengende måte, som gir forutsigbarhet for alle berørte aktørene. Det bør jo være enkelt å forholde seg til loven.

[picture1]Hensynet til miljøet først

Den aktøren som lagrer CO2-en vil gjerne være et olje- eller energiselskap, som har fjernet CO2 fra for eksempel gass som pumpes opp fra havbunnen eller fra gasskraftverk.

Myndighetene må imidlertid ha organer som har ansvar for å velge ut lagringssteder, og gi selskaper konsesjoner, eller tillatelser, til å bruke disse lagringsstedene.

– Olje- og energidepartementet eller andre organer knyttet til petroleumsvirksomheten kan ikke ha ansvaret for utvelgelse og konsesjoner alene. De vil sannsynligvis prioritere olje- og gassinteressene i et område framfor miljøinteressene, sier Birkeland.

Nye oppgaver til staten

Bellona anbefaler at eksperter fra flere instanser, for eksempel både Statens forurensingstilsyn (SFT) og Olje- og energidepartementet (OED), går sammen om å opprette et eget organ for utvelgelse og konsesjoner, og at hensynet til miljøet alltid må være viktigst i det arbeidet dette organet skal gjøre.

Myndighetene må også ha et organ som har ansvaret for å følge opp under selve lagringen, og det kan være for eksempel SFT.

Statens ansvar til slutt

Etter minst 20 år, når alle undersøkelser tilsier at framtidige lekkasjer er usannsynlig, skal ansvaret for lagringsstedet ifølge EUs lagringsdirektiv overføres til staten.

Bellona foreslår at Miljøverndepartementet eller Handels- og næringsdepartementet kan være den aktøren i staten som tar dette ansvaret.

Last ned rapporten i boksen til høyre på siden.