• Oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen vil true viktige naturrikdommer som fisk, sjøfugl, sjøpattedyr og korallrev
• Dagens oljevernberedskap er for dårlig til å fungere effektivt utenfor Lofoten og Vesterålen
• Skyting av seismikk skremmer vekk fisken og fortrenger fiskerinæringa
• Klimakrisen krever at fossil energi fases ut

Det er den Helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten som styrer næringsaktivitetene utenfor Lofoten og Vesterålen. I 2010 skal forvaltningsplanen fra 2006 revideres av Stortinget. Da vil det avgjøres om det skal settes i gang en prosess for å åpne havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring, eller om havområdene skal gis status som petroleumsfrie områder.

Mellompartiene Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, samt Sosialistisk Venstreparti, er alle motstandere av oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Opposisjonspartiene Høyre og Fremskrittspartiet er på sin side svært positive til oljevirksomhet. Arbeiderpartiet vil ikke ta stilling til saken, men sier at de avventer revisjonen av forvaltningsplanen i 2010. Dette er det også kompromisset så langt innad i regjeringen. Bellona arbeider sammen med Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten og Vesterålen og våre andre allierte for å spre informasjon og påvirke politikerne fram mot behandlingen av forvaltningsplanen i 2010.

Enorme naturrikdommer

Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er blant de rikeste i verden, med et mangfold av fornybare naturressurser. I disse havområdene gyter en rekke av våre viktigste kommersielle fiskeslag, som torsk, hyse, sei og sild. Verdens siste robuste torskebestand holder til i Lofoten og Vesterålen. Utenfor Røst finnes verdens største kaldtvannskorallrev. Kaldtvannskorallrevet bidrar til å opprettholde en rekke viktige arter, og fungerer også som oppvekstområde for fisk. Røst er den største kolonien av lundefugl på det europeiske fastlandet, og området utenfor Andøya er viktig for flere typer hval. (HI 2002)

Det er nærheten til ressursene i havet som gjør Lofoten og Vesterålen så unikt, og som har dannet grunnlaget for næringsvirksomhet og bosetting i regionen. Hvis vi tar vare på ressursene i havet utenfor Lofoten og Vesterålen, kan det fortsatt hentes ut store fornybare verdier fra havet, for all framtid. Et petroleumsfritt Lofoten og Vesterålen vil gi et godt grunnlag for langsiktig vekst og næringsvirksomhet i regionen.

Fare for oljesøl

Oljevirksomhet vil alltid innebære risiko for uhell og alvorlige utslipp. Oljesøl langt til havs er lettere å håndtere og begrense skadeomfanget av enn utslipp nærmere land. Utenfor Lofoten og Vesterålen er norsk sokkel på sitt aller smaleste. Eventuell oljevirksomhet her vil måtte skje svært nært kysten. Hvis uhellet skulle være ute under den viktigste gyteperioden for torsken, eller mens sildelarver fra Mørekysten driver forbi, kan ifølge Havforskningsinstituttet store deler av en hel årsklasse fisk gå tapt. (HI 09.12.08) I tillegg til den smale sokkelen, vanskeliggjøres effektiv oljevernberedskap på grunn av kulde, mørke og sterke havstrømmer. (SINTEF 2003c)
Kysten langs Lofoten og Vesterålen består av mange større og mindre øyer, og grove rasurer på over 1 km. Dette gir store hulrom, hvor oljesøl kan fylles inn og vaskes ut ved skiftende tidevann. De mange våtmarksområder i tidevannssonen kan fungere som en svamp for olje. Per i dag har vi ikke utstyr som vil klare å effektivt rydde opp et oljesøl fra disse naturtypene, og vi risikerer at oljen fra en ulykke kan bli liggende til skade for naturen i lang tid framover. (IUA 2008)

Statens egne miljøfaglige etater; Statens Forurensingstilsyn, Havforskningsinstituttet, Direktoratet for Naturforvaltning og Norsk Polarinstitutt har alle advart mot oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen:

“Når det gjelder områdene fra Lofotodden til Tromsøflaket så er disse så spesielle og viktige for våre aller viktigste fiskerier at vi må advare mot petroleumsvirksomhet i disse spesielt sårbare områdene.”

Havforskningsinstituttet, 2003

Antallet små og store uthellsutslipp på norsk sokkel er økende. I desember 2007 skjedde det nest største oljeutslippet i norsk historie på Statfjord A-plattformen i Nordsjøen. Sammen med Statens Forurensingstilsyn uttrykte Kystverket nylig bekymring for det økende antallet ulykker på norsk sokkel. (SFT 29.10.08)

Seismikkskyting

Seismiske undersøkelser foregår ved at det skytes kraftige lydbølger ned mot havbunnen. Lydbølgene som reflektertes fra havbunnen forteller om det er sannsynlig å finne olje eller gass i området.

Seismikkskyting er en del av oljevirksomhet, under både leting og ordinær drift. Det er store kunnskapshull forbundet med hva slags effekt seismikkskyting har på livet i havet, blant annet når det gjelder skremmeeffekter på fisk og hvordan dette kan påvirke fiskernes fangstrate. Forskning har vist at fangst av fisk i områder hvor det har vært drevet seismikk, kan bli redusert med opp mot 80 prosent. (Engås et al 1993)  Flere forskningsmiljø anbefaler i tillegg mer forskning på seismikkens effekter på dyreplankton, som er den viktigste maten til fisk og fiskelarver, og på hvordan svært kraftig støy kan virke som en stressfaktor på mindre fisk (HI et. al 2009).

Eventuell oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen vil innebære omfattende skyting av seismikk. På den smale sokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen er det svært vanskelig for oljeindustrien å sameksistere med fiskerinæringa. Da mener Bellona at politikerne må gi de fornybare næringene fortrinnsrett på havet.

Klimakrisen

FNs klimapanel sier at verdens klimagassutslipp må reduseres med opp mot 85 prosent innen 2050, og at utslippene må begynne å gå ned senest fra 2015. (IPCC 2007) I Norge er utslippene fra oljeindustrien nesten doblet siden 1990, og denne sektoren har vært hovedårsaken til at Norge ikke har klart å redusere sine klimagassutslipp på tross av klare internasjonale klimaforpliktelser. (SSB 2008)

Norge eksporterer store mengder olje og gass til resten av verden. Oljeindustrien forsøker å rettferdiggjøre dette ved å påstå at norsk olje og gass er ”renest i verden.” Men det er sluttforbruket, og ikke selve produksjonen av olje og gass som innebærer de desidert største utslippene. I den sammenheng er ikke norsk olje stort grønnere enn annen.

Det Internasjonale Energibyrået IEA har anslått at 80 prosent av energibehovet i 2050 vil dekkes av fossile energikilder, hvis dagens globale energi- og klimapolitikk videreføres. IEA konkluderer med at verden trenger en energirevolusjon, hvis vi skal klare å forhindre en klimakatastrofe av enorme dimensjoner. IEA har også presentert et scenario for hvordan jordas temperaturstigning kan stanses ved 2 grader, ved hjelp av blant annet energieffektivisering, CO2-fangst og lagring og hurtig utbygging av fornybar energi (IEA 2008). Bellona utarbeidet i 2008 et scenario som viser at det er teknisk mulig å redusere verdens klimagassutslipp med 85 prosent innen 2050.

Referanser:

Engås, A., Løkkeborg, S., Ona, E. & Soldal, A.V. 1993. Effekter av seismisk skyting på fangst og fangsttilgjengelighet av torsk og hyse. Fisken og Havet, Nr. 3 . 1993.

Havforskningsinstituttet (HI) et. al. 2002 Miljø- og ressursbeskrivelse av området Lofoten – Barentshavet

HI 2003 Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet (ULB) – høring http://www.imr.no/__data/page/3855/Horingsuttalelse_om_oljeboring_i_omraadet_Lofoten_Barentshavet.pdf

HI et. al 2009 Kunnskapsstatus og forskningsbehov med hensyn til skremmeeffekter og skadevirkninger av seismiske lydbølger på fisk og sjøpattedyr http://www.npd.no/NR/rdonlyres/0B1E28B2-2B97-4611-87F8-078EEC2B84E2/18506/Rapportenendelig2JD060109.pdf

HI 09.12.2008 Fiskebestander og uhellsutslipp av olje http://www.imr.no/aktuelt/kronikker/2008/fiskebestander_og_uhellsutslipp_av_olje

IUA 2008: Nordland VI og VII – lokale utfordringer, Lofoten og Vesterålen

IUASFT 29.10.2008 Færre akutte utslipp på land, mer utslipp offshore http://www.sft.no/artikkel____43131.aspx

SSB 2008 Rekordhøye klimagassutslipp bekreftet http://ssb.no/klimagassn/

SINTEF (2003c) Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet. Temastudie 7-d: Oljevern