Har gruveselskaper fått Støre i bånn?
Gruvedrift på havbunnen er redningen fra kinesisk verdensmonopol, sa statsministeren på One Ocean Week. I beste fall har han blitt lurt av selskaper ...
Nyheter
Publiseringsdato: 8. september, 2010
Skrevet av: Ruth Astrid Sæter
Nyheter
Det kan ikke fastslås en enkeltstående årsak bak Deepwater Horizon-ulykken, fastslår BP i granskningsrapporten som ble offentliggjort i dag. I mer enn fire måneder har over 50 spesialister, både interne og eksterne, jobbet med å kartlegge hva som førte til eksplosjonen på Deepwater Horizon 20. april i år.
11 mennesker omkom som følge av eksplosjonen, og to dager senere sank riggen ned til 1500 meters dyp. I 87 døgn strømmet enorme mengder olje ut i Mexicogolfen, og forårsaket miljøødeleggelser man fortsatt ikke har sett det endelige omfanget av.
Hovedkonklusjonen er at flere uheldige faktorer inntraff samtidig, og flere aktører må stilles til ansvar.
– BP skyver deler av skylden over på de andre selskapene som hadde oppgaver på riggen; Halliburton og Transocean. Det er en måte å fraskrive seg ansvar på. Vi mener hovedansvaret må ligge hos operatør, sier Frederic Hauge.
I granskningsrapporten framheves det at det tragiske utfallet er en følge av en hel serie med tekniske feil, dårlig design, alvorlige feilvurderinger og dårlig samarbeid.
Hele åtte nøkkelfaktorer trekkes fram i rapporten:
1) Dårlig sementarbeid. Dagen før ulykken ble det pumpet sement ned i foringsrøret, en vanlig prosedyre for å plugge brønnen. Sementblandingen var imidlertid ikke god nok, og arbeidet som ble gjort ble heller ikke godt nok sikret eller testet – og det oppsto lekkasjer.
2) ”Hull i skoen”. Det strømmet gass gjennom foringsskoen.
3) Feilvurdering av testresultater. Det ble gjennomført en trykktest, men resultatene ble feiltolket eller oversett av både Transoceans mannskap og BP-ansatte.
4) Uoppdaget innstrømming. Riggmannskapet oppdaget ikke at det strømmet gass før gassen strømmet gjennom BOP (utblåsningsventilen) og inn i stigerøret.
5) Dårlig brønnkontroll. Da lekkasjen ble oppdaget, ble det foretatt feilvurderinger for å gjenvinne kontrollen over brønnen – man ledet gassen gjennom en mud-gass-separator (MGS) heller enn å styre den over bord.
6) Defekt MGS. Den store mengden med gass som strømmet gjennom separatoren førte til en overbelastning på MGS-en – og gass kom ut på plattformen, noe som økte eksplosjonsfaren.
7) Defekte brann- og gassystemer. Sannsynligvis ble en gassholdig luftblanding ført gjennom varme-, ventilasjons- og air condition-systemet inn i motorrommene, noe som førte til stor fare for antennelse.
8) Mangelfull kontroll og vedlikehold av BOP. Undersøkelser i etterkant avdekket at bop-en hadde flere defekte komponenter.
– Man må nesten spørre seg hva som faktisk fungerte på denne plattformen, når man ser den lange rekken av feil som førte til ulykken, sier Hauge.
– Alvoret i granskningsrapporten er med på å undergrave tilliten ikke bare til BP som enkeltstående selskap, men til hele bransjen, sier Hauge. Han utdyper:
– Vår egen miljøvernminister Erik Solheim påpekte i sommer, under en høringskonferanse i Svolvær, at denne ulykken gjorde så sterkt inntrykk blant annet fordi det skjedde i USA og med et så stort og seriøst selskap som BP, som også opererer i større skala på norsk sokkel. ’Det var ingen bananrepublikk som tillot cowboy-virksomhet’, påpekte Solheim.
Når vi nå vet hvor mye som gikk galt og hvorfor, svekker det tilliten til oljeindustrien svært, svært mye. Man kan stille seg spørsmålet: Hvilke mekanismer er det som fører til at sikkerheten ofres?
Bellona har tidligere trukket paralleller mellom Deepwater Horizon-ulykken og hendelsen på Gullfaks C i vår/sommer. Statoils aktivitet forårsaket en uavklart trykksituasjon, og selskapet jobbet i flere uker med å få kontroll på trykket. Produksjonen på plattformen, som også fungerer som mottak for flere andre oljeinstallasjoner, ble stanset i lang tid.
Det pågår for tiden en intern granskning av Gullfaks-hendelsen, etter det Bellona kjenner til.
– Det er bra at BP-rapporten nå er kommet, og at den er så tydelig i sine konklusjoner. Den er en viktig brikke i puslespillet som må legges for å få avklart hele årsakssammenhengen bak den tragiske ulykken.
Det vi ønsker oss nå, er at at Statoil også åpner for en ekstern granskning, slik at allmennheten kan få innblikk i det som faktisk skjedde på Gullfaks. Var vi nære på vår egen Deepwater Horizon-ulykke? Det vil vi gjerne ha svar på, sier Hauge.
Gruvedrift på havbunnen er redningen fra kinesisk verdensmonopol, sa statsministeren på One Ocean Week. I beste fall har han blitt lurt av selskaper ...
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Enova deler for første gang ut penger til bruk av fanget CO2, noe Bellona mener er helt feil prioritering. Lagring av CO2 er det absolutt viktigst...
Styret i Miljøstiftelsen Bellona har ansatt Nina Hjellegjerde som ny daglig leder. Hjellegjerde har lang erfaring fra ledelse i internasjonale organi...