Oljedirektoratet (OD) har sammenlignet de petroleumsrelaterte forholdene i området der Deepwater Horizon sank i Mexicogolfen med Norskehavet, havområdene utenfor Lofoten og i Barentshavet.

Konklusjonen av denne sammenligningen, som OD offentliggjorde i går, er at det «er svært lite sannsynlig at en potensiell oljeutblåsning utenfor Lofoten vil ha tilsvarende utblåsningsrate som oljeutblåsningen i Mexicogolfen».

Fortsatt risiko

– Slik nyheten blir presentert, både av OD selv og av media, er det lett å få inntrykk av at man friskmelder Barentshavet og Lofoten for risiko for store oljeutblåsninger, sier leder Frederic Hauge i Bellona.

Han utdyper: – Det kan se ut som at OD mener det ikke vil kunne skje en oljeutblåsning som den i Mexicogolfen i Lofoten eller Barentshavet. Det er svært urovekkende – for vi vet at risikoen er der.

OD er med på å påvirke oppfatningen av risikobildet samtidig som de fraskriver seg ansvaret for risikovurderinger. Dermed blir det arbeidet de nå har gjort både enøyd og tendensiøst, sier Hauge.

– Vi sier ikke at det ikke finnes en risiko for en stor oljeutblåsning, sier pressekontakt Eldbjørg Vaage Melberg i OD.

– Det vi har gjort, er å sammenlige forholdene i Macondo-prospektet med de kunnskapene vi har om Barentshavet, Lofoten og Norskehavet. Vi har sett på dybde, trykk og reservoarkvalitet. Ut fra dette trekker vi konklusjonen om at det er svært lite sannsynlig at vi vil få samme utslippsrate som i Mexicogolfen om en oljeutblåsning skulle skje her til lands, påpeker Melberg.

Sammensatt årsaksbilde

Utslippsraten beskriver hvor mye olje som slippes ut i løpet av et døgn i forbindelse med et utslipp. Etter 87 døgn med ukontrollert utslipp fra Macondo-brønnen i Mexicogolfen, anslår BP og amerikanske myndigheter at omlag 780 millioner liter olje lekket ut før BP fikk brønnen under kontroll.

– OD har rett i sin påpekning av at de geologiske forholdene tilsier en lavere utslippsrate ved et eventuelt oljeutslipp på grunt vann utenfor Lofoten. Men Bellona mener det er langt viktigere alt det de ikke sier noe om, nemlig alle de andre faktorene som er avgjørende for hvilke konsekvenser et oljeutslipp kan få, påpeker Hauge.

Mange faktorer spiller inn

– For, det er ingen direkte sammenheng mellom størrelsen på utslippet og ødeleggelsene for miljøet. De antatte oljeressursene utenfor Lofoten, for eksempel, ligger svært nær land. Vind og strøm betyr mye for oljens bevegelse, og det kan være snakk om kun timer før den første oljen når land. Skjer et utslipp i mørketida, blir det umulig å samle opp olje med dagens utstyr, på grunn av bølgehøyde og ising.

– OD har fokusert på én enkeltstående faktor i et stort og komplekst årsaksbilde, påpeker Hauge. – BP konkluderte i sin egen granskingsrapport etter Deepwater Horizon-ulykken med at det ikke fantes én enkeltstående årsak til ulykken. Den skyldes en hel serie feil – vi snakker om teknisk svikt, alvorlige menneskelige feilvurderinger, sviktende prosedyrer og mangel på kontroll. Når man skal vurdere risikoen for et alvorlig oljeutslipp for eksempel i nord, må man ta alle disse forholdene i betraktning. Og vi mener at konsekvensene vil bli katastrofale, sier Hauge.

[picture2]

Har ikke vurdert risiko

– Vår sammenligning er gjort med utgangspunkt i det faglige grunnlaget OD opererer ut fra. Vårt fagområde er kunnskap om undergrunnen, altså geologi og geofysikk. Det er ikke vår oppgave å se på risikoen, det er det andre fagetater som må se på, sier Melberg i OD.

Hun ønsker ikke å opplyse om hvor lenge OD har jobbet med sammenligningen, hvor mange som har vært involvert i arbeidet eller om det finnes en egen rapport utover det som står på direktoratets nettside.

Lite åpenhet

– Dette er et arbeid som OD har gjort, på eget initiativ og i lag. Arbeidet har hatt høy prioritet, slik alle saker vi jobber med har høy prioritet, sier Melberg.

– Dette er et eksempel på manglende åpenhet fra OD, noe vi også tidligere har opplevd. Vi søkte for eksempel i mai i år om innsyn i størrelse og dybde i prospektene for havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, men fikk avslag. Det er vanskelig å ha en åpen diskusjon med dem når vi ikke får tilgang på relevant informasjon, påpeker Hauge.