En mer bærekraftig mineralnæring
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Nyheter
Publiseringsdato: 2. april, 2013
Skrevet av: Frederic Hauge
Nyheter
I Aftenposten 22. mars hevder Nils Morten Udgaard i Forskningsrådets referansegruppe at den politiske dragkampen om nordområdene har ført til mer samarbeid enn strid – og en ny havrett som særlig har gavnet Arktis. Udgaards argumentasjon underbygger budskapet High North – low tension, som vi stadig hører fra den norske regjeringen.
Det som gavner Arktis
Men freden er oljesmurt. Med unntak av Finland, Sverige og muligens Island, har alle medlemmene av Arktisk Råd sterke petroleumsinteresser: Russland, Danmark/Grønland, Canada, USA og oss selv. Og da er det gunstig å basere seg på den internasjonale havretten, som gir nasjonal suverenitet til å forvalte ressurser. Den internasjonale havretten er på ingen måte et instrument for å beskytte miljøet, noe som må med i betraktningen dersom man skal snakke om hva som gavner Arktis.
En ny havrett for farvannene i nord har gitt mange fordeler for Norge.
FNs klimapanel er blitt beskyldt for å være dommedagsprofeter, men det motsatte kan hevdes. Deres undervurdering av klimaendringene er spesielt synlig i Arktis. I 2007 anslo FNs klimapanel at polhavet vil kunne være isfritt rundt år 2100. Nå mener de fleste klimaforskere at dette kan skje allerede i løpet av de neste 20-30 årene.
Ettersom isen smelter og mulighetene åpenbares, blir også utfordringene tydeligere. Politikere, forskere og næringsliv har advart mot petroleumsvirksomhet i sårbare og islagte områder. Ingen vet hvordan man fjerner oljesøl fra isflak, hvordan opprydning og redningsaksjoner kan finne sted i bekmørke og minus 40 grader.
Blant de toneangivende selskaper som har uttrykt sterk skepsis til offshore petroleumsaktivitet i Arktis er det franske oljeselskapet Total, verdens største forsikringsselskap Lloyds of London, og den tyske banken WestLB.
Uttalelser fra vårt eget risikohåndteringsselskap Det Norske Veritas (DNV) står i en kontrast. DNV samarbeider med Statoil om virksomhet i Arktis, og ifølge DNV-direktør Henrik Madsen skal petroleumsvirksomheten flyttes opp i mer og mer krevende områder, så snart teknologien tillater det.
Har ikke råd
I konsekvensutredningene for oljevirksomhet fungerer risikoanalysen slik at selv ved svært alvorlige konsekvenser vil risikoen kunne regnes som akseptabel, dersom sannsynligheten er liten nok. Men vi har ikke råd til at en stor oljelekkasje i Arktis inntreffer, selv om den inntreffer eksempelvis kun hvert tusende år.
Norge har bidratt til klimaendringene i stor stil. Konsekvensene ser man tydeligere i Arktis enn noe annet sted i verden. Regjeringen bør la seg inspirere av et internasjonalt forvaltningssystem som setter miljøet i høysetet, slik man har etablert i Antarktis. Og den fornuftige løsningen på en potensiell konflikt om ressurser rundt Svalbard, er at Norge erklærer områdene rundt Svalbard petroleumsfrie.
For 100 år siden oppdaget Nansen det islagte polhavet. I dag oppdager vi at isen forsvinner. Norge som polarnasjon er i en helt unik posisjon til å spille en spesiell rolle i Arktis. Vi har penger, ressurser og kunnskap til å føre an internasjonalt.
Denne kronikken sto på trykk i Aftenposten 26. mars 2013.
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Enova deler for første gang ut penger til bruk av fanget CO2, noe Bellona mener er helt feil prioritering. Lagring av CO2 er det absolutt viktigst...
Styret i Miljøstiftelsen Bellona har ansatt Nina Hjellegjerde som ny daglig leder. Hjellegjerde har lang erfaring fra ledelse i internasjonale organi...
– Store utslipp kan kuttes over de neste ti årene hvis offensiv politikk kommer på plass tidsnok. Nå trengs et brudd med den lange tradisjonen norske...