– Det er absurd at en norsk regjering overkjører alle vitenskapelige råd, og lager sin egen definisjon av iskanten, kun for å tillate enda nordligere leteboringer. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) forsøker å bortforklare dette, men sannheten er at Stortinget aldri før har behandlet hvor iskanten skal gå, kun brukt siste oppdaterte kunnskap, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

– I dag manipulerer Tine Sundtoft den mest oppdaterte kunnskapen, og viser med all tydelighet at hun gjør mer skade for klima og miljø enn hun gjør nytte, legger han til.

Uavhengig at hvor iskanten tegnes inn på papiret, anbefaler Polarinstituttet å holde tilbake 14 av blokkene som regjeringen lyste ut i januar (23. konsesjonsrunde). De vil også ha boretidsbegrensning fra 1. jan til 30. april for 15 andre blokker.

Miljødirektoratet fraråder 28 blokker av miljøhensyn.

– Det er konsensus i norsk politikk om å ikke tillate leteboringer ved iskanten. Dagens vedtak i statsråd vitner om et skittent spill hvor vitenskapen blir forsøkt tilpasset politikken. Det er lavmål, til og med for Sundtoft.

Under Arbeiderpartiets landsmøte forrige helg sa Ap-leder Jonas Gahr Støre at Ap aldri ville gå inn for å bore i iskanten, noe AUF feiret som en seier. I realiteten ble vedtaket å ikke ha noen mening før i 2020 – med andre ord: Ap stiller seg bak regjeringens linje.

– Arbeiderpartiet sitt vedtak om iskanten forrige helg vitner om en like stor ignoranse overfor kunnskapsbasert forvaltning som den regjeringen i dag utøver. At Norges største parti blindt velger å tilpasse forvaltningen av havområdene etter petroleumsindustriens interesser er en skam for Norge, sier Hauge.

I stortingsmeldingen som ble lagt fram i dag skriver regjeringen at «Den kanskje mest slående «klimavinneren» så langt er torsken, som i dag er på et historisk høyt nivå og er registrert betydelig lengre nord og øst enn tidligere. »

– For ikke å snakke om oljeindustrien, som er den virkelige vinneren, avslutter Hauge.

Sundtoft (H) skriver i en pressemelding at hun ikke har endret definisjonen av iskanten.

– Men hun har endret tallene, og dermed kartet. Hun har også en annen definisjon enn Polarinstituttet opererer med. Det er en grunn til at det er fagfolk som bør komme med slike definisjoner, ikke politikere, sier Hauge.

– Polarinstituttet og Miljødirektoratet fraråder boring i henholdsvis 14 og 15 av de utlyste blokkene. Likevel påstår Tine Sundtoft at hennes iskant er vitenskapelig begrunnet. Det henger ikke på greip, sier Hauge.

Polarinstituttet definerer iskanten som «maks isutbredelse i april måned de siste 10 årene». Oljekameratene Ola Borten Moe og Tord Lien forholder seg i stedet til «den til enhver tid observerte iskant».

– I praksis kan man i år med lite is åpne for oljevirksomhet i de nordligste områdene av Barentshavet sørøst. Men hva skjer da dersom det året etter er mer is? Dette svarere ikke Lien på.

FAKTA OM «DEN NYE ISKANTEN»

Polarinstituttet anbefaler:

– Iskantsonen defineres som gjennomsnittet av maksutbredelsen for isen i april måned de siste 30 år.

– 14 blokker anbefalt ikke utlyst

– 15 blokker foreslått med boretidsbegrensninger

Regjeringens forslag:

– Iskanten defineres som områder med mer enn 30 prosent sannsynslighet for is i april måned

– Denne definisjonen gjør at alle blokkene kan tildeles

– Boretidsbegrensninger forholder seg til Ola Borten Moes «den til en hvert tid observerte iskant»

NB! Regjeringens nye kart er utarbeidet av Polarinstituttet, men er ikke instituttets egne anbefalninger.