Søndag sank prøveboringsriggen Kolskaya da den kom ut for storm og ekstrem kulde 200 kilometer utenfor Russlands østkyst. Til sammen 67 arbeidere var om bord, og mer enn 50 er enten savnet eller bekreftet omkommet.

En av grunnene til ulykken var at riggen rett og slett ble iset ned av sjøsprøyt i den bitende kulda, noe som medførte stabilitetsproblemer og teknisk svikt.

Sårbare nordområder

Ulykken er en påminnelse om hvor utfordrende petroleumsvirksomhet i kalde områder er. Bellona minner om at vi ikke kan være sikre på å unngå liknende situasjoner i Norge.

– Klimaet blir kaldere jo lengre øst og nord i Barentshavet man kommer. Olje- og gassvirksomhet i disse områdene vil være mer utsatt for ising under polare lavtrykk og andre værfenomener enn den som foregår lenger sør.

Det sier Sigurd Enge, som er rådgiver innenfor marin forvaltning i Bellona, og fortsetter:

– Jo lengre inn i de sårbare nordområdene oljeindustrien slipper til, jo mer øker faren for at oljeinstallasjoner på norsk sokkel kan rammes.

– En ting er isingen i seg selv. Noe annet er det faktum at under slike forhold blir alle sikkerhetsmarginer redusert drastisk. Hvis det da oppstår en potensielt farlig situasjon – for eksempel hvis man mister kontroll på en oljebrønn – vil en være mye dårligere i stand til å håndtere den.

Frykter Gullfaks-reprise

At slike alvorlige situasjoner oppstår også på norsk sokkel, ble vi minnet om under nestenulykken på Gullfaks C 19. mai 2010.

– Det er absolutt ingenting som tilsier at dette ikke skal kunne skje i Barentshavet, sier Enge.

Han er lite optimistisk med tanke på å gjennomføre effektive redningsaksjoner under ekstreme værforhold i Barentshavet.

– Under polare lavtrykk vil for eksempel helikoptre få veldig begrenset aksjonsevne.

Peker på mangelful kunnskap

Etter den såkalte delelinjeavtalen mellom Norge og Russland har begge land fått nye, store områder i Barentshavet å råde over. Enge minner om at kunnskapen om hvor stort problemet med ising vil være i disse områdene, er lav.

– Vi må huske at boringen i Barentshavet stort sett har foregått i sommerhalvåret, og da er været mye lettere å takle. Vi kjenner ganske enkelt ikke fullt ut de vanskene som vil oppstå med helårsdrift av plattformer i de nordligste og østligste delene.

Tvilsomt sikkerhetsarbeid

Enge, som er skipper på Bellonas miljøskip Kallinika, vet godt at værforholdene så langt mot nord kan være farlige. Han har selv opplevd nedising på fiske i Barentshavet på vinterstid.

– Det gir store problemer med stabiliteten og tekniske funksjoner.

At det i en fersk rapport er avdekket dårlig ledelses- og sikkerhetskultur i Statoil, gjør Enge urolig.

– Jeg er generelt bekymret for norske oljeselskaper som er voldsomt opptatt av å fortelle om det de er flinke til, og ikke fokuserer på områdene der de svikter. Oljeboring er en høyrisikoaktivitet, men det er det ikke alltid lett å se når man hører norske oljeselskaper presentere seg selv.