LO-leder Gerd Kristiansen frykter at Høyre skal «forhandle bort» en konsekvensutredning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Hun bedyrer at LO ennå ikke vet om de er for eller imot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Men en konsekvensutredning er ikke en hvilken som helst nøytral kunnskapsinnsamling, men en del av en åpningsprosess: I «Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet» står det at: «Departementet er ansvarlig for konsekvensutredning forut for åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet i medhold av [petroleums-]lovens § 3-1.» Å vedta en konsekvensutredning er å underlegge prosessen petroleumsloven, og dermed overlate makta over innholdet til Olje- og energidepartementet (OED).

Når OED har videre vekst oljenæringa som definert målsetning, vil en konsekvensutredning bare gi oss halve svaret. Ola Borten Moes avgjørelser om videre åpning for oljevirksomhet, for eksempel i Barentshavet sørøst, er det nyeste eksempelet på at beslutning om åpning blir tatt stikk i strid med statens egne miljøfaglige etater.

Videre: Kristiansen bommer grovt når hun påstår at det kun er gjennom en konsekvensutredning at man kan vurdere oljevirksomhet opp mot fiskeri, reiseliv og naturverdier. Da regjeringen i 2011 besluttet at man ikke skulle igangsette en konsekvensutredning i inneværende stortingsperiode, gikk man samtidig i gang med en kunnskapsinnhenting som skulle belyse nettopp de temaene Kristiansen etterlyser kunnskap om: “Samfunns- og næringsmessige virkninger og ringvirkninger, herunder virkninger for reiseliv og fiskerinæringen.” 23. november i fjor la regjeringen frem første del: «Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet». Der er Lofoten, Vesterålen og Senja viet spesiell oppmerksomhet.

En annen del av denne kunnskapsinnhentingen var en utredning fra Nærings- og handelsdepartementet, som ble lagt fram i juni i år. Den konkluderer med at satsing på fornybare næringer vil gi mange flere arbeidsplasser enn en åpning for oljeboring. Dette er kunnskap som man aldri ville fått gjennom en konsekvensutredning.

Det er fristende å ønske Kristiansen god lesing, siden kunnskapen hun etterspør vitterlig finnes. Dessverre aner det oss at hun allerede har konkludert.

Videre begår LO-lederen en pinlig feilslutning når hun bruker valgresultatet som et argument for sin posisjon i oljedebatten: Hun ser ut til å hevde at siden nei-partiene gjorde en svakt valg i nord, må også folk i Nord-Norge støtte LOs posisjon. Men velgerne stemte på partiprogrammer, ikke enkeltsaker. Skal man vite hva velgerne mener om et gitt spørsmål, må man stille dem nettopp dette spørsmålet. Flere undersøkelser fra de siste månedene viser at folk i nord går imot oljeboring.

• I NRK undersøkelse fra 23. august, der de spurte er fra hele Nordland, sier 46,1 prosent at de er motstandere av utvinning. 34,4 prosent er tilhengere.
• Fire aviser i Nordland spurte i juni folk i Lofoten og Vesterålen om synet på olje utenfor kysten deres. Til sammen 34,7 prosent ønsker seg utvinning, mens 44,7 prosent er motstandere.
• I Troms Folkeblads undersøkelse fra 24. august er 48 prosent av alle spurte mot, mens 37 prosent er for.

Dermed vil et nei til oljeboring være langt mer i takt med folkeviljen enn det motsatte.

Det er en ærlig sak å ønske oljeboring i disse sårbare og rike havområdene, men vi ville sette pris på at LO-lederen ville unngå tåkelegging og desinformasjon om faktiske forhold i oljedebatten. Bellona vil fortsette kampen for fiskeriene, naturen og reiselivet – og med oss på laget har vi et flertall lokalt, regionalt og nasjonalt.

Sigurd Enge,
Fagrådgiver og skipper, Bellona

Ingrid Skjoldvær,
Fagrådgiver, Bellona

Innlegget har stått på trykk i Nordlys 22. september 2013.