Nyheter

Mange skritt i riktig retning – må følges opp med penger

Bellonas Tesla - Elbil
Knut Bry

Publiseringsdato: 25. april, 2012

Skrevet av: Ruth Lothe

Regjeringen vil veldig mye bra i transportdelen av klimameldingen - men bevilgningene i statsbudsjettene i årene fremover vil være avgjørende for om målene virkelig blir nådd og fører til reelle utslippskutt.

Regjeringen har et mål om at det gjennomsnittlige utslippet fra nye biler i 2020 skal være under 85 g/km. Virkemiddelet er en videre omlegging av bilavgiftene i en miljøvennlig retning.

– Dette er noe Bellona har kjempet for i mange år og utviklingen har gått i riktig retning. Allerede i dag har man fullverdige familiebiler med utslipp på 90 g/km og når målet om 85g/km også inkluderer elbiler, så kunne regjeringen godt vært mer ambisiøse og utnyttet det fortrinnet Norge allerede har, med et begynnende elbilmarked som er i front i verden. Det sier Martin Hviid Nielsen, fagrådgiver i Bellona

Elbil

Bellona hadde håpet at regjeringen kom med sterkere signaler om å frede dagens virkemiddelpakke for elbiler i et langsiktig perspektiv i meldingen. Formuleringen er at de «fortsatt vil være internasjonalt i front i å legge til rette for bruk av el- og hydrogenbiler».

– Dersom innfasingen av elbiler på norske veier skal fortsette er det viktig med langsiktighet i rammebetingelsene. Dette er positive signaler, men vi hadde ønsket at Regjeringen var enda mer konkrete, sier Hviid Nielsen.

En utvikling av ladeinfrastrukturen er viktig for at det også i fremtiden skal være attraktivt å kjøre elbil. Regjeringen legger opp til at ladbare hybrider også skal få tilgang til parkering med ladetilgang.

– Dersom dette skal skje, må utbygging av ladepunkter og reserveringen av elbilparkeringsplasser i kommunene trappes kraftig opp i årene fremover. Det er allerede trengsel på ladestasjonene, det vet alle vi som kjører elbil.

Transnova

Transnova skal etableres som et permanent organ og motta økte midler i årene fremover.

– Dette er gledelig og nå venter vi bare i spenning på Statsbudsjettet.

Transnova gir støtte til infrastruktur for lading av elbiler og andre nye tiltak som kan være med å få ned utslippene fra sektoren.

Klare signaler om tiltak i Nasjonal Transportplan (NTP)

Folketallet bare i Oslo og Akershus er ventet å øke med 350 000 innen 2030, og trafikkveksten vil naturligvis også øke.

Den forventede trafikkveksten i storbyområder skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Meldingen varsler om dobbel innsats i sykkelsatsningen i første periode av neste NTP.

I strategien for gods, gjentas målet om å få gods over fra vei til sjø og bane.

– Det er positivt at regjeringen kommer med klare signaler om tiltak i neste NTP 2014 -2023, sier Martin Hviid Nilsen. – Vi gleder oss til å se konkretiseringen av dette i NTP, og håper målsettingene i meldingen blir fulgt opp med konkrete handlingsplaner og prioriteringer i budsjettene fremover. Dette er noe Bellona har jobbet for lenge, men det gjenstår å se hva slags tiltak som kommer for å få dette til.

Meldingen varsler om en framtdriftplan for utbygging av Inter City-trianglet på Østlandet, hvor Lillehammer, Skien og Halden med Oslo i sentrum skal få dobbeltspor. Konkret tidfesting av når ulike strekninger kan ferdigstilles skal inn i NTP, lover klimameldingen.

– Dette er en investering i en fremtidsrettet infrastruktur. Samtidig er det viktig at man finner frem til en finansieringsløsning som gir en effektiv utbygging som ikke er avhengig av Statsbudsjettet fra år til år, understreker Hviid Nielsen

Biodrivstoff fra alger

Meldingen varsler en økning i omsetningspåbudet av biodrivstoff til fem prosent, men med mål om å øke påbudet til ti prosent. Dette vil være avhengig av bærekraftskriteriene som legges i EU.

Regjeringen ønsker også å bidra til utviklingen av andre generasjons biodrivstoff.

– Det er positivt er at regjeringen har som mål å bidra til utvikling av veridikjeden for andre generasjons biodrifstoff. Her håper vi regjeringen følger opp meldingen med konkret FoU-innsats på produksjon av biodrivstoff fra blant annet makroalger, der Norge har et stort potensial. Dette er nok et punkt som vil være avhengig av bevilgninger i årene fremover.

Norge kan slik bidra til å utvikle fremtidens drivstoff, som erstatning for fossilt drivstoff som hører fortiden til.