I forrige uke kunne både bil-, teknologi-, og miljøinteresserte se Tesla bytte batteri på sin nyeste elektriske Model S parallelt med at en vanlig bensinbil fikk fylt opp tanken. På 90 sekunder var elbilen klar for nye 480 kilometer, mens fossilbilen trengte det dobbelte.

For nesten 25 år siden importerte Bellona sammen med 80-tallets store idoler A-ha, Norges første elbil, en ombygd Fiat. Etter å ha kjørt gjennom bomringen uten å betale en rekke ganger – hele 17 bare i oppstarten i 1989, fikk elbiler endelig fritak for bomavgifter i 1996.

– Vi har kjempet for elbilen i en årrekke og synes det er moro å se at det nå endelig er i ferd med å skje en reell utvikling, gjennom riktige insentiver og nå også produkter som er fullverdige biler. Man trenger snart ikke noe annet enn elbil, sier Hauge, som venter på sitt eget eksemplar av nykommeren Tesla Model S. – Med både superladere og batteribyttestasjoner kommer jeg til å kunne kjøre land og strand rundt med denne, non stop, det er et viktig vendepunkt for at elbil skal erstatte fossilbil, konkluderer Bellona-lederen.

Norge – et elbilland

I dag er Norge verdens elbilnasjon nummer en, ingen andre land har så mange elbiler per antall innbyggere. Ser vi bort fra innbyggertall er det kun USA og Japan som har flere elbiler på sine veier. Takket være insentiver som gjør det hensiktsmessig å velge elbil fremfor fossilbil, som avgiftsfritak og fri bruk av kollektivfelt, har stadig flere elbiler sett dagens lys her til lands, noe som har fått oppmerksomhet også utenfor våre landegrenser. Med totalt over 900 reserverte parkeringsplasser med gratis lading over hele byen og rundt 6000 biler i Oslo og Akershus, er Oslo blitt verdens elbilhovedstad.

Nye Tesla Model S kommer til Norge over sommeren. Allerede har et hopetall av nordmenn forhåndsbestilt denne spreke familiebilen som går lengre enn noen annen av dagens elbiler, på tross av en pris litt over hva en gjennomsnittlig norsk bilist bruker på ny bil.

– Når man ser på alt man sparer på bruk av bilen går vinninga fra å velge en fossilt drevet bil opp i spinninga, forteller Frederic Hauge. – Det blir litt som å investere i kullkraftverk fordi det er billigere i utgangspunktet, mens det i det lange løp vil koste mye mer enn det koster med fornybar energi, som vind- eller solkraft, fortsetter han.

Facit-svaret

I skrivemaskinens tid var det svenske merket Facit ledende. På tross av tidlig samarbeid med japanske innovatører på feltet trodde Facit at kulehode og rettetast skulle fortsette å være det gjeveste i fremtiden. I 1973 ble selskapet solgt første gang, deretter en rekke ganger til, før det gikk i endelig oppløsning i 1998. Slaget var tapt, Facit måtte se seg forbigått av moderne datamaskiner. De hadde gitt fra seg fasiten.

For amerikanske Kodak gikk det på samme vis: De ledet an i markedet for tradisjonelle filmruller, men kviet seg for å ta i bruk den digitale teknologien de selv hadde utviklet. I fjor var konkursen et faktum og Kodak-øyeblikket var offisielt over.

Photo: Illustrasjon

Nå kan vi stå overfor et lignende vendepunkt, der bilprodusenter som ikke følger med i timen må se seg utkonkurrert av de som investerer i fremtidsrettet teknologi.

Lei av konseptbiler

De siste årene har flere store bilprodusenter kommet med masseproduserte elbiler, med Mitsubishi, Nissan og Renault i tet. I tillegg kopierte Peugeot og Citroën Mitsubishis Norgessuksess i-MiEV. Tesla stiller i særklasse med eksepsjonelt store batterier og dermed lang rekkevidde, og de produserer dessuten ikke vanlige fossilbiler i det hele tatt. Utover det har bransjen gitt relativt laber respons på behov og ønsker om satsning på nullutslippsteknologi. Mange har tatt et nølende steg til mellomstasjonen hybridbiler, men også her mangler de store visjonærene.

Photo: Foto: Nissan

– Det måtte trolig noen fra utenfor den tradisjonelle bilbransjen til for å ta skrittet med elbil fullt ut. Den tradisjonelle bilindustrien har i alt for mange år vist seg som bakstreversk i sin fossile verden.

Teknologien finnes, vi ser den på veien i dag og den fungerer, sier Martin Hviid Nielsen, transportrådgiver i Bellona.

– Men det er på tide at flere av produsentene gjør alvor av sine elektriske konseptbiler som de viser frem på bilshow og gjør pressestunt med Folk vil ha elbil og det handler bare om å ta steget. Jeg er rett og slett drittlei av elektriske konseptbiler som aldri kommer på veiene eller lages i begrensede opplag, konstaterer han.

Photo: Foto: Renault

Elbil som en del av løsningen

Dersom vi skal ta klimautfordringene på alvor må utslippene globalt kuttes med rundt 85 % fram til 2050. Samtidig skal millioner av mennesker løftes ut av fattigdom. For å klare denne utfordringen er det mange ting som må endres i årene fremover.

– En av de viktigste brikkene vi må ha på plass for å få dette til er at vi må flytte utslippene til et sted der man kan gjøre noe for å kutte dem, forklarer Hviid Nielsen. – Det er det en elbil gjør, den flytter eventuelle utslipp fra bilen til der hvor kraften produseres, der er det mulig å gjøre noe med den, enten ved at du produserer kraften fra fornybare kilder eller ved at du fanger og lagrer CO₂-en, fortsetter han.

Norge er en netto overskuddsprodusent av strøm fra fornybare kilder og dette kommer til å øke i årene fremover. Samtidig ser vi nå en stor satsning på fornybare kilder ellers i Europa. – På en god dag produserer Tyskland for eksempel 50 % av kraften sin fra sol og vind. Dette var det få som trodde for få år siden, fastslår Martin Hviid Nielsen.

I tillegg til positiv effekt på globale klimagassutslipp gir elbilen fordeler for lokalt miljø. Elektriske biler slipper ikke ut NOx og partikler som gir luftforurensning og har dessuten lavere støynivå enn fossilt drevne biler.

– Det er en langsiktig løsning som Bellona har jobbet i flere tiår med å gjøre tilgjengelig for folk. Det blir spennende å se hva slags effekt den nye Tesla’en får på det norske bilmarkedet, avslutter Frederic Hauge.

Se Teslas batteribytte her http://www.teslamotors.com/batteryswap

De som velger å kjøre elbil i Norge har følgende fordeler:

Ingen engangsavgift (siden 1989/90)

Gratis offentlig parkering (siden 1995)

Gratis bompassering (siden 1996)

Redusert årsavgift (siden 2001)

Momsfritak (siden 2001)

Fri tilgang på kollektivfelt (siden 2003)

50 % lavere firmabilbeskatning (siden 2009)

Gratis ferje for bilen (siden 2009)

Offentlig finansierte ladestasjoner (gjennom eksempelvis Transnova, Oslo kommune, etc).