Hovedfokus på møtet med Fylkesmannens miljøvernavdeling var å få oppdatert status på arbeidet med å rydde opp i forurenset sjøbunn. I Vest-Agder er det to områder som er på Statens forurensningstilsyns prioritetsliste for opprydding. Farsund og Kristiansandsfjorden er to av sytten prioriterte områder langs norskekysten.

Mange tiltak i Kristiansand
Kristiansandsfjorden er stedvis sterkt til meget sterkt forurenset av flere typer miljøgifter. Særlig på grunn av forhøyede konsentrasjoner av PCB, dioksiner og furaner har Mattilsynet fastsatt kostholdsråd og omsetningsforbud i deler av fjorden.

I perioden 2002 og frem til i dag har det vært gjennomført en rekke tiltak for å bedre situasjonen i fjorden. Solvår Reiten i hos Fylkesmannen orienterte Bellonas Miljøpatrulje om disse sakene:

• Ryddet opp i avfallsdeponi i Kongsgårdbukta med betydelig lekkasje av miljøgifter til sjø.
• Etablering av strandkantdeponi i Kongsgårsdbukta. Deponiet har et volum på 70.000 kubikk, og er bygd opp med et filterlag på innsiden av moloen.
• Gamle deponier ved Bredalsholmen veteranskipsverft er enten fjernet eller kapslet inn. Tiltak i sjøen er forsinket med starter forhåpentligvis i 2009/2010.
• Separering av vannstrømmer og prosessomlegginger ved Elkem Fiskå har gitt kraftige reduksjoner i utslipp av PAH til sjø.
• 77 daa forurenset sjøbunn er sugemudret i småbåthavnene Augelandsbukta, Christiansholm og Justvik. De forurensede massene er levert til strandkantdeponiet i Kongsgårdsbukta.
• Tildekking av et 330 daa stort område med forurenset sjøbunn i Hanneviksbukta er gjennomført. Før gjennomføring var dette et av de aller mest forurensede områdene i Norge, bl.a. av dioksiner og HCB.
• Opprydding langs kaiene til Falconbridge/Xstrata nikkelverk som ligger nord for Hanneviksbukta hovedsakelig ved å kaplse inn sedimentene.
• Forurenset grunn på land ved den gamle marinebasen i Marvika er fjernet.
• Forurensing fra avfallsdeponi på land i Torsvika er stanset.
• Sugemudring i sjøen utenfor Torsvika og Marvika gjennomføres i perioden januar til juni 2009. De forurensede massene deponeres i strandkantdeponiet i Kongsgårdsbukta.

Photo: Illustrasjon: Fylkesmannens miljøavdeling Vest-Agder

Når det resterende arbeidet er ferdigstilt skal Fylkesmannens tiltaksplan revideres og fokus vil være på overvåkning for å forhåpentligvis dokumentere positive resultater for fjorden som helhet. En klar anbefaling fra Bellona er å ha en nøye overvåkning av det etablerte strandkantdeponiet i Kongsgårdsbukta både med prøvetaking utefor deponiet og i brønner i selve deponiet. En god løsning kan være å blande inn sement for å stabilisere deponiet etter samme metode som utført i Trondheim, kulturhuset i Hammerfest og på Kadettangen i Bærum.

Stillstand i Farsund
Farsundsområdet er sterkt til meget sterkt belastet med forurensning. Dette er hovedsakelig en følge av avrenning fra bebyggelse og industriområder. Området er først og fremst forurenset med PCB, men kostholdsråd på konsum av sjømat er også basert på høye PAH-verdier.

Om man kan si det har blitt gjort mye i Kristiansandsfjorden er det den rake motsetningen i Farsundsområdet. Det er gjennomført noe tildekking av forurenset sjøbunn i forbindelse med boligutbygging i området men det kreves fortsatt mye for å komme i mål med den helhetlige oppryddingen. Som ofte stopper slike prosjekter opp på grunn av økonomi og uklare ansvarsforhold for forurensingen. I slike tilfeller mener Bellona at statlige midler i større grad må bevilges for å sikre fremdrift og ferdigstillelse i opprydningsarbeider.

Bekymret for slepebåtberedskap
Under møtet uttrykte Thore Egeland i Fylkesmannens miljøvernavdeling bekymring for slepebåtkapasiteten på Sørlandskysten. Bellona deler denne bekymringen. Hendelsen med tankskipet Fjord Champion som drev inn til Søgne i mars 2005 avdekket store svakheter ved myndighetenes beredskap. I Sør-Norge er det ikke etablert noen statlig slepebåtberedskap. Myndighetene har av økonomiske årsaker heller inngått avtaler med private aktører for å håndtere slike situasjoner.

Etter denne hendelsen ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle gå gjennom den nasjonale slepebåtberedskapen og anbefale tiltak. De beskriver situasjonen på Sørlandskysten på følgende måte:

”Ved en uønsket hendelse til sjøs, hvor det er behov for slepeassistanse, vil relevante ressurser lokaliseres. Kontakt opprettes med de fartøyene som befinner seg nærmest fartøyet som har behov for assistanse. Tilgjengelighet, responstid og forseilingstid for det assisterende fartøyet avhenger av hvilke oppdrag fartøyet har i øyeblikket, om oppdraget kan avsluttes umiddelbart og geografisk avstand til havarist. Kystverket har i området syd for Lofoten ikke inngått avtaler som garanterer en gitt responstid.»

Photo: Foto: Frederic Hauge/Bellona

Det er skremmende at det ikke finnes noen garantert slepebåt i beredskap for å komme havarerte skip til unnsetning. Arbeidsgruppen kom med en rekke anbefalinger i sin rapport fra 2006. Topp prioritert av disse var nettopp behovet for slepefartøy i Sør.

”Det foreslås at Staten inngår en avtale om et slepefartøy med 80 tbp for området Kristiansand – Farsund. Dette vil gi en beredskap med tilstrekkelig slepekraft for området som i 95 % av de statistiske tilfellene vil kunne nå frem til havaristen i tide. Dette er det området langs kysten hvor drivtiden er kortest til land.”

Stadig økende trafikk fra Østersjøen og ut langs Sørlandskysten gjør ikke behovet mindre i fremtiden. Det er på høy tid at myndighetene innfrir hovedanbefalingen til arbeidsgruppen fra 2006.

Utsettelse for deponiforbud
Det påtroppende forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall ble også diskutert under møtet mellom Bellonas Miljøpatrulje og Fylkesmannens representanter. Deponiforbudet trår i kraft 1. juli 2009.

Thore Egeland informerte om det sannsynligvis vil bli gitt en rekke dispensasjoner det første året. Byggingen av nytt forbrenningsanlegg har tatt lang tid og det vil stå ferdig om først et års tid.

Avfall som råtner i deponier står ifølge Statens forurensningstilsyn (SFT) for til sammen 2,5 prosent av Norges totale klimagassutslipp. SFT anslår at forbudet vil føre til en reduksjon på 67 prosent av klimagassutslippene fra norske deponier innen 2040. Forbudet vil føre til økt gjenvinning av papir, treverk, tekstiler og matrester som er nedbrytbart. I 2005 gikk mer enn 600 000 tonn nedbrytbart avfall til deponi. Dette er i realiteten verdifulle ressurser på avveie, som isteden kan gjenvinnes eller brukes til å produsere energi.

Ifølge SFT vil 75 prosent av avfallet som i dag deponeres kunne gå til energiproduksjon og 25 prosent til gjenvinning som følge av forbudet. Energiproduksjon fra avfall vil være med på erstatte fossil energi.

Bellona har arbeidet for et slikt deponiforbud i nærmere 10 år. Selv om det vil måtte gis dispensasjoner fra forbudet i en overgangsperiode, er Bellonas mål at disse dispensasjonene skal være begrensede og inneholde handlingsplaner for når forbudet kan overholdes.