Kvikksølv (Hg) er hovedsaklig bundet i svovel­holdige malmer. Mest kjent er sinober, som kan inneholde opptil 70 prosent kvikksølv. Kvikk­sølv har vært utvunnet i flere tusen år. Fortsatt er det fire store kvikksølvgruver i Europa, to av disse har vært drevet kommersielt siden romer­rikets dager. Utvinning skjer ved å brenne malmen, hvor svovelet går av som svovel­dioksid, mens det metalliske kvikksølvet kan kondenseres ut.

Områdene rundt tidligere og eksisterende kvikksølvgruver er miljømessige kata­strofe­områder, delvis grunnet svovelutslippene, men det er også ekstremt høye verdier av kvikksølv i jordsmonn, vegetasjon og vilt i store landområder rundt gruve­driften. Kvikksølvs kjemiske egenskaper gjør det i stand til å spre seg lettere enn alle andre metaller. Dette er en hovedårsak til store utslipp fra gruve­driften. Denne effekten er så stor at i gruvene som ble drevet under romerriket (bl.a. i dagens Italia, Spania og Slovenia) var det forbudt å bruke slaver; det skulle kun brukes straffanger. Romerske borgere hadde for­bud mot å entre gruvene. Årsaken var den korte levetiden til arbeiderne i slike gruver.

Nåtidens om­set­ning av kvikksølv kommer særlig fra gjenbruk og gjenvinning, og omfatter for det meste metallisk kvikksølv. Det meste av de nivåer organisk bundet og langt giftigere kvikksølv som finnes i miljøet, er laget av for­skjellige mikroorganismer fra metallisk kvikksølv. Norzink produserer kvikksølv i Norge som biprodukt fra sink­produksjonen.

Bruk
Kvikksølv er et meget anvendelig metall, og brukes derfor over hele verden til en rekke formål, og i en rekke forbindelser. Kvikk­sølv har historisk vært myte­omspunnet, og brukt i alt fra alkymistenes forsøk på å lage gull, til bruk som medi­sin mot lepra, syfilis og tarmslyng. Endel av bruken som medisin ga større skade enn hjelp. Det brukes fortsatt i enkelte vaksiner og kremer. De viktigste bruks­områdene i dag er som katode i klor­alkali­produksjon, i forskjel­lig elektrisk utstyr, i speil, i ma­lin­ger og måleinstrumenter, som plantevern­­mid­del, katalysator i industri­elle re­aksjoner. Mest kjent er kanskje bruken i tann­fyllingsmaterialet amalgam.

Til tross for årtusenlang kjennskap til skadelige eff­ek­ter finner kvikksølv stadig nye anvendelser, bl.a. i lap-top PCer, i energisparepærer og annet elektr­isk­/el­ektronisk utstyr. I Brasil og en rekke andre land hvor gull vaskes ut av elvesedimenter og andre gull­førende fore­komster, brukes kvikksølv av fattige gull­gravere for å fange mikroskopiske gullpar­tikler som gull-amalgam. Dette amalgamet varmes så opp for å få frem det rene gullet. Denne bruken fører til drama­tiske ekspo­neringer av såvel mennesker som miljø.

En viktig tidligere anvendelse som har ført til betydelig forurensning i Norge var bruken av kvikk­sølvforbindelser som soppdrepende middel i produk­sjonen av tremasse og papir. Internasjonalt har det vært en rekke alvorlige forgift­ningstilfeller som følge av bruk av kvikk­sølv, i noen tilfelle med tap av flere tusen menn­eskeliv. Dette har særlig vært knyttet til bruk av kvikksølv som beisemiddel på såkorn.

Saker i Norge
I tillegg til den veletablerte diskusjonen rundt kvikksølv som tannfyllingsmiddel har vi i Norge sær­lig hatt to store kvikksølvsaker. Begge ble kraftig aktualisert på 80-tallet, og begge omhandlet drift av, og utslipp og avfall fra bruken av kvikksølv i klor­alkali­produksjon. Begge de kvikksølvbaserte klor­alkali­fabrikkene i Norge er nå under kontroll, etter massivt arbeid fra Bellona. Norsk Hydros fabrikk ble stengt i 1987 og arbeidet med å sikre området pågikk i flere år etterpå. Borregaards klorfabrikk ble stanset i 1997. Begge fabrikkene har hatt store utslipp av kvikksølv til luft og vann og medført belastninger og tildels alvorlige skader for arbeiderne.

Det var tidligere betydelige utslipp av kvikksølv fra smeltehytta i Sulitjelma. I tillegg til dette har det vært en lang rekke andre saker i Norge hvor kvikk­sølv har vært helt eller delvis i fokus. Grenlandsområdet er blitt belastet med totalt 160 tonn kvikksølv fra industriforurensning. De store tung­metall­utslippene fra Norzink i Odda omfattet betyde­lige kvikksølvutslipp. Imidlertid var sink og blyut­slipp­ene så høye at de overskygget kvikksølv­ut­slippene. Fortsatt er det visse kvikksølvutslipp fra Norzink, men langt lavere enn før bedriften invest­erte i fjellhaller. Idag er de største enkeltutslippspunktene for kvikksølv mangansmelteverkene i Øye, Sauda og Porsgrunn med utslipp til luft opp mot 500 kg per år.Totale norske utslipp er offisielt satt til 1600 kg/år. De virkelige utslipp er betydelig høyere enn dette fordi de store kvikksølvutslippene fra naturgassproduksjonen og underrapportering fra industrien ikke er tatt med.

Nedfall
Nedfall av kvikksølv og kvikksølv­forbind­elser fra atmosfærisk transport er hoved­kilden til kvikk­sølvforurensning i Norge. Siden kvikksølv er et flyktig metall, gjelder dette i sterkere grad enn mange andre metaller. Det er derfor betydelige naturlige utslipp i tillegg til de menneskeskapte. Man kan i store regioner, som den amerikanske østkysten, måle atmosfærisk konsentrasjon som direkte følge av produksjons­takten i kullforbrukende industri og kraftproduksjon. Økte konsentrasjoner av oksidanter i luften, særlig ozon, fører til økt nedfall gjennom oksidasjon av luftbårent kvikksølv.

Helse
Kvikksølv er ikke nødvendig for noen kropps­funksjoner. Opptaket er særlig stort via luftveiene, mindre via tarmen, avhen­gig av forbindelse. Menneskekroppen har begrenset evne til å håndtere kvikksølv, og metallet akku­mu­leres derfor lett. Kvikksølv akkumuleres sterkt i fett­vevet i hjernen, og fører til nerveskader.

Symptomene for kvikksølvforgiftning er svært varierende, både som følge av at kvikksølv kan forekomme i forskjellige forbindelser og grunnet individuelle forskjeller. Det har også betydning om inntaket er via lungene, huden eller fordøyelsessystemet. Et klassisk symptom som ble mye observert i forbindelse med bruken av kvikksølv som middel mot syfilis er sterk spyttutskillelse, i ekstreme tilfeller flere liter pr. dag. Andre symptomer er diare, skjelvinger, nervøse rykninger, irritabilitet, sløvhet og depresjoner. Kvikksølv kan gi alvorlige misdannelser på fostre.

Akutt kvikksølv­forgiftning gir ofte lungeødem og influensalignende symptomer. Kroniske forgiftninger gir særlig nerve- og hjerneskader. Mest kjent er kanskje uttrykket "den gale hattemaker", som har sin bak­grunn i at middelalderens hattemakere brukte kvikk­sølvnitrat i produksjonen av filthatter.

Det har vært en rekke forgiftningssaker som har omfattet tusenvis av mennesker, bl.a. i Pakistan, Guatemala og Irak, som følge av at manglende matforsyninger har ført til at befolkningen har spist såkorn behandlet med kvikk­sølv.

Den mest kjente store saken var i Minamata i Japan, der den kjemiske industribedriften Chisso Chemicals dum­pet ca. 600 tonn metallisk kvikksølv i en bukt i perioden 1953-60. Befolkningen i området livnærte seg i hovedsak av fisk og sjømat. Forgiftningene omfattet flere ti­talls tusen mennsker. 13.000 mennesker gikk til sak mot bedriften, en sak som har pågått i årevis. Antallet anerkjent skadde havnet på 3000 for noen år siden, mange av de hardest skadde døde i løpet av de 40 årene problemene har holdt på. Først i år ble saken avsluttet, hvor 1500 gjenlevende fikk erstatning.

Miljø
Miljøvirkningene av kvikksølv på dyr de samme som for mennesker. Planter er vanligvis motstandsdyktige for kvikksølv. I miljøet kan mikroorganismer omgjøre vanlig kvikksølv til de langt giftigere organiske kvikksølvforbindelser. Dette skjer lettest der det ikke finnes oksygen, slik som i bunnslammet i fjordene. Kvikksølv er et grunnstoff og brytes derfor ikke ned i naturen slik mange andre giftstoffer gjør. Virkningen av kvikksølvforurensing er derfor tilnærmet evig.

Fellestrekk ved skadelige metaller
De viktigste naturlige kildene til spredning av metaller i atmosfæren er avdamping fra overflate­vann, jord og planter, vulkansk aktivitet og skog­branner. De viktigste menn­eskeskapte forurensning­ene er brenning av fossilt brensel, gruvedrift, smelte­verk, pro­sessering, og avfallshåndtering. Jordbruk og skogbruk står også for en betydelig del, både fordi det brukes metallholdige sprøyte­midler og kunst­gjødsel, men også grunnet økt jorderosjon.

Prod­uksjonen av de fleste metaller øker år for år, dette gjelder både primærproduksjon og gjenvinning. Mange metaller slippes ut i relativt ufarlige former, men omdannes til giftigere former i miljøet. I tillegg er metaller totalt unedbrytbare. Selv om de fleste av metallene er stoffer vi omgås i det daglige, og en rekke av dem er nødvendige for biologiske prosesser, er den økende overkonsentrasjon i miljøet et av vår tids mest undervurderte problem.

Hva bør gjøres?