Wangari Maathais smittende vesen og livsglede kunne løfte kjedelige møter til spektakulære hendelser. Maathai var en dame som evnet å få med seg opinionen på mange konstruktive prosjekter som ellers kanskje ikke hadde sett dagens lys.

Hun vil blir dypt savnet som en viktig person i miljøvernarbeidet i Kenya. Hun bidro i stor grad forståelsen av hvordan særlig kvinner rammes hardt av klimaendringer.

Green Belt Movements mor

På 70-tallet ble Maathai vitne til hvordan miljøet i hjemlandet Kenya var truet, og i 1977 startet hun en storstilt kampanje for hindre ørkenspredening og erosjon ved å plante trær i. Her ble tusenvis av kvinner mobilisert i den bevegelsen som fikk navnet Green Belt Movement. Bevegelsen har siden spredt sitt budskap til et 20-tall andre afrikanske land og har utviklet seg til en organisasjon som også kjemper for menneskerettigheter og demokrati for Kenyas fattige.

Helt fra starten la hun vekt på at prosjektene skulle være bærekraftige, dekke lokale behov og skape arbeisplasser.

I 2004 mottok Maathai Nobels Fredspris. I kunngjøringen fra Nobelkomiteen het det:

“Fred på jorda avhenger av at vi makter å trygge livsmiljøet. Maathai står i fremste rekke i kampen for å fremme en økologisk forsvarlig sosial, økonomisk og kulturell utvikling i Kenya og Afrika. Hun har et helhetlig perspektiv på en bærekraftig utvikling som favner om demokrati, menneskerettigheter og særlig kvinner rettigheter.”

Samme år ble hun tildelt Sofie-prisen.

–  Jeg opplever at hun er inkarnasjonen av det demokratiske og bærekraftige Afrika. Hun er det Afrika vi håper vil seire, sa Jostein Gaarder under utdelingen.

Miljøheltinnen

I 2007 ble hun hedret som en av TIMES Hero of the Enviroment. Her omtales hun som en ren heltinne:

“In the late 1970s, Maathai and other women founded a small environmental group called the Green Belt Movement and encouraged people to plant trees — more than 40 million so far — to prevent soil erosion and provide firewood for cooking. They also took on the most powerful man in Kenya then: President Daniel arap Moi, whose ruling party wanted to build an outsized office tower in a park in the capital, Nairobi. Few people gave Maathai much hope of making a difference. But her folksy charm belies a steely resolve, and her group’s protests eventually forced the government to drop its plans.

In the years of activism that followed, Maathai was arrested, imprisoned and beaten by hired thugs. In 2002 she won a seat in parliament (Moi retired at the same election), and in 2004 she became the first environmentalist — and the first African woman — to win the Nobel Peace Prize.“

Vil bli savnet

Bellona møtte Wangari Maathai ved flere anledninger og det er veldig leit å høre at hun nå har gått bort.

– Vi møtte henne på Clinton Global Initiative gjennom flere år. Hun besøkte oss på kontoret sommeren 2009 for å drøfte mulighetene for videre samarbeid.

– Det er et stort tap for Afrika og verden at en så engasjert og dyktig kvinne har gått bort.

Vi kondolerer.

Frederic Hauge, 26. september 2011.