I en svært vanskelig tid for internasjonale miljøvernaktivister, ble Bellona i St. Petersburg mandag denne uken erklært «utenlandsk agent» av Justisdepartementet i Russland. Vi er den 158. organisasjonen som har fått «utenlandsk agent»-stempelet siden den restriktive loven trådte i kraft i 2012.

Miljørettighetssenteret (ERC) Bellona ble grunnlagt av Aleksandr Nikitin i 1998, og jobber med å løse problemer knyttet til den radioaktive arven etter Sovjetunionen.

Nikitin sier at organisasjonen har gjennomgått en såkalt uanmeldt sjekk siden før nyttår, og at de ble fortalt at de ville få en skriftlig oppdatering per brev fra Justisdepartementet innen 25. desember. Men julen kom og gikk uten noe brev.

– Arbeidet fortsetter

I stedet fikk Nikitin vite om organisasjonens nye status mandag, via det statlige russiske nyhetsbyrået TASS. Nikitin var uanfektet av nyheten. – Vi forventet denne avgjørelsen, sier Niktin. Han forsikrer at utfallet ikke vil være til hinder for organisasjonens aktiviteter. – Vi skal fortsette arbeidet, sier han.

– Vi vil ikke legge fra oss vårt svært viktige arbeid på grunn av en slik liten endring. Alle våre prosjekter vil fortsette, alle våre ansatte vil fortsette, og vi vil finne måter å fortsette arbeidet vårt på.

Bellona har lenge hatt et turbulent forhold til russiske myndigheter. Da Miljørettighetssenteret i St. Petersburg ble grunnlagt sto Nikitin for retten, anklaget for å angivelig ha avslørt statshemmeligheter i en Bellona-rapport om den elendige tilstanden til den atomdrevne russiske nordflåten. I år 2000 ble Nikitin frikjent av russisk høyesterett, og ble med det den eneste som noen gang har blitt frikjent etter anklager fra russiske eller sovjetiske sikkerhetsmyndigheter.

3 mrd dollar til atomopprydding

Rapporten Bellona og Nikitin skrev, ble en veileder for myndigheter i vesten som ønsket å hjelpe Russland med å sikre og rydde opp i arven etter den kalde krigen, som besto av atomdrevne ubåter tatt ut av tjeneste og radioaktivt avfall fra militær aktivitet. Opprydningsprogrammene som kom på plass i etterkant av rapporten har fortsatt fram til i dag.

Bellona St.Petersburg har sørget for at internasjonal støtte på mer enn 3 milliarder USD har blitt satt av til å hugge opp 200 utrangerte atomubåter og andre radioaktive fartøyer i nord, for eksempel det atomdrevne skipet «Lepse». Bellona har også vært en sentral aktør i det norsk-russiske samarbeidet om å rydde opp i den beryktede atomubåtbasen i Andrejevabukta.

Bellonas arbeid ble satt under nytt press i 2012, da russiske myndigheter innførte NGO-lovene. Loven sier at ikke-kommersielle organisasjoner som mottar pengestøtte fra utlandet må registrere seg som «utenlandske agenter» hos justisdepartementet dersom de bedriver politisk aktivitet. «Politisk aktivitet» er i denne sammenhengen svært bredt definert.

Mer enn 150 organisasjoner stengt

I 2014 fikk Justisdepartementet utvidede fullmakter til å skrive inn organisasjoner i listen på egenhånd, der det tidligere kun var mulig å registrere seg frivillig.

Loven har ført til at mer enn 150 sivilsamfunnsorganisasjoner har blitt stengt, inkludert Bellonas eldste kontor i Russland, Bellona Murmansk. Bellona Murmansk bestemte seg for å legge ned organisasjonen, heller enn å pådra seg store rettslige utgifter i et forsøk på å få navnet sitt fjernet fra listen over «utenlandske agenter».

Da Miljørettighetssenteret Bellona i St. Petersburg nå er innskrevet på listen, kaster det skygge over et nylig oppstått håp om at myndighetene i Russland skulle slutte å merke miljøorganisasjoner som agenter.

Justisdepartementets formulering sier at Miljørettighetssenteret Bellona ble erklært som «utenlandske agenter» på grunn av «publisering, herunder via moderne informasjonsteknologi, av synspunkter på avgjørelser tatt av myndighetene og politikk disse har innført», noe som antagelig er en referanse til Bellonas russiske nettside, Bellona.ru.

Justisdepartementet anklager også Bellona for å forsøke å «forme sosio-politiske meninger og overbevisninger».

Vid definisjon av «politisk aktivitet»

Aleksandr Nikitin har lenge sagt at Miljørettighetssenteret Bellona i St.Petersburg ikke tar del i noen form for politisk aktivitet. Endringer i NGO-loven om «utenlandske agenter» i fjor førte dog til en vesentlig bredere definisjon av «politisk aktivitet». Disse endringene ble innført av president Vladimir Putin i juni, og legger «maksimale restriksjoner» på hva NGOer kan foreta seg, ifølge Nikitin.

Blant de mer interessante tolkningene av «politisk aktivitet» finner vi blant annet

• Å sende åpne brev til russiske politikere på alle nivåer
• Delta i forsamlinger og demonstrasjoner
• Kritisere lover som er vedtatt på hvilket som helst nivå
• Å benytte en nettside til å lufte meninger om enhver avgjørelse tatt av myndighetene
• Ethvert forsøk på å påvirke utformingen av lover

Politiet i St. Petersburg lanserte nylig en kampanje for å avkreve informasjon om finanser fra samtlige av byens 158 ikke-statlige organisasjoner som mottar en eller annen form for pengestøtte fra utenlandske kilder. Les mer om dette her: