---

---

Miljøstiftelsen Bellona ble stiftet i et okkupert lokale 16. juni 1986, rundt sju uker etter Tsjernobyl-ulykken. Et brennende miljøengasjement og et behov for å være mer fleksible og effektive enn store deler av den etablerte miljøbevegelsen var, lå til grunn for at seks unge gutter valgte å danne sin egen uavhengige stiftelse. Bellona introduserte «miljøkriminalitet» som et nytt begrep i norsk offentlighet. Miljøvernerne la fram en rapport om miljøkriminalitet i norsk industri i oktober. Det ble gjort på en pressekonferanse der også den nye stiftelsen ble lansert offentlig. På bildet sees Frederic Hauge og Rune Haaland, de to stifterne som betalte inn stiftelseskapital. Haaland jobbet i Bellona til 2002 og Hauge leder fortsatt stiftelsen.

Sommeren 1987 gjennomførte Bellona og Natur og Ungdom «Hold matfatet rent»-kampanjen. Her holder Rune Haaland roperten for en lokal ildsjel. Med båten M/S Bellona reiste miljøvernerne fra Moss til Kristiansand for å drive relasjonsbygging, informasjonsspredning og kartlegging av miljøsituasjonen langs kysten. Dykkere og prøvetakingsutstyr var med om bord. Kampanjen ga lokalpolitikere, bedriftsledere, massemedier og nordmenn generelt en aha-opplevelse av hvor forurenset kysten var. Slagordet «Hold matfatet rent!» er fortsatt et hyppig brukt uttrykk i dagens miljøkamp. Aksjonister fra Bellona og Natur og Ungdom okkuperer kontoret til miljøvernminister Sissel Rønbeck. Kravet er at hun skal avslutte Titania-saken en gang for alle. Store mengder giftig avfall graves opp av Bellona i en nedlagt fylling ved Norsk Jernverks blikkvalseverk på Laksevåg.

---

Etter avsløringen av store dioksinutslipp fra Hydros magnesiumfabrikk på Herøya raser Bellona igjen over utslippene. Miljøvernminister Sissel Rønbeck lover at man skal kunne spise fisk fra området før år 2000, men opprydningen av Frierfjorden har uteblitt. Bellona aksjonerer mot bedriften Ifa Alna i Bergen og store mengder usikret spesialavfall blir avdekket. Bellona avslører også ulovlige utslipp hos Buskerud Papirfabrikk, som hadde forfalsket utslippsdokumenter. Sammen med Natur og Ungdom aksjonerer vi mot Kammerfoss Bruk ved Kragerø, utstyrt med gravemaskin og bakkeradar - for å lete etter avfall. Mens NHO har miljøkonferanse i Ålesund leier Bellona buss, tar med seg alle journalistene og avslører medlemsbedriften Prolon, som hadde lagret store mengder spesialavfall i rustne tønner langs barnas skolevei. Ettersom alle først sitter i bussen, kjører man like gjerne innom bedriften Miljørens, som også får gjennomgå. Christian Ringnes kommer inn som støttespiller, og har vært med hele tiden siden. Miljøvernminister Rønbecks kontor okkuperes igjen i protest mot trenering av Titania-saken. Senere samme år blokkerer Bellona lasteanlegget til Titania ved å lenke seg fast.

---

I samarbeid med de hyperpopulære gutta i popgruppa A-ha kjøpte Bellona Norges aller første el-bil, en ombygd FIAT. Dermed starter en årelang kamp med å jobbe for det Bellona er for: Avgiftsfritak, gratis parkering, gratis passering i bomring og mulighet til å kjøre i kollektivfeltet. Bellona kjørte i oppstarten totalt 17 ganger ulovlig gjennom bompengeringen, ofte med ulike kjendiser og medier på slep. Bellona ble bøtelagt ved alle anledningene, nektet å betale og kjøpte gang på gang bilen tilbake på tvangsauksjon, før myndighetene skjønte at de var i ferd med å tape kampen. 20 år senere får Frederic Hauge og Bellona massiv oppmerksomhet ved å være Norges første eier av den elektriske sportsbilen Tesla Roadster.

Sovjetunionen brukte områdene ved Novaja Semlja til å prøvesprenge atombomber, 90 km fra Norge. Dette året gikk Bellona til farvannet utenfor øya med M/S Genius, og lå der som levende skjold mot flere sprengninger. Det endte med arrestasjon og bortvisning, men kun én sprengning ble foretatt i området etter dette. Reisen til Russland var innledningen på et langvarig arbeid mot atomtrusselen fra øst. SEIER I TITIANIA-SAKEN Etter en lang drakamp sto Bellona igjen som vinner i Titania-saken. Gruvebedriften Titania slapp gruveslam rett ut i havet. Slammet tettet gjellene til fisken og ødela for store områder med fiskeegg. Som en del av kampen hadde aksjonistene tatt med seg skitten fisk og okkupert miljøvernminister Sissel Rønbecks kontor. Et landdeponi ble den endelige løsningen på problemet. Regjeringen gikk med på å pålegge gruvebedriften å bygge landdeponiet, som har forhindret utslipp av to millioner tonn årlig ut i havet. Deponiet kom i full drift fra og med 1994. Aksjon på Borregaards klorfabrikk viser at 10 av 14 prøver ligger inntil tre ganger over utslippskravene til SFT. Bellona anmelder bedriften.

---

Mens politiet prøvde å legge aksjonistene fra Bellona i bakken ropte skoleungdommen som så på taktfast: «Rydd opp! Rydd opp! Heia Hauge! Heia Hauge!». Hydro på Notodden var ansvarlig for flere dynger med giftavfall, men nektet å gjøre noe med dem. Etter tips fra skoleungdommen gravde Bellona opp flere tønner med giftig avfall, og dumpet like godt to av tønnene utenfor hovedinngangen til Hydros fabrikk. Bellonas kamp mot Hydro begynte noen år før, i 1987, da Bellona klippet seg igjennom gjerdet hos Hydro på Herøya i Porsgrunn på grunn av mistanker om svært store kvikksølvutslipp. Utslipp av totalt 167 tonn kvikksølv gjorde arbeiderne syke. Det anslås at Hydro måtte bruke en halv milliard kroner på å rydde opp. Bellona aksjonerer mot Tinfoss Titan og Iron (TTI) og avdekker flere hundre fat med spesialavfall som er ulovlig lagret. Videre overvåkning av fabrikken viser av spesialavfall dumpes i sjøen. Bellona anmelder Borregaard for utslipp av kvikksølv til en kommunal kloakkledning. Bellona aksjonerer mot Bergmetall Ag-Service pga. utslipp av fotokjemikalier i kloakken.

I 1992 avslørte Bellona dumping av radioaktivt avfall i Barents- og Karahavet. Samme år besøkte Bellona anlegget Majak, i verdens mest radioaktive område i Sibir, og funnene ble presentert under FNs aller første klimaforhandlinger i Rio de Janeiro. Atomavsløringene skapte internasjonal oppmerksomhet rundt en tematikk som svært få hadde god informasjon om. Med deltakelsen på klimatoppmøtet i Rio startet også Bellonas arbeid med de internasjonale klimaforhandlingene. Den amerikanske avfallsgiganten Waste Management, med et eller frynsete rykte, ønsker å kjøpe seg inn på avfallsdeponiet på Langøya. Bellona svarer med lenkeblokkade. Waste Management må trekke seg ut av Norge.

Bellona aksjonerer for første gang mot olje i Barentshavet. To ganger dette året legger vi oss i veien for Shell-plattformen Ross Rigg. Vi bringer saken inn for namsmannen, for å stoppe Statoils leteboring i området. Bellona mener at å lete etter olje i dette sårbare området vinterstid er i strid med Stortingets føringer. Vi taper saken, men dommeren mente saken var så tvilsom at Bellona var i sin fulle rett til å bringe den inn for retten. Vi avdekker mer enn tusen tønner med radioaktivt avfall, nedgravd ved forsøksreaktoren på Kjeller. Borregaard, som ble anmeldt i 1990, må betale 500.000 kroner i bot for kvikksølvlekkasjer. Bellona raser over dårlig sikkerhet hos Norsk Avfallshåndtering (Noah) på Langøya. Etter en eksplosjon på stedet siger en stor giftsky ut i omgivelsene. Bellona anmelder Noah, som får en bot på en million kroner.

Som en konsekvens av Bellonas store aktivitet i Russland – og de store atomutfordringene landet hadde, valgte Bellona å etablere et eget kontor med russiske medarbeidere i Murmansk i 1994. Det ble Bellonas første kontor utenfor Norges grenser. Litt senere samme år åpnet Bellonas EU-kontor i Brussel. Også her var atomarbeidet det sentrale i starten, men senere har tema som fornybar energi og CO2-håndtering tatt mye av tiden. Bellonas russlandsteam tar seg gjennom et usikret gjerde rundt verdens største atomvåpenlager. På området foregår det også produksjon av plutonium til våpenbruk. Aksjonister fra Bellona og Natur og Ungdom stopper en togtransport med finsk atomavfall på grensen til Russland. EUs miljøkommisær Ioannis Paleorkrassas blir med Bellona til Kola for å se på miljøproblemene. Den sjokkerte kommisæren lover at EU vil hjelpe til. Kort tid etter kommer EU-parlamentet med en sterk henstilling til EU-kommisjonen om å iverksette tiltak på Kola. Bellonas Frederic Hauge og Sigurd Enge idømmes store bøter etter aksjonen mot Shells leteboring i Barentshavet. NRK LAGER BELLONA-KAVALKADE Bellona er allerede historisk og Frederic Hauge er en offentlig person. Se klipp fra NRK "Bellona og miljøkampen", sendt 19. april 1994.

Bellona var tidlig ute med egne nettsider. En skisse av strukturen ble laget på denne servietten – med autentiske ølflekker. Fra Bellonas årsrapport i 1995 kan man lese: “Bellona har benyttet elektronisk post og enkelte internett-tjenester i lengre tid. Gjennom Bellonas World Wide Web kan Bellonas informasjon i teorien leses av alle med tilgang til datamaskin og telenett. Antatte internettbrukere på verdensbasis er 40 millioner”. Med nettsidene utvidet Bellona den miljøjournalistikken organisasjonen hadde holdt på med siden lanseringen av Bellona Magasin i 1989. Magasinet kom for øvrig ut i ti år, før nettsidene ble den dominerende kanalen. Nettstedet hadde siden oppstarten i 1995 både en norsk og en engelsk side, og i 1996 kom den russiske. Det har hele veien vært slik at det er Bellonas russiske nettsider som leses av flest, og det skyldes at bellona.ru er et av få uavhengige nyhetsorganer som gir informasjon om klima- og miljøspørsmål i Russland. Da den russiske atomubåten Kursk forliste i Barentshavet i 2000, og 118 menn omkom, opplevde Bellona en rekordstor pågang fra journalister fra hele verden som trengte informasjon om atomubåter. Bellonas nettsider brøt i en periode helt sammen på grunn av den massive pågangen. FSB, det tidligere KGB, slår til mot Bellona. Ansatte på Murmansk-kontoret og andre russiske kontakter blir tatt inn til avhør i tillegg til at utstyr beslaglegges. Bellona legger fram en rapport som viser at Norge kan nå klimamålsetningen uten å senke oljeproduksjonen.

Den 6. februar blir Bellona-medarbeider Aleksandr Nikitin arrestert av russisk etterretning, som sikter ham for høyforræderi i form av spionasje. Hvis han finnes skyldig risikerer han i beste fall 10-15 års fengsel, i verste fall dødsstraff. Arrestasjonen starter en fem år lang Kafka-prosess. Russlands president Boris Jeltsin forteller på en pressekonferanse i Oslo at: “Vi frafaller alle krav mot Bellona”. Jeltsin lover også Nikitin en rettferdig rettergang. Deler av den nye rapporten om atomavfall i Russland lanseres samtidig på pressekonferanser i Moskva, Brüssel, Oslo og Washington – mens det arrangeres G7+1-møte i Moskva. Hele den ferdige rapporten kommer om høsten: “Den russiske Nordflåten. Kilder til radioaktiv forurensning”. Nikitin er en av forfatterne. Rapporten blir forbudt i Russland. Sammen med parlamentarikerorganisasjonen Globe arrangerer Bellona en høring om russisk atomsikkerhet i Brüssel. Under en støttekonsert for Aleksandr Nikitin i Oslo samler Bellona over 4000 mennesker. I 1996 opprettes Bellona USA i Washington, som et direkte resultat av strategien som legges i forbindelse med Nikitin-saken. Den opptok bortimot all våken tid for de fleste av Bellonas sentrale medarbeidere.

Frederic Hauge er på TV og kaller konvensjonelle gasskraftverk for “pølsekokere”. Han kan fortelle at gasskraftverk med CO2-rensing er en mulighet! Dette vekker stor oppsikt og endrer debatten om gasskraftverk. Bellonas intensive politiske og juridiske arbeid sørger for at CO2 endelig blir en del av forurensningsloven. Bellona kaller Romeriksporten en miljøskandale, etter at det giftige middelet Roca Gil blir brukt i et forsøk på å tette lekkasjer i tunnelen. Vi aksjonerer mot Arendal smelteverk og kjemibedriften Brødrene Sunde. Begge får etter hvert skjerpede utslippskrav. Butterfly-solbilen blir presentert for den nye regjeringen.

Bellona lanserer sitt samarbeidsprogram med næringslivet, som den gang ble kalt B7-programmet. I denne modellen hadde Bellona bilaterale avtaler med totalt 16 ulike norske bedrifter og organisasjoner allerede det første året. I næringslivssamarbeidet utfordrer Bellona bedrifter til å ta i bruk gode miljøløsninger og det jobbes også fram flere foregangsprosjekter. I tillegg sparrer Bellona med sine partnere om rammevilkår for miljøpolitikken. NSB Gardermobanen får en bot på 700.000 kroner etter Romeriksport-skandalen. Bellona anmelder også firmaet Rhone Poulenc for manglende merking av tetningsmiddelet Roca Gil, og firmaet blir ilagt en foretaksstraff på tre millioner kroner, noe som var norgeshistoriens største bot for miljøkriminalitet. Dette året kommer Bellona på plass med et eget kontor i St. Petersburg. Også dette kontoret opprettes som en følge av at atomeksperten Aleksandr Nikitin hadde en dødsstraff hengende over seg på grunn av sitt arbeid for Bellona.

Bellona gir ut rapporten “Grønn kraft og varme – Miljøeffektive energiløsninger i det 21-århundre.” Bellona er lei av at atomreaktoren på Kjeller slipper radioaktivt avfall rett ut i Nitelva og Øyeren, og støper utslippsrøret igjen. Vi anmelder Oslo Lufthavn Gardermoen for store utslipp av avisingsvæske, noe som fører til en bot på to millioner kroner. Også NSB Eiendom og Institutt for Energiteknikk ilegges bøter etter anmeldelser fra Bellona for brudd på miljølovgivningen. Bellona avdekker store kvikksølvutslipp fra mangansmelteverk, og anmelder bedriftene Tinfoss og Eramet. Etter hvert går begge over til ny renseteknologi som sparer miljøet for mange hundre kilo kvikksølv hvert år. Vi jobber mot utbygging av Øvre Otta-vassdraget. Saken ender med at utbyggingen halveres i forhold til de opprinnelige planene. Nikitin-saken kommer på nytt opp for St. Petersburg byrett, og avsluttes 29. desember. Denne gangen blir Nikitin frikjent på alle punkter, men dommen ankes av den russiske påtalemakten.

Endelig punktum i en kamp som tok nesten fem år. Den 13. september frikjennes Bellona-medarbeider Aleksandr Nikitin i Høyesteretts Presidium, etter at han også hadde blitt frikjent i russisk Høyesterett. Bellona slår KGB på russisk jord – en bedrift ingen har klart verken før eller senere! I 2000 ble Bellona tildelt Nordisk Råds natur- og miljøpris.

Bellonas klage på Hydros letetillatelse utenfor Røst og Lofoten førte til at de måtte stanse sin leteboring. All virksomhet ble utsatt i påvente av forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet. Denne kom i 2006, og ble senere oppdatert i 2011. Bellonas påvirkningsarbeid gjennom mange år har sørget for at de sårbare områdene rett utenfor Lofoten fortsatt ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet.

Vi gir ut rapportene “Hydrogen – Status og muligheter” og “Avfall – Avskaffelsen av kastesystemet”. Bellona importerer Nordens to første hydrogenbiler. I 2001 og 2002 arbeider Bellona intensivt mot Snøhvit-utbyggingen, som representerer en snikåpning for olje- og gassutvinning i Barenstshavet Syd. Vi samler offentlige og private aktører innenfor energi for å diskutere grønne sertifikater, og blir enige om et felles mål for å stimulere investeringer i fornybar energi. På initiativ fra Bellona går Aker Kværner, Statkraft og Shell sammen i et samarbeid om utvikling og drift av brenselceller – til kraftproduksjon uten utslipp av klimagasser.

Grasrotbevegelsen Lofoten mot Sellafield, eierne av atomanlegget i Sellafield og Bellona holder konferanse om utslippene av technetium. Et vendepunkt, fordi det endelig blir klart at det lar seg gjøre å rense utslippene. Bellona gir ut rapportene “Sellafield” og “Miljøstatus for norsk havbruk”. Bellona arrangerer en åpen høring, kalt “Veien til hydrogensamfunnet”, i Europaparlamentet. Vi etablerer Energiforum. Formålet er å samarbeide med industrien for å finne miljøløsninger innen energi. Arbeidet mot oljeboring i nordområdene i disse årene, gjennom høringsuttalelser, klager, lobbyvirksomhet og aksjoner. Vi anmelder Fundia Armeringsstål for ulovlig utslipp av dioksiner, og bedriften får senere en bot på 500.000 kroner.

Bellona har gjennom mange år vært en streng kritiker av atomanlegget i Sellafield i England, men på grunn av et nitidig faglig arbeid og en løsningsorientert tilnærming fikk organisasjonen også gjennomslag hos de som driver anlegget. I 2004 ble det bestemt at utslippene av det radioaktive stoffet Technetium-99 skulle renses og lagres på land. De kontroversielle utslippene til havet tok dermed slutt. Sellafield behandler imidlertid fortsatt brukt atombrensel og lagrer enorme mengder høyradioaktivt, flytende avfall som trenger konstant avkjøling for at det ikke skal eksplodere. De neste årene skal anlegget behandle stadig mer brukt atombrensel, noe som vil øke de radioaktive utslippene til lufta. Statens strålevern slo dessuten nylig fast at en eventuell ulykke ved Sellafield kan gi syv ganger større konsekvenser for Norge enn det Tsjernobyl hadde. Bellona fortsetter å jobbe for at Sellafield reduserer risikoen ved driften av anlegget og for at alle anleggene ved Sellafield skal avvikles så raskt og sikkert som mulig.

I Brussel etableres EUs teknologiplattform for CO2-håndtering (ZEP), en ekspertgruppe med representanter fra forskning, industri og organisasjoner. Frederic Hauge blir utnevnt til å fylle en av plassene i rådet som leder arbeidet, og Bellona blir i tillegg representert i flere av arbeidsgruppene. I 2005 kommer også Bellonas innflytelsesrike ”CO2 til EOR-rapport” om CO2-håndtering og meroljeutvinning, som blir møtt med stor interesse.

Regjeringen lover CO2-rensing på Mongstad. Jens Stoltenberg betegner det som nasjonens “månelanding” i sin nyttårstale til folket. Dette skjer nærmere 15 år etter at Bellona begynte å snakke om CO2-rensing (CO2-håndtering) for første gang, og åtte år etter Frederic Hauge sto på NHOs årskonferanse og påviste at det kan lagres rundt 500 milliarder tonn CO2 i akvifier på norsk sokkel. Den gang – i 1998 – foreslo Hauge at det ble bygget 20 gasskraftverk med CO2-deponering i Norge. Det var derfor en stor seier for Bellonas arbeid da regjeringen i 2006 vedtok utbyggingen av renseanlegg på Mongstad. Etter hvert kom imidlertid flere utsettelser fra den rødgrønne regjeringen og i februar 2011 blir det offentliggjort at investeringsbeslutningen om rensing på Mongstad nå utsettes til 2016. Når – og om – rensingen kommer i gang er uvisst. Statoil og regjeringen skylder på problemer med aminteknologi, men i ZEP har Europas fremste eksperter slått fast at utfordringer med aminer kan løses og ikke er grunn god nok til å utsette renseprosjekter. Ifølge Bellona-leder Frederic Hauge står Mongstad-saken i dag som et symbol på at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, og at selv om viljen til tider kan være god, så er gjennomføringsevnen totalt fraværende. BELLONA FYLLER 20 ÅR    

Et av verdens ledende nyhetsmagasiner, TIME Magazine, utnevner Frederic Hauge som ”Hero of the Environment”. Magasinet vier Bellonas leder stor oppmerksomhet med en artikkel om Bellonas historie, innflytelse og arbeidsmetodikk. Utmerkelsen fører til et skred av internasjonale foredragshenvendelser fra inn- og utland til Frederic Hauge. I 2007 velges Frederic Hauge til å bli viseformann i ZEP, en rolle han fortsatt har. ZEP jobber med utfordringer knyttet til å få tatt i bruk teknologi for å fjerne CO2-utslipp fra store utslippskilder som kraftverk og tungindustri. ZEP er EU-institusjonenes viktigste rådgiver innen CO2-håndtering.

Bellona-rapporten ”How To Combat Global Warming”, et ambisiøst og faglig sterkt arbeid, ble presentert. Rapporten viser hvordan tilgjengelige og framvoksende teknologiske løsninger kan redusere verdens klimagassutslipp med 85 prosent innen 2050. Rapporten var et svar på FNs klimapanels store rapport i 2007, som understreket behovet for større reduksjoner i klimagassutslippene enn tidligere antatt. CC8 I samarbeid med Hafslund og Club de Madrid, organisasjonen for tidligere statsledere, samlet Bellona internasjonale toppnavn som Lord Nicholas Stern, Ricardo Lagos, Gro Harlem Brundtland og Göran Persson, i tillegg til fremtredende norske politikere og næringslivsaktører til klimakonferansen CC8. Teknologi og finans i klimakampen var overordnet tematikk, og konklusjonene fra de ulike arbeidsgruppene gjennom det to dager lange toppmøtet ble presentert på FNs klimaforhandlinger, COP 14, i Poznan samme år. Suksessen med CC8 førte til at de tre arrangørene besluttet å gjenta suksessen i 2009. På CC9 deltok blant annet Robert F. Kennedy jr , Kronprins Haakon, José M. Figueres og Ira Magaziner fra Clinton Foundation. Både CC8 og CC9 hadde som mål å gi konkrete innspill til klimatoppmøtet i København i 2009, der verden etter planen skulle enes om en ny klimaavtale. KAPRET EU-MILLIARDER En av de største seirene Bellona har hatt i EU, kanskje den aller største, var da både EU-toppmøtet og Europaparlamentet i desember 2008 vedtok en finansieringsordning som vil gi flere titalls milliarder kroner til CO2-håndtering. Bellona hadde spilt en sentral rolle i kulissene. Forslaget om å øremerke klimakvoter i det europeiske kvotehandelssystemet til demonstrasjonsprosjekter for fangst og lagring av CO2 fra kraftverk og tungindustri kom opprinnelig fra Bellona, investeringsbanken Climate Change Capital og et knippe industriaktører. Forslaget ble iherdig lobbet fram til det lå på EU-sjefenes bord. Hva den endelige summen blir, avhenger av kvoteprisen på det tidspunkt pengene deles ut. De første midlene skal etter planen deles ut i 2012. De øremerkede kvotemidlene kalles NER300 og vil være en avgjørende starthjelp for stortstilt CO2-håndtering i Europa. Bellona har tidligere gjennomført en studie som viste at CO2-håndtering potensielt kan fjerne så mye som halvparten av CO2-utslippene i Europa.

Frederic Hauge ble forbanna da han hørte at andre aktører i miljøbevegelsen ønsket å fokusere på utstillingen ”100 steder du må se før de forsvinner” under klimatoppmøtet COP15 i København. Dermed utarbeidet Bellona konseptet "101 løsninger!". Gjennom sitt gode nettverk og måneder med sprengjobbing sikret Bellona seg et offisielt samarbeid med FN og København kommune om å få være eneste nordiske NGO med utstilling på Rådhusplassen i København under det to uker lange toppmøtet. Flere tusen mennesker var innom Bellonas lokaler hver eneste dag, og lot seg inspirere av et høyteknologisk touch screen-databord, der de 101 løsningene ble presentert og Bellonas scenarier vist. Totalt var over 30 Bellona-medarbeidere i sving, og Bellonas miljøskip Kallinika var trygt plassert i Nyhavn. Inne på selve forhandlingssenteret skaffet Bellona seg et delegasjons- og konferanserom midt mellom de offisielle delegasjonene til Verdensbanken og Brasil. Bellona arrangerte her over 45 workshops, hvorav de mest besøkte hadde over 150 delegater tilstede. Både i 2010 og 2011 har Bellona opplevd stor interesse for 101 Løsninger. Bellona mottok blant annet en offisiell henvendelse fra kinesiske myndigheter om å få lov til å oversette magasinet om løsningene til kinesisk.

---

I 1999 foreslo Bellona for første gang et system med grønne sertifikater – også kalt el-sertifikater – en ordning som skal sikre forutsigbare rammer for produsenter av fornybar energi. Hensikten er å øke mengden fornybar energi. Et system med grønne sertifikater vil sikre utbygging av utslippsfri, miljøvennlig energi på en effektiv måte. Kampen for et slikt system har vært lang og tung, og norske politikere har brutt sine løfter en rekke ganger. I desember 2010 ble det endelig klart at ordningen kom på plass. Da signerte Norge og Sverige en avtale om et felles marked for grønne sertifikater – og Bellona kunne juble!

Frederic Hauge ble utnevnt som medlem av en ny ekspertgruppe som skal gi råd til EUs energikommissær Günther Oettinger om hvordan EU best kan redusere klimagassutslipp i energisektoren med minst 85 prosent innen 2050. Ekspertene skal blant annet gi råd om hva konkrete lovforslag for CO2-kutt bør inneholde. Gruppens anbefalinger vil være en del av prosessen i EU med å lage et overordnet veikart for en mer klimavennlig energisektor. Dette veikartet er ventet mot slutten av 2011, og deretter vil forslag til ny politikk og nye regelverk behandles og vedtas i EUs lovgivende organer; Ministerrådet og EU-parlamentet. STARTSKUDD I SANDA En historisk avtale om bygging av et testsenter for teknologiene i Sahara Forest Project (SFP) ble undertegnet i Aqaba i januar. 200 mål av ørkenen i Jordan settes av for å teste ut hvordan ulike teknologier som saltvannsdrivhus, konsentrert solenergi og algedyrking kan berike hverandre. Her skal sjøvann, ørkenlandskap og sol brukes til å produsere ferskvann, mat, elektrisitet og drivstoff. Bellona er en av tre eiere av SFP AS som nå utarbeider flere mulighetsstudier for prosjektet i Jordan. Første spadetak tas etter planen allerede i 2012. Det er også satt av 2.000 mål til senere kommersiell utrulling.

BELLONA OG SAHARA FOREST PROJECT Under FNs klimaforhandlinger i København i 2009 fikk Bellona stor oppmerksomhet da vi påstod å ha knekket koden for hvordan man skal sikre rent vann, mat, og bærekraftig energi til jordas økende befolkning. Den gangen var Sahara Forest Project på idéstadiet. Under årets klimaforhandlinger i Qatar viste vi at vi hadde gjort vår visjon til virkelighet. Sahara Forest Project (SFP), der Bellona er medeier, har blitt en av verdens råeste klimaløsninger. SFP bruker det vi har nok av; ørken, saltvann, sol og CO2, til å produsere det vi trenger mer av; ren mat, energi, ferskvann og grønne arbeidsplasser. Åpningen av Sahara Forest Project Pilot Facility i Qatar stod sentralt på programmet under klimaforhandlingene og ble blant annet presentert på forsiden av Klimaforhandlingenes nettside. Ministere, politikere, forskere og næringslivsledere fra hele verden besøkte anlegget og lot seg imponere og inspirere. VIKTIG SEIER FOR ATOMSIKKERHETEN Atomlagringsskipet Lepse som har blitt brukt som servicefartøy for de enorme russiske atomisbryterne, har siden 1988 ligget til kai på Atomflot-basen like ved Murmansk by. Her har det kontinuerlig sluppet ut radioaktiv stråling og utgjort en ulykkesfare for miljøet og byens rundt 300.000 innbyggere. Det var en stor dag for Bellona, som i over 20 år har jobbet for at skipet skal fjernes og for at atomavfallet fra skipet skal lagres forsvarlig, da vi seilte ved siden av skipet da det ble tauet ut av Murmansk havn på vei mot opphugging og lagring av atomavfallet. KLIMA-APP Bellona-appen «Min Klimaplan» tok en sterk 2.plass i Verdensbankens globale «Apps for Climate»-konkurranse. Prisen ble delt ut på en utdelingsseremoni i Newseum i Washington DC.

INTEGRERT HAVBRUK SOM MILJØLØSNING Bellona og oppdrettsselskapet Lerøy Seafood Group lanserte det nye selskapet Ocean Forest. Selskapet har satt seg fore å løse havbruksnæringens miljøutfordringer, bidra til å fjerne CO₂ fra atmosfæren og samtidig være økonomisk bærekraftig. Ambisjonene er skyhøye og vi gleder oss til at det nye selskapet skal produsere tilsvarende revolusjonære resultater som Sahara Forest Project. FREMTIDEN ER HER! Allerede i 1989 kjøpte Bellona sin første elbil. Siden den gangen har vi stått på barrikadene for at styresmaktene skal legge til rette for en omlegging fra fossilbil til elbil. Teknologiutviklingen har latt vente på seg, men i august kunne vi konstatere at fremtiden endelig er her. Med Tesla Model S har folk fått et reelt miljøvennlig familiebil-alternativ. Med disse elbilene kan man kjøre nesten 50 mil i strekk utslippsfritt med både familie og bagasje om bord. Bellona vil fortsette sitt arbeid for at elbil-fordelene videreføres inntil elbilene for alvor overtar norske veier. VERN AV LOFOTEN Det var en gledens dag da vi fikk gjennomslag for en utsettelse av konsekvensutredning for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja i neste fireårsperiode. Vern av nordområdene har vært en av Bellonas hjertesaker i over 20 år, så vi gleder oss over hver eneste delseier, mens vi jobber iherdig videre for varig vern.

Stortinget vedtar at de fire nye oljefeltene på Utsira-høyden skal bygges med strøm fra land. Når elektrifiseringen er på plass på Utsira spares klimaet for klimagassutslipp tilsvarende samlede utslipp fra hele Bergen by.

Canada lander på månen

I oktober åpnet Canada Boundary Dam, verdens første fullskala CO2-fangstanlegg. Månelandingen som Norge skulle gjøre på Mongstad, skjedde altså i Canada, til en tredel av prisen og på langt kortere tid.

Nytt kontor i Kiev

Bellona får støtte fra utenriksdepartementet til å utrede CO2-fangst i Ukraina. Kontoret i Kiev jobber i dag også med energieffektivisering.

Jubelen sto i taket og Bellonas ansatte hadde tårer i øynene da verdenslederne annonserte at det ble en ambisiøs, internasjonal klimaavtale i Paris. Bellona var til stede under hele toppmøtet, sammen med Utenriksdepartementet og Yara, Vi arrangerte en rekke arrangementer, blant annet om fossilsubsidier, CO2-fangst og elektrisk transport.  Bellona la også fram sin nye rapport om næringsmuligheter i Arktis. Utenriksminister Børge Brende deltok på lanseringen, som var godt besøkt og fikk god omtale i mediene.

Bellona bygger ladestasjoner

I april 2015 passerte Norge 50.000 elbiler. Dette året etablerte Bellona selskapet eRoute71, som vi i dag eier sammen med Salto ladestasjoner. Det første året satte eRoute71 opp 70 ladepunkter på 20 ulike steder i Norge. Arbeidet fortsetter, og målet er å lage en lønnsom forretningsmodell for drift av ladestasjoner.

Rederne snur

Bellona har i en årrekke kjempet iherdig for å få slutt på at norske redere sender sine skip til opphugging på strender i Asia. Disse opphuggingsstedene blir kalt verdens farligste arbeidsplass. I tillegg skades miljøet av olje, kjemikalier og giftstoffer fra skipene. Til stor glede for Bellona vedtok Norges Rederiforbund i august 2015 å fraråde sine medlemmer å hugge opp skip i India, Pakistan og Bangladesh.

Bellonas partner, Energigjenvinningsetaten i Oslo, starter opp et forsøk med CO2-fangst på sitt søppelforbrenningsanlegg på Klemetsrud. Aker står for teknologien, og forsøkene er svært vellykkede. 90 prosent av CO2-en kan fanges og lagres. Også prosjektene til sementprodusenten Norcem og gjødselprodusenten Yara får fortsette dette året. Goliat, det første norske oljefeltet i Barentshavet, åpnet i april 2016. – Nå har Arktis mistet jomfrudommen. Med Goliat rykker oljeindustrien inn i uberørte og svært sårbare områder. Kostnaden har allerede vært for høy, og ingen kan si hva fremtiden vil bringe, sa Bellona-leder Frederic Hauge. Allerede før åpningen var det flere alvorlige hendelser og utslipp på Goliat. Bellona anmeldte operatør Eni for gjentatte utslipp av såkalt svarte kjemikalier – stoffer som er lite nedbrytbare eller svært akutt giftige. Bellona sendte dessuten et bekymringsbrev til Olje- og energidepartementet og ba om at Eni ble fratatt operatørskapet. Etter åpningen skjedde det flere alvorlige hendelser ved Goliat.

Tidligere stabssjef ved Det hvite hus, John Podesta, blir invitert av Bellona til Arendalsuka. Besøket inspirerer ham til å lage rapporten Burning the Data, som dokumenterer hvordan Donald Trump prøver å hindre klimaforskningen ved å stoppe finansieringen av den. Podesta, som nå leder tenketanken Center for American Progress, forteller at det var møtet Bellona arrangerte med en rekke forskningsinstitusjoner, som var startskuddet for rapporten. Bellona retter hard kritikk mot olje- og energiminister Terje Søviknes etter Goliat-prosjektet. Søviknes feilinformerte Stortinget da han sa at plattformen ville være lønnsom for Norge i 2019. – Søviknes leverer feil på feil. Dette er alvorlig, sa Frederic Hauge. Bellona klager inn leterefusjonsordningen til EFTAs overvåkingsorgan, ESA, som ulovlig statsstøtte. Dette er oljeselskapene helt egen skatteordning, der de får trekke fra 78 prosent av letekostnadene på skatten. Siden 2005 har også selskaper uten inntekter – og dermed uten å betale skatt til Norge – fått utbetalt 78 prosent av kostnadene sine direkte på konto. Arbeiderpartiet går inn for sitt famøse kompromiss om LoVeSe, som innebærer konsekvensutredning av Nordland 6. – Man kan ikke kompromisse når konsekvensene er så enorme, sa Frederic Hauge.

Utslippet av titusenvis liter olje i Alnaelva i slutten av mai skaper sterke reaksjoner. Utslippet skjedde i forbindelse med tømming av gamle tanker med fyringsolje på Sporveiens anlegg  på Ryen. Bellona anmeldte Sporveien for miljøkriminalitet etter hendelsen. Halden-reaktoren blir endelig vedtatt nedlagt, en viktig seier for Bellona etter mange års kamp. Bellona inngår samarbeidsavtale med verdens største cruiseselskap, Carnival. John Podesta returnerer til Norge etter invitasjon fra Bellona og møter en samlet Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Der presenterer han funnene fra rapporten Burning the Data. Han deltar også i et nytt panel av forskere satt sammen av Bellona. Bellona holder flere arrangementer under FNs klimakonferanse i Katowice i Polen. Der settes blant annet karbonfangst og -lagring (CCS), marin biomasse og utslippsfrie byggeplasser på agendaen. Under konferansen blir landene enige om et felles regelverk for hvordan Parisavtalen skal etterleves i praksis. Bellona er glad for enigheten, og Frederic Hauge uttaler at han håper avtalen skal skape et momentum i klimaarbeidet.

Bellona aksjonerer mot oljerigg ved Træna

I 2019 brukte Bellona alle midler i kampen for å verne Træna mot oljeboring. – At et land som Norge, med 10.000 milliarder kroner på bok, skal risikere de enorme natur- og fiskeressursene som ligger i dette området, er ubegripelig. Et sted går grensen, og den har regjeringen i Norge herved passert, tordnet Frederic Hauge da miljøstiftelsen aksjonerte mot oljeriggen Toutatis som var på vei for å gjennomføre leteboring ved Træna.

Bellona-seiere

Bellona gleder seg over at atomreaktoren på Kjeller nå er vedtatt nedlagt. – Bellona har i 30 år arbeidet med å avsløre alle skandalene ved atomreaktorene på Kjeller og i Halden. Det har vært stor mangel på sikkerhet og en ukultur med hemmelighold. At Kjeller-reaktoren stenges er en stor seier, sier Bellona-leder Frederic Hauge. Miljøseirene ved atomanleggene i Sellafield ble markert. Blant dem som roste Bellona og Lofoten mot Sellafield sitt arbeid var Jamie Reed, Head of Corporate Affairs fra Sellafield Ltd.: – Takk for at dere hjalp oss, sa Reed, som slo fast at den gode dialogen burde fungere som en rettesnor for andre som vil gripe fatt i slike farer. Ap-landsmøtet fattet sitt vedtak mot konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. – Bellona har kjempet i 30 år mot oljeutvinning i LoVeSe, dette er en liten revolusjon, hvor vi gleder oss over gjennomslaget til AUF og fylkeslagene, sa Frederic Hauge Bellona er glad for at regjeringen endelig åpner opp for at oljefondet skal få investere i infrastruktur for fornybar energi, noe vi har bedt om i over ti år. 58% av alt nybilsalg i Norge i mars var elektrisk. Bellona opplever stor pågang av internasjonal media og eksperter som vil lære av hvordan vi har fått det til. – Vi er stolt over Bellonas arbeid, sier Hauge. Vår 30 år lange elbilsatsing gir endelig resultater. Vi ser at det nytter å sloss. Nå må det bygges infrastruktur og batterier, slår han fast. Riksrevisjonen konkluderer med at det norsk-russiske miljøsamarbeidet går godt, at det bygger gjensidig tillit, gir felles kunnskap, og at det bidrar til å løse aktuelle miljøproblemer i nord. – Konklusjonene i gjennomgangen gir et godt grunnlag for å fortsette dette viktige arbeidet, sier Oskar Njaa, leder for Bellonas Russlands-avdeling i Oslo.

Kampsaker

Bellona engasjerer seg i kampen for å få på plass et nytt deponi for farlig avfall i Norge. Riksrevisjonen slakter norsk oljeforvaltning og Petroleumstilsynets evne og metode for å føre tilsyn og kontroll med norsk olje- og gassindustri. – Dette viser at vi ikke har vi et tilsyn som fungerer og at miljømyndighetene i stor grad ikke har innflytelse i norsk oljeforvaltning, sa Frederic Hauge. Bellona krever styrking av politiets sentrale miljøkrimavdeling i tillegg til hevingen av strafferammen for miljøkriminalitet. Klimatoppmøtet i Madrid klarer ikke å få til nødvendig fremdrift i det internasjonale samarbeidet. Kritiske saker – som Artikkel 6 som omhandler karbon markeder – var allerede utsatt fra COP24 og ble heller ikke løst denne gangen.

Ungdommen streiker for klima

Unge i Norge og hele verden streiker for klima. – Jeg har lyst til å si unnskyld til de mange unge for at vi ikke har fikset klimaproblemet. Barn og ungdommer har all grunn til å være forbannet, skrev Frederic Hauge som støtte til aksjonene. Bellona inviterer fem ungdommer med på en reise for å finne ut hva vi må gjøre for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grad.

Nyheter fra Bellona

Bellona åpner kontor i Storbritannia som skal bidra i arbeidet med å kutte CO₂-utslipp fra britisk industri. Bellona starter samarbeid med Flåm AS for å kutte utslippene ved den populære turistdestinasjonen. Bellona lanserer Magasinet «Utslippsfrie byggeplasser». – Bellona ser på den utslippsfrie byggeplassen som et kinderegg: Kutt i utslipp av CO2, NOx og partikler for et bedre klima og nærmiljø, mindre støy og vibrasjoner for bedre arbeidsforhold på byggeplassen, og potensielt store økonomiske besparelser gjennom mer effektiv drift. Det norske eksempelet kan nok en gang vise vei internasjonalt, sa fagsjef i Bellona, Christian Eriksen.    

Morrow Batteries lanseres

Bellona er initiativtaker bak ny norsk batterifabrikk Agder Energi og Bjørn Rune Gjelstens NOAH AS starter Morrow Batteries. Initiativet kommer opprinnelig fra Frederic Hauge og Miljøstiftelsen Bellona, som har jobbet med teknologien og utvikling av selskapet siden 2015. Bellona blir med videre med en mindre eierandel i selskapet. – Mitt utgangspunkt er at hvis vi skal stanse den eskalerende klimakatastrofen så må verden snarest legge om fra fossil til fornybar energiproduksjon. En kritisk faktor for å sikre stabil energitilgang fra fornybare energikilder som sol- og vindkraft er at man må kunne lagre energien. Det var bakgrunnen for at jeg begynte å jobbe med å utvikle morgendagens batteriteknologi, forteller Bellona-gründer Frederic Hauge.

Oljeskandalen 2020

Bellona avdekket en rekke skandaler i norsk oljebransje i 2020 - som viser alvorlige brudd på sikkerhet, uakseptabel miljørisikotaking og en skjødesløs pengesløsing i milliardklassen – hvor regningen havner hos skattebetalerne. Vi kunne ikke gjort dette arbeidet uten varslere, og retter en stor takk til alle som har bidratt. Her er en gjennomgang av de omfattende avsløringene.

Milepæler i Bellonas arbeid for bærekraftig havbruk

Først i verden med helelektrisk oppdrettsanlegg – Bellona, ABB og Bremnes Seashore har gjennom samarbeidet på Loddetå laget et forbilde for resten av næringen, sa statsminister Erna Solberg da hun åpnet verdens første helelektriske oppdrettsanlegg. Hun la til at hun håpet dette kun var starten på en helelektrifisering av oppdrettsnæringen langs hele kysten. Bellona lanserer «Bærekraftig Havbruk 2030» Havbruksnæringen kan både kutte klimagassutslipp og øke produksjon, sysselsette tusentalls flere ansatte og skape milliardverdier for Norge. Det mener Bellona er mulig med strategien «Bærekraftig Havbruk 2030». Bellona engasjerer seg for å redde Oslofjorden Bellona vil dyrke tare for å gjøre Oslofjorden mer levelig. Fiskeslam kan bli bondens nye gull Hvert år havner 14.000 tonn fosfor i sjøen i form av fôrrester og ekskrementer fra oppdrettsfisk. Ressurser på avveie kan bli til verdifulle gjødselprodukter, hvis regjering og storting nå griper sjansen post-korona og tenker grønt. Gjennombrudd for ny løsning i klimakampen Avfall og slam kan bli omdannet til verdifulle produkter som biokarbon og energi i stedet for å gå til spille. – Dette har vi ventet på i 25 år, sier Frederic Hauge i Bellona, som nå går sammen med Vow om å løse ett av de store klimaspørsmålene. Råvareløftet ser dagens lys Miljøstiftelsen Bellona, Sjømat Norge og syv selskaper i fiskefôrindustrien går sammen for å forbedre klimafotavtrykket til norsk laks. Gjennom lanseringen av initiativet «Råvareløftet» ønsker partnerne å akselerere utviklingen av nye råvarer til fiskefôr. Målet er at den nye satsingen skal bidra til store kutt i klimagassutslipp, skape nye norske arbeidsplasser og videreutvikle havbruksnæringen.

CCS på agendaen

Bellona fortsetter kampen for at Norge skal satse på CO₂-fangst og lagring –  Et norsk ja til CO₂-fangst og -lagring kan gjøre at også EU åpner pengesekken, sa Olav Øye, seniorrådgiver innen klima og industri i Bellona. Bellona advarer mot  syntetisk drivstoff og CO₂-gjenbruk som alternativ til lagring Regjeringen går inn for å støtte CO2-fangst og lagring for sementfabrikken Norcem – Vi ser begynnelsen på en utslippsfri æra for industrien. Dette viser at det nytter å slåss, sier Frederic Hauge i Bellona. Bellona ber Stortinget gi økt støtte til CCS på Fortum Oslo Varme

Behandlingskapasitet for uorganisk avfall

Bellona krever en konkret plan for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall Debatten om fremtidens sluttbehandling av uorganisk farlig avfall har lenge vært preget av stor lokal motstand. Dette har i praksis medført politisk handlingslammelse på nasjonalt nivå. Situasjonen er nå i ferd med å utvikle seg til en avfallskrise, med brudd på avfallspolitiske mål og internasjonale forpliktelser. Uten snarlig politisk handling risikerer Norge at farlig avfall igjen havner på avveie. Kjemikalieindustrien finner opp et nytt stoff hvert tredje sekund Bellona ønsker større fokus på miljøgifter i arbeidet for sirkulærøkonomi. – Vi må være bevisst på at mange av disse stoffene ikke bør resirkuleres – de må behandles og deponeres, sier Martin Melvær i Bellona.

Vaktbikkjen Bellona

Bellonas kritikk av forvaltningen ble tema på Stortingets høring om miljøkriminalitet Bellona mener stortingsmeldingen om miljøkriminalitet ikke svarer på Riksrevisjonens kritikk av Petroleumstilsynet, og at den burde lagt opp til strengere straffer for alvorlig miljøkriminalitet- – Vi ser at alvorlig miljøkriminalitet straffes så lavt at det lønner seg økonomisk, og det er heller ingen systematisk bruk av subjektivt straffeansvar, sier Frederic Hauge. Bellona ber opposisjonen ta grep i Stortinget Equinors skjødesløshet var nær å gi oss Norges største miljøkatastrofe. For dette fikk de en bot som tilsvarer 0,1 promille av selskapets årlige omsetning. Straffen for miljøkriminalitet avskrekker ingen, skriver Martin Melvær. Petroleumstilsynet har ikke opprettholdt sikkerheten i Equinor Bellonas foreløpige granskingsrapport avdekker at Petroleumstilsynet har sviktet i oppfølging av avslørte regelbrudd hos Equinor. Petroleumstilsynet benytter ikke sterke nok virkemidler for å ivareta sikkerheten i Equinor. Bellona ber riksrevisjonen vurdere Petroleumstilsynets habilitet i gransking av brannen på Melkøya 28. september. Se granskningsrapport. Bellona krever svar om norsk atomforskingsjuks Miljøstiftelsen Bellona krever at Institutt for Energiteknikk (IFE) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) offentliggjør informasjon om forskningsjuks ved IFE i perioden 1990-2005. Bellona frykter at jukset kan utgjøre en sikkerhetsrisiko ved atomkraftverk som har benyttet seg av de falske forskningsresultatene. – Hver sten må snus, sier Oskar Njaa, atområdgiver i Miljøstiftelsen Bellona. Nordkalottens farligste atomfartøy tømmes for atomavfall Bellona avslørte i 1992 trusselen ombord atomfartøyet Lepse og satte med det atomopprydding på den intensjonale dagsorden. – Siden da har vi arbeidet tett med russiske myndigheter for å tømme Lepse for atomavfall. Nå gjenstår kun 19 brenselselementer før opprydningen er fullført, sier Oskar Njaa i Bellona. Bellona krever at Norge tar ansvar for eget forbruk av biodrivstoff Tall fra Miljødirektoratet viser at Norge importerer 99 prosent av biodrivstoffet vi forbruker. 100 millioner liter palmeolje ble importert fra land som Indonesia og Malaysia. Sammenheng mellom Korona, klima og miljø Ledende forskningsmiljøer retter nå oppmerksomheten mot sammenhengen mellom klimaendringer, miljøødeleggelser og faren for økt forekomst av pandemier – Nå er ikke tiden for å lempe på miljøkrav og senke klimaambisjonene. Skal vi ta Covid-19 og faren for nye pandemier på alvor trengs en massiv og helhetlig satsing på helse, klima og bærekraftig forvaltning av jordas økosystemer, skriver leder for Bellonas bioprogam, Joakim Hauge. Bellonas råd til statsministeren Statsministeren inviterte i dag til innspills møte om grønne initiativ og klima. – Pandemien er en forsmak på hva vi kan oppleve i ulike former hvis vi ikke klarer å forhindre katastrofale klimaendringer, advarte Frederic Hauge i sitt innlegg. Han ba Solberg og Rotevatn fokusere på utvikling og industrialisering av norske klimaløsninger. Norge vedder 100 milliarder på økt oljepris Regjeringen sier at tiltakspakken til oljenæringen vil gi 100 milliarder NOK i bedre likviditet til næringen de neste to årene, uten at det vil koste skattebetalerne noe. – Det er en påstand som forutsetter en høyere oljepris over tid, men det er langt i fra sikkert at noen økning vil finne sted, advarer Frederic Hauge i Bellona. Kampen mot beaching Bellona har gjennom to tiår jobbet med å avskaffe den beryktede beachingvirksomheten og med å få norske og internasjonale redere til å velge verft som hugger opp skipene med minst mulig skade på miljø og mennesker. Denne uken tas skipene Carnival Fantasy og Carnival Inspiration ut av tjeneste. I samråd med Bellona har Carnival Cruises valgt å sende skipene til Tyrkia for resirkulering. – Ved å velge et tyrkisk verft fremfor å sende skipene til India, setter Carnival et viktig eksempel for ansvarlig resirkulering av skip, sier Sigurd Enge i Bellona.  

I 2021 var det mye debatt om hvilke klimaløsninger vi skal satse på og hvordan Norge skal bidra nasjonalt og internasjonalt. Bellona har hatt et svært aktivt år sammen med løsningsorienterte offentlige etater, organisasjoner, næringsliv og internasjonale aktører som ønsker å gjøre en forskjell. Biokarbon og bærekraftige fôrråvarer. Utslippsfrie byggeplasser og CCS. Karbonnegative løsninger og rene skipsskrog. Antibiotika og batterisatsing.  Arendals-uka og COP26. Blått hydrogen og atomavfall, er noe av det som har stått på agendaen.

Januar

Bellona, Norsk Biokullnettverk og Eyde-klyngen samler 21. januar en rekke eksperter fra norsk industri og forskningsmiljø til diskusjon om hva som må til for å lykkes med industrialisering av biokarbon. Her er noen av høydepunktene. I fjor satte EU seg som mål å bli verdensledende innen hydrogen, og EU-kommisjonen la fram sin hydrogenstrategi. Dette ble startskuddet for plattformen European Clean Hydrogen Alliance, som samler en rekke aktører fra næringslivet, det offentlige og sivilsamfunnet til diskusjon – blant dem Bellona som er en av får NGOer i denne plattformen.

Februar

I februar signerer vi en samarbeidsavtale med Sintef Ocean. Sammen skal vi sette fart på utviklingen av fremtidsrettede og bærekraftige muligheter for norsk havbruk. Bellona gir ut en rapport sammen med Solar Norge som viser at klimagassutslippene fra transport i byggenæringen kan reduseres med flere hundre tusen tonn ved hjelp av enkle og kostnadseffektive grep, og lanserer rapporten  sammen med blant andre Oslobyggs nye administrerende direktør Eli Grimsby. [image id="28074" size="medium" align="left" /]

Mars

I mars blit det klart at Fortum Oslo Varmes avfallshåndteringsanlegg på Klemetsrud er med videre i konkurransen om opptil 1 milliard euro til nye klimaprosjekter. Bellona har i flere år samarbeidet med Fortum Oslo Varme om CO₂-fangst og -lagring som løsning for Klemetsrud. CCS har vært en viktig sak for Bellona siden 1992, blant annet med EUs innovasjonsfond og forløperen NER300. Bellona sitter også som nestleder i EU-kommisjonens teknologiplattform for CCS. Regjeringen lanserer 19. mars Nasjonal Transportplan (NTP). Planen omhandler regjeringens transportpolitikk og prioriteringer for land, sjø og luftfart de neste 12 årene. - Regjeringens manglende investeringer i sjøtransport og jernbane vil hindre Norge i å nå utslippsmålene sine, advarte Bellona sammen med flere andre miljø- og bransjeorganisasjoner. Utslippsfritt hydrogen fra gass kan leveres så snart Langskip er på plass i 2024.  Bellona og ZEG Power inngår samarbeid om hydrogen og karbonnegative løsninger – hvor målsetningen er å bidra til å løse både klimaproblemet og energibehov, levere nullutslipp og aller helst bidra til å fjerne CO₂.

April

Petroleumstilsynet bekrefter Bellonas avsløringer om hendelsesforløp og brannårsak på Equinors anlegg på Melkøy ved Hammerfest i sin granskingsrapport. Bellona-rapporten fra november 2020 er lagt til grunn som kildemateriale i Petroleumstilsynets arbeid. [image id="23745" size="medium" align="right" /] – Det er oppsiktsvekkende at ledelsen av anlegget på Melkøya ikke blir ansvarliggjort for brannen ved å drive anlegget på sparebluss. Brannen er et resultat av ekstremt alvorlige brudd på sikkerhetsrutinene, sier Frederic Hauge i Bellona. 26. april er det 35 år siden verdens verste atomkraftulykke. – Tsjernobyldagen er verdt å markere fordi vi stadig trenger en påminnelse om at atomkraft ikke er risikofritt, skriver Oskar Njaa, leder av Russlandsavdelingen i Bellona, i denne kommentaren.

Mai

Bellona inngår samarbeid med Horisont Energi om virkemidler for karbonfangst og -lagring. Selskapet skal produsere hydrogen og ammoniakk og lagre karbondioksid i et lager i Barentshavet. Bellona er svært fornøyde med at aktører nå etablerer industrielle initiativer for karbonfangst og -lagring som en metode for å avkarbonisere produksjonen av ammoniakk. EUs taksonomi har fått mye oppmerksomhet gjennom 2021. Bellona arrangerer en digital webinaruke for å diskutere taksonomiens videre utvikling, konsekvenser og muligheter for å påvirke sammen med en rekke spennende foredragsholdere og flere hundre deltagere. Bellona etablerer samarbeid med GreenCap Solutions AS for å redusere utslipp fra matproduksjonen i Norge. Målsetningen er å skape et bedre rammeverk for karbonfangst og å få ned karbonavtrykket fra norske drivhus. [image id="26943" size="medium" align="left" /] Bellona har jobbet med Heidelberg Cement i snart tre tiår for å utvikle storskala avkarboniseringsprosjekter i Norden og i Europa. I juni offentliggjør Heidelberg Cement-konsernet, hvor norske Norcem og svenske Cementa inngår, at de planlegger å utvikle verdens første karbonnøytrale sementfabrikk i Slite i Gotland.

Juni

Antibiotikaresistens kan bli den neste store globale helsekrisen. Bellona går i juni sammen med Kreftforeningen, Leger uten Grenser Norge, Rethink Food og Folkerettsinstituttet for å fremme en internasjonal antibiotikakonvensjon. Bellona er med i FNs komite for Havforskningstiåret. FNs havforskningstiår (2021-2030) skal gi et globalt løft for å heve kunnskapen om havet. Det skal også sørge for at samfunnet kan ta kunnskapen i bruk, slik at vi når FNs bærekraftsmål. [image id="23045" size="medium" align="right" /] Hvor store er klimagassutslippene fra sjøfasen av lakseoppdrettet i Norge – og hvordan kutter vi dem? Bellona og ABB inviterer til digital lansering av ny rapport hvor vi viser hvordan sjøfasen av norsk lakseoppdrett kan drives med nullutslipp innen 2030. I et CO₂-lager vil millioner av tonn med CO₂ pumpes inn i en brønn langt under havbunnen. Når lageret er fullt må brønnen som er brukt til injeksjonen av CO₂ tettes slik at klimagassen forblir lagret og ikke slipper ut igjen. Her må det brukes en sement som tåler store påkjenninger. Selskapet ReStone har utviklet en slik sement, og inngår i juni et samarbeid med Bellona.

Juli

Metan er en viktig klimagass, og har fått betydelig mer oppmerksomhet i år, blant annet gjennom President Bidens Global Methane Initiative og avtalen mellom USA og Kina under COP26. I juli publiserer Bellona et notat om metanlekkasjer.

August

Bellonas storsatsing mot klimatoppmøtet COP26 lanseres på Arendalsuka, sammen med vår søsterstiftelse Sahara Forest Project og samarbeidspartnere i Aker Horizons og Utenriksdepartementet. De fire partnerne setter i gang arbeidet med å etablere en egen arena på klimatoppmøtet i Glasgow i november. Bellona aksjonerer mot to eldre offshore-skip som i fem år har ligget i opplag ved Bru kai på Rennesøy i Stavanger kommune.  Bakgrunnen for aksjonen er mottatte bekymringsmeldinger om skipenes tekniske tilstand. Seniorrådgiver innen industri og avfall i Bellona, Martin Melvær, er tatt opp i en EU-ekspertgruppe som skal rådgi EU-kommisjonen og medlemslandene om bærekraftig tilgang på materialer og råstoffer. [image id="27237" size="medium" align="right" /] Under Arendalsuka blir første rapport fra Råvareløftet lansert. Råvareløftet er et samarbeid mellom Bellona, Sjømat Norge, Aker Biomarine, Biomar, Cargill, Hordafor, Mowi, Skretting og Zocca, og skal akselerere produksjon av nye norske råvarer til havbruksnæringen. Bellonas visjon blir virkelighet i Arendal: Morrow Batteries, utviklet av Bellona-stifter Frederic Hauge, henter inn 230 millioner kroner til etablering av batterifabrikk i Arendal. Ett år etter oppstart er selskapet verdsatt til 1,5 milliarder kroner. Både statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre roser storsatsingen.

September

Seniorrådgiver Runa Skarbø presenterer Clean Hull Initiative, et samarbeidsprosjekt mellom Jotun og Bellona, på den internasjonale teknologikonferansen HullPIC/PortPIC i Pontignano i Italia. Målet med samarbeidet er å lage en internasjonal bransjestandard for proaktiv rensing av skipsskrog. [image id="27417" size="medium" align="right" /] Mange reagerer da Frederic Hauge i Miljøstiftelsen Bellona uttaler til NRK at vi må ofre noe natur i klimakampen. I kronikken Klimakampen handler om mer enn vindkraft og norsk natur, redegjør fagsjef Christian Eriksen for dette synspunktet.

Oktober

Utfordrer sjømatnæringen: – Kutt ut laks på fly! Sjømatnæringen må kommme på banen for et felles løft for å kutte utslipp, sier Silje B. Risholm, seniorrådgiver havbruk i Bellona. I oktober ber Bellona og 10 andre havbrukseksperter den nye regjeringen om satse lenger ned i næringskjeden i norsk havbruk - styrk satsingen på oppdrett av lavtrofiske arter som tare, skjell og kråkeboller. Bellona lanserer podkasten Klodebry. Går det an å prate om klima og miljø på en måte som er forståelig, underholdende og engasjerende? Ja, mener Bellona. [image id="27669" size="medium" align="left" /] Bellona har spilt en sentral rolle i arbeidet med å rydde opp radioaktivt avfall i Andreyeva-bukta, 55 km fra grensen mellom Norge og Russland. Nå er denne atomkirkegården endelig historie. I oktober markerer Norge og Russland 25 års samarbeid om sikring av radioaktivt avfall. Miljøstiftelsen Bellona og Pronofa inngår samarbeid om å sette fart på utviklingen av nye fôringredienser til norsk havbruk og landbruk. Målet er å forbedre klimafotavtrykket til norsk matproduksjon. EUs innovasjonsfond sier i oktober nei til å støtte Fortum Oslo Varme sitt CO2-fangstprosjektet på Klemetsrud. Bellona gir ikke opp håpet om et CCS-anlegg på Klemetsrud, og oppf0rdrer regjeringen og Oslo kommune i samarbeid til å  finne midler til prosjektet. EU, USA og de andre vestlige landene med arktisk territorium går nå inn for å stanse olje- og gassvirksomhet i Arktis.  – Bellona har bidratt med en rekke innspill til EU-kommisjonen om behovet for å verne arktisk miljø mot oljevirksomhet,  og nå skjer det endelig, sier Sigurd Enge, fagansvarlig for oljevern og arktisk.

November

Bellona kjører elektrisk fra Oslo til klimatoppmøtet i Glasgow. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide ser oss vel avgårde. [image id="27965" size="medium" align="left" /] Statsminister Jonas Gahr Støre åpner Bellonas paviljong på FNs klimatoppmøte COP26 i Glasgow. Støre sa blant annet at han er enig med Bellona-stifter Frederic Hauge i at karbonfangst- og lagring er avgjørende for at vi skal nå målene om å kutte klimagassutslippene fram mot 2030. COP26 er årets store satsing i Bellona: Med egen paviljong, nærmere 30 arrangementer og hundrevis av besøkende hver dag, blir klimatoppmøtet en viktig arena for å spre løsninger på klimakrisen. Alle arrangementer ble streamet live og kan ses igjen på Youtube. [image id="27770" size="medium" align="right" /] Etter to uker med forhandlinger ble Glasgow-klimapakten vedtatt lørdag 14.november. Bellona mener at avtalen er et viktig skritt i riktig retning nå det gjelder å forplikte regjeringer til å gjennomføre Paris-avtalen. Sahara Forest Project inngår en samarbeidsavtale med Al Hussein Technical University (HTU) i Jordan. Avtalen støtter opp om initiativet #SheGrows, og innebærer en økt satsing på kvinnelige ingeniører i landet. Et industrikonsortium med Bellona i spissen ber klima- og miljøminister Espen Barth Eide om politikk for å fjerne klimagasser fra lufta. For å begrense global oppvarming er det ikke nok kun å redusere utslipp av klimagasser. Vi må aktivt fjerne klimagasser som allerede finnes i atmosfæren og lagre disse trygt.

Desember

Det ene av de  to eldre offshore-skipene som har ligget i opplag ved Bru kai på Rennesøy i Stavanger kommune i over 5 år, er solgt til Danmark. – Bare halvparten av problemet er løst, sier sivilingeniør i marin teknikk og seniorrådgiver i Bellona, Runa Skarbø. Hun ledet Bellona-aksjonen mot de to eldre skipene i august. 17.desember blir det offentliggjort at Enova deler ut en milliard kroner til hydrogenprosjekter hos Yara, Horisont Energi og Tizir Titanium and Iron. Bellona har fulgt Tizirs hydrogenprosjekt siden det var på idéstadiet, og samarbeider også med Horisont Energi om blå ammoniakk og CO₂-lager. – Det er gledelig at Enova søtter hydrogenproduksjon med lave utslipp av klimagasser, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.

Russlands invasjon av Ukraina, CCS, grunnrenteskatten, Råvareløftet, plastsamarbeid, elbilpolitikk, nedslående utslippstall, statens investering i batterifabrikken Morrow, nye partnerskap og en klimaavtale som var bedre enn vi fryktet men dårligere enn vi håpet på. Alt dette og mye mer preget Bellonas arbeid i 2022.

Januar:

CCS technology conference Karbonfangst- og lagring (CCS) blir et av de viktigste klimatiltakene i fremtida. Bellona samlet ledende fagfolk og beslutningstakere til en  konferanse om CCS i Stavanger. [image id="29758" size="medium" align="left" /] 265 deltakere fra over 20 land deltok på konferansen, 18 aktører presenterte siste nytt innen teknologisk utvikling av fangst, transport og lagring av karbondioksid, og diskutere hvordan Norge kan akselerere utviklingen videre. Hele konferansen er tilgjengelig på Bellonas YouTube-kanal. Lanserer plastsamarbeid Sammen med NMBU og flere andre aktører skal Bellona finne nye løsninger på plastproblemet. – Det meste av plasten vi bruker i dag er faktisk biologisk nedbrytbar, men det tar lang tid og kun noen få organismer har utviklet evnen til å bryte ned plast. For eksempel finnes det både bakterier og insekter som kan spise og fordøye disse plasttypene ved hjelp av spesielle enzymer, sa professor Gustav Vaaje-Kolstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) da samarbeidet ble lansert. Toppmøte i Berlin [image id="29777" size="medium" align="right" /] Daglig leder for Bellona i Tyskland, Dr. Erika Bellmann, møtte statsminister Jonas Gahr Støre i en paneldebatt om norsk-tysk energisamarbeid i Berlin. Hun sa blant annet at det er «extra, mega, super urgent» å komme i gang med arbeidet med å avkarbonisere tysk industri. Sammen med representanter for den tyske regjeringen og tysk industri diskuterte Bellmann hvilken rolle Norge kan spille i arbeidet med å avkarbonisere tysk industri.

Februar:

Utslippsfrie anleggsmaskiner på 30 byggeplasser Mer enn 30 ulike byggeplasser i Oslo har tunge, utslippsfrie, anleggsmaskiner i arbeid, i følge en kartlegging fra SINTEF. Bellona var pådriver for å få i gang verdens første utslippsfrie byggeplass i Oslo i 2019. – Allerede i 2015 begynte vi å jobbe med temaet, sa fagsjef Christian Eriksen da kartleggingen ble offentliggjort. Overleverte rapport om biokull til klima- og miljøministeren [image id="28319" size="medium" align="right" /] Bruk av biokarbon i smelteverksindustrien kan kutte to prosent av Norges klimagassutslipp innen 2030. Det tilsvarer utslipp fra hver femte fossile personbil. I tillegg kan satsing på biokarbon i industrien sikre flere tusen arbeidsplasser. Bellona overleverte en rapport om «Biokarbon som klimaløsning i industri» til klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Råvareløftet i Dubai Lederen av Bellonas bio-program, Joakim Hauge, løftet fram Råvareløftet på Norges dag under verdensutstillingen Expo 2020 (som ble utsatt på grunn av korona) i Dubai.

Mars:

Krig er det som skjer når språket svikter Miljøstiftelsen Bellona er en internasjonal organisasjon. Vårt formål er å arbeide for økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse. Vi har jobbet utrettelig i Russland og Ukraina i over tre tiår for å belyse og løse de alvorlige problemene med miljøforurensning, atomsikkerhet og klimaendringer, het det i en uttalelse fra Bellona. Feiret nytt klimafyrtårn med karbonfangstkake [image id="28507" size="medium" align="left" /] – Det er fantastisk å bli invitert akkurat hit. Bellona har i mange år vært pådriver for at vi skal få realisert karbonfangst- og lagring (CCS) på Klemetsrud, sa byrådsleder Raymond Johansen da han kom på kakefest på Bellonakontoret.

April:

Bellona lanserer The Clean Hull Initiative [image id="29353" size="medium" align="right" /] Spredning av fremmede arter via skip er en av de største truslene mot havmiljøet globalt. Biologiske arter havner i økosystemer de ikke hører hjemme, og i tillegg fører begrodde skrog til at skip må bruke mer drivstoff, og dermed også slippe ut mer klimagasser, enn om de seiler med rene skrog.  Bellona har tatt initiativ til å samle aktører i den internajsonale skipsfartsnæringen for å samarbeide om å få på plass en global industristandard for proaktiv skrogrens. FNs klimarapport Mandag 4. april lanserte FNs klimapanel den tredje delrapporten, som handler om hvordan klimaendringene skal begrenses. Framleggelsen av rapporten ble mange timer forsinket. –Mange av løsningene er her allerede, de må bare tas i bruk. Det vi trenger er politisk vilje og mot, og betydelige investeringer, sa fagsjef Christian Eriksen i Bellona i en pressemelding. Lager kurs om plastproblemene i havbruk [image id="29680" size="medium" align="left" /] Opptil 29 000 tonn plastavfall genereres i havbruket årlig, mye med ukjent endestasjon. Sammen med Grieg Seafood og NTNU produserer Bellona, med seniorrådgiver Kari Torp i spissen, et nyskapende kursingsprosjekt om løsninger på problemet. Produksjonen av kurset, som er rettet mot hele næringen, er nå godt i gang.

Mai:

Advarer mot elbil-politikken Bellona-stifter Frederic Hauge og lederne i Zero og Elbilforeningen rettet en kraftig advarsel mot regjeringens planlagte elbilpolitikk. − Regjeringens forslag til ny elbilpolitikk er gambling med en av Norges mest suksessrike klimasatsinger. Nå som vi er i ferd med å lykkes med å elektrifisere alle nye personbiler, vil regjeringen kaste det hele over bord og eksperimentere med en ny strategi, sa de i et felles utspill. Endelig stenges Sellafield En 22 år lang kamp mot det britiske atomkraftanlegget Sellafield kunne endelig krones med seier. Sellafield skulle egentlig stenges i 2020 etter 45 års drift, men på grunn av COVID-19-pandemien ble tidsplanen forsinket med to år. Bellona og  Lofoten mot Sellafield ble en viktig stemme for å få stengt anlegget. Urimelige oljemilliarder [image id="28685" size="medium" align="left" /] NRK har avdekket at mellom 2005 og 2019 har 72 milliarder statlige kroner gått til 64 oljeselskaper som aldri har betalt en krone i skatt til Norge. – Tallene viser at dette er et skattesystem som er ekstremt gunstig for oljeselskapene. Dette hører ikke hjemme noe sted, sa Bellonas fagsjef Christian Eriksen da han deltok i en debatt om leterefusjonsordningen på Dagsnytt 18 på NRK.

Juni:

Begge båtene fjernes Det siste av de to rustne offshore-skipene, som har ligget i opplag ved Bru kai i Rennesøy ved Stavanger i en årrekke, skal fjernes innen 1.august. Det er ett år etter at Bellona aksjonerte på bakgrunn av bekymringsmeldinger om skipenes tekniske tilstand. –  Dritt lei [image id="29672" size="medium" align="right" /] Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at klimagassutslippene øker, reelt sett. – Jeg er dritt lei av at ingen regjering eller storting tar klimakrisa på alvor. Reduksjonen i utslipp i 2020 var et blaff, knyttet til pandemi og nedstengning. Nå ser vi at utslippene tar seg raskt opp igjen,  sa daglig leder i Bellona, Hallstein Havåg i en pressemelding. – Grønt industriløft ikke flyvedyktig Regjeringen la fram sitt veikart for et grønt industriløft. For Bellona er det vanskelig å se hvordan dagens liste med tiltak skal levere de nødvendige utslippskuttene. – Regjeringens industriløft er ikke flyvedyktig. Mobilisering av statlig kapital er viktig, men her er det for mye som skal vurderes, utredes og tilrettelegges, og for få konkrete tiltak. Selv om veikartet skal følges opp, ventet vi flere og tydeligere tiltak allerede nå, sa fagsjef Christian Eriksen i Bellona.

August:

En jubeldag! [image id="28800" size="medium" align="left" /] –  I dag er det tatt en avgjørende investeringsbeslutning på en fabrikk som Bellona med sitt batteriselskap BEBA har vært med å starte. Dette er en stor dag for meg, sa Bellona-stifter Frederic Hauge på Arendalsuka tirsdag. Næringsminister Jan Christian Vestre delte nyheten om at staten gjennom Siva går inn med en investering på 67 prosent, denne investeringen sikrer at det første byggetrinnet til batterifabrikken Morrow i Arendal, det som kalles industrieringssenteret, kommer i gang tidligere. Skal samarbeide om klimatoppmøtet Miljøstiftelsen Bellona og Sahara Forest Project gikk sammen med Aker Horizons, Utenriksdepartementet og en rekke andre partnere for å etablere en egen arena på FNs klimatoppmøte i Sharm El Sheikh i november. Under Arendalsuka lanserte Bellona, Sahara Forest Project, Aker Horizons og Utenriksdepartementet satsingen for norsk presse om bord på Bellona-båten Kallinika. Bellonauka i Arendal [image id="28960" size="medium" align="right" /] CO2-kutt, elektrifisering, karbonfangst- og lagring, plastspisende larver, grønn mineralutvinning, batterier, FNs klimatoppmøte og ku-rap. Dette er noen av de mange temaene Bellona var med å sette søkelyset på under Arendalsuka. En viktig avtale [image id="28969" size="medium" align="left" /] 29.august  ble det kjent at Yara har inngått en avtale om å levere 800 000 tonn CO₂ årlig fra et anlegg i Nederland til Northern Lights lager i Nordsjøen. –  Avtalen mellom Northern Lights og Yara viser hvor viktig det er å gi industrien infrastruktur som gir flere teknologialternativer for å kutte utslipp, understreket Øye i debatt med Yara-sjefen Svein Tore Holsether og  klimaminister Espen Barth Eide på Dagsnytt 18.

September:

Bellona vil elektrifisere sokkelen med flytende gasskraft og CCS Helt nye løsninger trengs i dagens energidebatt, mener Bellona, som har et forslag til hvordan norsk sokkel kan kutte sine egne utslipp og potensielt levere strøm til fastlandet: Flytende gasskraftverk med karbonfangst og –lagring i kombinasjon med havvind kan kutte store utslipp – uten å trekke kraft fra land. Atomkraft og Ukraina Etter en dramatisk ferd inn til atomkraftverket Zaporizjzja i Ukraina, fikk inspektørene til slutt sett på tilstanden der inne. – Det er så mange ting her som i sum gjør situasjonen alvorlig. Inspektørene fant 175 avvik, det er helt vanvittig, sa Bellona-leder Frederic Hauge til VG om tilstanden til Europas største atomkraftverk –Situasjonen i Ukraina viser at atomkraftverk har en unik risikoprofil som skiller seg fra alle andre energikilder, sa Oskar Njaa, leder for Russlandsarbeiet ved Bellonas Oslo-kontor, på et møte i regi av Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Det Norske Videnskaps-Akademi denne uken. Pizza med tang og tare [image id="27109" size="medium" align="left" /] Pizzabunn laget av tang og tare, krabbekjøtt i stedet for ost og saus fra kråkeboller. Det er ingrediensene i en av pizzaene som Bellonas Mari Vold Bjordal laget i samarbeid med en kokk og representanter fra kompetansesenteret Tingmedtang. Anledningen er Forskningsdagene 2022. Bellonaforum [image id="29074" size="medium" align="right" /] I september arrangerte vi det første Bellonaforum på flere år, og temaet var CO₂-fjerning. 50 deltagere fra næringsliv og offentlig sektor kom for å lære mer om hvordan samfunnet må regulere måling av CO₂-fjerning og -kreditt (kvoter) i forbindelse med karbonfangst og -lagring, slik at begrepet klimanøytralt kan få en valid verdi. Webinar om Elektrifisering av havbruksnæringen Vi har teknologien som trengs for å kutte nesten alle produksjonsutslipp fra norsk lakseoppdrett, men kuttene lar vente på seg. Hvordan får vi fart på elektrifiseringen av havbruket? Oppdrettsnæringen kan kutte 400 000 tonn CO2 ved å elektrifisere, sa Bellonas Benjamin Strandquist på et webinar om elektrifisering av norsk lakseoppdrett. Webinaret ble arrangert i samarbeid med Nelfo.

Oktober:

– Gjør for lite for klima Regjeringen Støres statsbudsjett for 2023 gjør altfor lite for klima mener Bellona. – Nok en gang må vi konstatere at Norges klimapolitikk er fullstendig utilstrekkelig for å nå klimamålet i 2030. I klimaplanen fremkommer det at norske utslipp for 2023, med dagens politikk, vil bryte avtalen Norge har med EU. Det er flaut hvis dette blir fasit, sa fagsjef Christian Eriksen i Bellona. Pathfinder og Bellona inngår partnerskap Bellona inngår samarbeid med den globale helseorganisasjonen Pathfinder. Målet med samarbeidet er å påskynde arbeidet med å innføre klimatiltak som fremmer kvinners situasjon i den delen av verden som står overfor de mest krevende konsekvensene av klimaendringene.

November:

Bellona mener Regjeringens kraftskatt-forslag er i strid med Grunnloven Bellona mener det foreligger store mangler ved Regjeringens forslag i Statsbudsjettet 2023 om økt grunnrenteskatt og innføring av høyprisbidrag for vann og vindkraft. Bellona mener forslaget vil få store konsekvenser for en sentrale aktører i det grønne skiftet, og dermed for Norges muligheter til å oppnå sine klima- og miljømål. Vi finner det oppsiktsvekkende at Regjeringen, herunder Finansdepartementet, ikke har utredet disse konsekvensene i sitt arbeid med Statsbudsjettet. Bellona er sterkt kritisk til et svært mangelfullt utredningsarbeid og har redegjort for dette i vedlagte notatet. 55 prosent et minstemål! Tre dager før de årlige klimaforhandlingene gikk av stabelen i Sharm el-Sheik i Egypt, kom regjeringen med et løfte overfor det internasjonale samfunnet: Norge melder nå inn 55 prosent klimakutt. – Bellona mener 55 prosent klimakutt bør være et minstemål. Vi har lenge savnet virkemidler som sørger for utrulling av moden teknologi, sa Olav Øye, seniorrådgiver klima og industri i Bellona. Viste fram klimaløsninger på klimatoppmøtet [image id="29309" size="medium" align="left" /] Statsminister Jonas Gahr Støre ble servert grønnsaker dyrket i ørkenen da han åpnet Bellonas paviljong på FNs klimatoppmøte i Sharm el-Sheikh. Bellonapaviljongen på COP27 En statsminister. Fire ministre fra 3 ulike land. Toppsjefen i Det internasjonale Energibyrået. Toppsjefen i ClientEarth. Konsernsjefen i Equinor. Fotballspiller Morten Thorsby, EU-representanter, stortingets energi- og miljøkomité og mange internasjonale aktører. Alle bidro på de 36 eventene på Bellona-paviljongen under FNs klimatoppmøte COP27. Bedre enn fryktet, verre enn håpet − Bellona mener at det er gledelig at det kom på plass en klimaavtale i Sharm El-Sheikh, men etter en dårlig prosess og utpressing fra enkelte land er det fortsatt mange formuleringer som er dårlige og uklare, sa Bellona-stifter Frederic Hauge etter to hektiske uker på FNs klimatoppmøte COP27. Flytende gasskraft må hasteutredes – Gasskraft med karbonfangst og – lagring (CCS) på sokkelen må haste-utredes. Alt annet er tull, sa Bellona-stifter Frederic Hauge da DNV og Norsk Industri presenterte en rapport om norske klimagassutslipp tirsdag. Rapporten konkluderer med at Norge ikke er i rute for å nå våre klimamål for 2030 og 2050. Debatt om vold i klimakampen En av høstens store debatter startet på Debatten på NRK 24.november. Klimaaktivist Joachim Skajem, den gang medlem av Stopp oljeletinga, uttalte blant annet at han definitivt ikke kunne utelukke at vold vil skje i klimakampen. «Man kan bli så krativ man vil. Om man vil bruke Molotov cocktail eller fyrstikk er ikke jeg så opptatt av. Poenget er at Equinor holder på med et massedrapsprosjekt som er støttet av staten, og da må det norske folk få lov til å kjempe imot», sa han. – Jeg er sjokkert. Det å ha sånne holdninger viser hvorfor vi ikke bør ta for lett på det som skjer nå, det å ikke sette en grense ved vold er alvorlig og er helt uakseptabelt og bør bekjempes på det sterkeste, sa Bellona-stifter Frederic Hauge, som hoderystende deltok i debatten. I ett av mange intervjuer i etterkant av debatten utdypet Hauge til Dagsavisen: – Det ble sagt at vi må forstå at ungdommen er sinte. Men det er ingen ting som tilsier at man skal være så sint at man tyr til vold i den situasjonen vi står i. Og for å være helt ærlig så syns jeg også det var merkelig å høre MDGs Rasmus Hanssons uttalelser om dette i går. Det er ikke noen gråsoner når vi diskuterer vold. Kun ja eller nei, sa Frederic Hauge til Dagsavisen. Bellona stenger sine russiske kontorer I over 30 år har Miljøstiftelsen Bellona vært aktive i Russland. Nå er aktiviteten avviklet og Bellona har etablert et nytt kontor i Vilnius i Litauen. Der skal Bellonas eksperter fortsette sitt arbeid etter å ha forlatt Russland. Vil redusere laksens klimaavtrykk med norsk fôr [image id="29563" size="medium" align="right" /] Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran mottok denne uken Råvareløftet, en rapport om hvordan Norge kan etablere en ny norsk fôrnæring. –Arbeidet deres vil bidra til å gjøre en av våre største næringer mer bærekraftig. Det gjør meg optimistisk og glad, sa ministeren fra scenen i Gamle Logen i Oslo. Gjennom samarbeidsplattformen Råvareløftet har Bellona, Sjømat Norge og ni norske fôrprodusenter utarbeidet rapporten «Hva skal laksen spise?». – Store utslippskutt på sokkelen er mulig Petroleumssektoren står for rundt en fjerdedel av norske klimagassutslipp og utslippene kommer i hovedsak fra gassturbiner som forsyner plattformene med energi. – En av de beste måtene å få ned klimagassutslippene er å bygge flere flytende gasskraftverk med CCS for å elektrifisere oljeindustrien, sa Bellonas fagsjef Christian Eriksen på Bellonas frokostmøte om utslippskutt på sokkelen.

Desember:

Norge må godta et oljefritt Arktis Frederic Hauge tror Støre-regjeringen kan glemme å inngå en grønn industriavtale med EU med mindre Norge gir etter for EUs krav om å få inn et oljefritt Arktis i avtalen. – Da EU kom med sin Arktis-plan, sa jeg at dette ville bli utfordrende for Norge. Da ble jeg ledd av. Men jeg tror jeg hadde et poeng, jeg, sa Bellona-stifter Frederic Hauge til  Dagens Næringsliv. Skal samarbeide om miljøvennlig avfallshåndtering av havbruksnøter 7000 tonn oppdrettsnøter kasseres årlig i Norge, men kunnskapen om hvordan disse skal behandles på en miljøvennlig måte er mangelfull.  – Det er ikke slik at alt som er sirkulært, er miljøvennlig. Resirkulering av oppdrettsnøter kan i verste fall bidra til forurensing, sier Martin Sveinssønn Melvær, seniorrådgiver i Bellona. Sammen med SINTEF, NTNU, ScaleAQ, Nova Sea og Oceanize har Bellona etablert prosjektet «Sirkulær- og miljøeffekter for oppdrettsnøter», som nå har fått tildelt midler fra Handelens Miljøfond. –En dårlig ide å elektrifisere Melkøya –Equinor bør heller satse på CCS (karbonfangst og -lagring) på Melkøya. Det er langt bedre å rense Melkøya enn å trekke kabel gjennom et reinbeite-område. Både flytende og landbasert gasskraftverk med CCS bør utredes snarest. Hvis det ikke gjøres, og reinbeitedistriktene velger å gå til rettssak, kan det bli problematisk for regjeringen, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.