Side
Om Bellona
Miljøstiftelsen Bellona er en internasjonal vitenskapsbasert ideell organisasjon med hovedkontor i Norge. Bellona ble grunnlagt i 1986 som en aksjon- og protestgruppe, og er blitt en anerkjent teknologi- og løsningsorientert organisasjon med kontorer i Oslo, Brussel, Berlin og Vilnius. I dag jobber mer enn 70 ingeniører, økologer, fysikere, kjemikere, økonomer, statsvitere og journalister i Bellona.
Formål
Miljøstiftelsen Bellona har som formål å arbeide for økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse. Stiftelsen skal igangsette tiltak som fremmer dette formålet.
Her finner du vedtektene for Miljøstiftelsen Bellona
Styret i Miljøstiftelsen Bellona
Styreleder: Henrik Lund, Styremedlemmer: Frederic Hauge, Birgit Marie Liodden, Oskar Martin Linaker Njaa (ansattes representant), Benjamin Strandquist (ansattes representant), Cathrine Ringstad (varamedlem).
Hvordan
Arbeidet til Bellona er forankret i en fast tro på at det er mulig å løse miljøutfordringene på en konstruktiv og progressiv måte, og at industri og næringsliv vil kunne tilpasse seg nye utfordringer, forutsatt at de får riktige langsiktige og forutsigbare rammebetingelser.
Bellona streber dermed etter å være en brobygger mellom industri og beslutningstakere, og jobber tett med førstnevnte for å hjelpe dem med å svare på miljøutfordringer innen sine felt, og foreslår politiske tiltak som akselererer utrullingen av ny teknologi med minst mulig innvirkning på miljøet. Bellona er akkreditert og har observatørstatus i UNEP Governing Council, UNFCCC og IMO.
Fagområder
- Internasjonalt klima- og miljøsamarbeid
- Energi og elektrifisering
- Bioenergi og bioøkonomi
- Avfall, forurensing og sirkulærøkonomi
- Grønn industri
- Fangst og lagring av CO2
- Olje og gass
- Miljøvern og akutt forurensing
- Maritim
- Havbruk
- Atomkraft
Hvem jobber vi med?
Forurensing kjenner ingen grenser, så Bellona jobber med og mot alle som er relevante for vårt arbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Det være seg allmennheten, politikere, byråkrater i departementer og direktorater, beslutningstakere i næringslivet, media, andre ideelle organisasjoner og stiftelser, aktører innen forskning og utdanning, med flere.
Løsninger i fokus
I 1997 ble Bellonas samarbeidsprogram med Næringslivet etablert. Miljøstiftelsen erfarte videre at utviklingen av klimateknologi og -løsninger gikk for sakte og etablerte i 2010 Bellona Holding AS.
MEN; Bellona har alltid vært og vil alltid være, en uavhengig vaktbikkje som etterforsker og anmelder enhver form for miljøkriminalitet vi oppdager.
Bellona Holding
Bellona Holding AS jobber med etablering og akselerering av grønn industri. Selskapet ble formelt etablert i desember 2010, og er heleid av Miljøstiftelsen Bellona. I dag har selskapet tre heltidsansatte og eierandeler i to selskaper: Ocean Forest AS og BEBA AS.
BEBA
Batteriselskapet BEBA ble etablert i 2016 for å akselerere utviklingen av batteriindustri. BEBA står for «Bellona Energystorage, Battery and Applications» og samler Bellona Holdings arbeid med elektrifisering av transport. Selskapet skal også drive forskning og utvikling av konkurransdyktige batterier med lavest mulig miljøavtrykk.
Fram til 2023 eide selskapet 60% i eRoute 71, som da ble solgt til ladeselskapet Kople. BEBA har også en eierandel i Morrow Batteries, som ble etablert i mai 2020 og skal bygge en gigantisk batterifabrikk i Arendal kommune. Morrow skal levere konkurransedyktige miljøvennlige batterier og utvikle batteriteknologi som reduserer bruk av energi og problematiske råvarer. Fabrikken vil skape minst 2000 nye arbeidsplasser i regionen. Bellonas stifter Frederic Hauge startet i 2015 arbeidet med det som i dag er selskapet Morrow Batteries. Et samarbeid med teknologiselskapet Graphene Batteries (nå Morrow Technology) kom på plass i 2015, og i 2017 fikk Bellona Bjørn Rune Gjelsten med på laget.
Ved siden av å forvalte selskapets eierandeler, driver BEBA i dag med forretningsutvikling, kapitalinnhenting, samt oppstart av nye selskaper i batteriverdikjeden.
Ocean Forest
Ocean Forest AS eies 50% av Bellona Holding og 50% av Lerøy Seafood Group. Selskapet ble etablert i 2013 med mål om å utvikle kunnskap, forretningsmodeller og industrielle løsninger for integrert, multi-trofisk havbruk (IMTA). Gjennom å dyrke arter som tare, blåskjell og bunnlevende dyr sammen med oppdrettsanlegg for fisk, var målet å produsere bærekraftig ren energi og mat til verdens stadig voksende befolkning, fange store mengder CO2 og minimere miljøskader fra norsk oppdrettsnæring. I dag er selskapet landets fremste på dyrking av tare og prosessering av blåskjell, og har flere satsninger innen andre arter.
Sahara Forest Project
Det første selskapet som ble inkludert i Bellona Holding var Sahara Forest Project. Bellona er en av stifterne av Sahara Forest Project, som ble etablert som et prosjekt i 2009. Selskapet Sahara Forest Project AS (SFP) fikk rettighetene til å utvikle et anlegg i Aquaba, Jordan, i januar 2011. I dag er ikke SFP del av Bellona Holdings portefølje, men eksisterer videre som en uavhengig stiftelse som eier teknologien og rettighetene, og driver utviklingen av anlegget i Jordan.
Viktige milepæler
Elbilsuksessen som skaper internasjonal presedens
Ukonvensjonelle tiltak har ofte vært medvirkende til Bellonas arbeid med å forme miljøpolitikk. I 2020 publiserte The Guardian historien «Norway and the A-ha moment that made electric cars the answer» om hvordan Bellona og popgruppen A-ha samarbeidet, gjennom en rekke stunts som vakte massiv medieoppmerksomhet, for å påvirke myndighetene til å tilrettelegge for elbiler. Snart etter ble elektriske kjøretøy fritatt for bompenger, en av en rekke insentiver som gjennom årene har bidratt til å gjøre Norge til det landet i verden med flest elbiler per innbygger. Bilprodusenten Nissan uttalte at Norge har vært et essensielt testmarked for utvikling og distribusjon av elektriske kjøretøy i stor skala, til verdensmarkedet.
Pådriver for karbonfangst og -lagring
Bellona var tidlig opptatt av utviklingen av karbonfangst- og lagringsteknologier for avkarbonisering av industrien. I flere tiår, som den mest aktive frivillige organisasjonen som fremmer CCS i Europa og globalt, har Bellona påvirket norsk og EUs politikk for å støtte karbonfangstprosjekter og utvikle lagringsanlegg. Bellona var en viktig bidragsyter til utviklingen av NER300, en støtteordning som ble blåkopi for EUs innovasjonsfond. Etableringen av det norske «Langskip»-prosjektet var en milepæl for CCS-satsingen i Bellona.
Setter atomavfallsproblematikken i Russland på verdens agenda
Atomavfall var et annet tema som Bellona jobbet med fra starten av. Med Sovjetunionens fall kom en rekke miljøspørsmål opp i dagen. I 1994 avslørte Bellona for første gang atomavfallsdeponiet i Andreyeva-bukta, en sovjetisk militærbase der 23 000 brukte brenselsstaver fra atomdrevne ubåter og atomisbrytere ble lagret, noen av dem under svært kritiske forhold. Bellona skapte massiv oppmerksomhet rundt saken, og ble leder av sekretariatet for en interparlamentarisk arbeidsgruppe mellom Russland og dets internasjonale partnere – og ledet en enestående miljøinnsats som forente USA og Russland, samt Norge, EU og flere G7-land. Selve oppryddingen i Andreyeva-bukta startet i 2017 da den første forsendelsen av brukte brenselsstaver ble sendt fra basen for lagring. De siste brenselsstavene skal fjernes i 2025/2026.
Internasjonal anerkjennelse
Bellona mottar Nordisk råds miljøpris. Prisen gis til en nordisk organisasjon, virksomhet eller person som på en forbilledlig måte har prestert å integrere respekten for natur og miljø i sine aktiviteter eller i sitt arbeid, eller som på annet vis har gjort en ekstraordinær innsats for naturen og miljøet. Bellonas grunnlegger, Frederic Hauge, har vunnet en rekke priser for sin utrettelige innsats for miljøet, og han er blitt kåret til «Hero Of The Environment» av Time Magazine.
Roller innen EU-systemet
Miljøstiftelsen Bellona har en rekke roller og ansvar innenfor EU-systemet. I mer enn et tiår har Bellona-representanter hatt stillingen som nestleder for EU-kommisjonens teknologiplattform for CO2-binding (ZEP). Bellona har også hatt en langsiktig representasjon i European Technology and Innovation Platform on Bioenergy. Grunnleggeren av Bellona, Frederic Hauge, deltok i en gruppe på 15 internasjonale eksperter som utviklet «Energy Roadmap 2050», presentert av visepresident for EU-kommisjonen med ansvar for energi, Günther Oettinger.
Mat, ferskvann og ren energi i ørkenen
Det internasjonalt anerkjente The Sahara Forest Project (SFP), ble initiert og grunnlagt av Bellona. (Les mer under Bellona Holding.) Initiativet ble siden betegnet som «en gullstandard» for bærekraft av UNDP-ledere. Under beskyttelse av Hans Majestet Kong Abdullah II av Jordan og Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon av Norge, ble Sahara Forest Project Launch Station i Jordan innviet i 2017. Dette unike anlegget ligger utenfor den jordanske havnebyen Aqaba. Sahara Forest Project bruker utprøvde miljøteknologier, satt sammen i et nytt system, som gjør avfallsstrømmer til ressursstrømmer. Prosjektet utnytter sol, saltvann, ørkenområder og CO2 til å produsere mat, ferskvann og ren energi. Siden etableringen i 2009 har Bellona vært en langsiktig partner med SFP-stiftelsen for å muliggjøre restorativ vekst i noen av verdens mest vannbelastede miljøer. SFP har fått anerkjennelse av internasjonale ledere som Sheikh Hamad bin Jassim bin Jaber Al Thani, Qatars statsminister, Jens Stoltenberg, Norges statsminister, EUs energikommissær Andris Piebalgs og Lord John Prescott, Storbritannias visestatsminister.
Blant Europas største tare-produsenter
Sammen med ledende norsk sjømatprodusent, Lerøy, har Bellona etablert Ocean Forest. Initiativet tar sikte på å utvikle og etablere nye former for biomasseproduksjon knyttet til akvakultur, og samtidig finne løsninger på miljøpåvirkningene fra akvakulturnæringen som fiskeoppdrett. Ocean Forest samarbeider med et bredt spekter av forskere og teknologileverandører for å redusere kostnadene ved biomasseproduksjon til sjøs, samt for å utvikle produkter for mat, fôr, energi og råvarer til industri og landbruk. Ocean Forest er nå en av de største tareprodusentene i Europa.
Viktig rolle på FNs klimaforhandlinger (COP)
Bellona har vært til stede ved FNs klimaforhandling (COP) siden starten i 1992. Som en av svært få frivillige organisasjoner er Bellona invitert inn på forhandlingsarenaen, med egen paviljong og egne arrangementer. Gjennom årene har Bellona vært vertskap for hundrevis av sidearrangementer og workshops med nåværende og tidligere statsoverhoder, ledende FN-byråkrater, internasjonale bedriftsledere, ledende klimaforskere og ledere av internasjonale frivillige organisasjoner. Under 2021- og 2022-forhandlingene ble Bellona-paviljongen åpnet av Norges statsminister Jonas Gahr Støre sammen med klima- og miljøminister Espen Barth Eide, og begge understreket viktigheten av arbeidet Bellona gjør for å fremme en løsningsorientert tilnærming hvordan verden skal løse klimakrisen.