Energibruken vår er fortsatt stort sett basert på fossile brensler. Fremtiden er elektrisk, og elektrisiteten må komme fra fornybare kilder. Elektrifisering er en viktig løsning på klimakrisen.

Mens vannkraft dominerer i elektrisitetsproduksjonen i Norge, og vi er verdensledende på elektrisk veitransport og elektrifisering av ferger, så er realiteten ganske annerledes i et globalt perspektiv. Kull, olje og gass dominerer fullstendig som energikilder i elektrisitetsproduksjon, oppvarming og transport samlet sett. Selv elektrisitetsproduksjonen alene er hovedsakelig basert på olje og gass.

Ren elektrisitet er grunnpillaren i fremtidens energisystem, og den må drive alt fra lyspærer til lasteskip. Systemet består av ren kraftproduksjon i den ene enden og direkte bruk, batterier eller hydrogenproduksjon i den andre, med kabler og styringssystemer imellom. Energilagring spiller en nøkkelrolle, og der vi i dag for eksempel har bensin- og dieseltanker må vi i fremtiden ha batterier, hydrogen- eller ammoniakktanker.

Hydrogen og amoniakk

Hydrogen- og ammoniakkdrift er en løsning for større, havgående fartøy. De er å regne som elektrifisering så lenge gassene brukes i brenselceller for å konvertere energien til elektrisitet for å drive for eksempel elektromotorer. Forskjellen på hydrogen eller ammoniakk og brenselceller på den ene siden og batterier på den andre, er at det er en annen måte å lagre energien på. Når vi produserer hydrogen og ammoniakk er det viktig at vi enten bruker overskuddskraft til elektrolyse, det vil si ren elektrisitet som ikke kunne blitt brukt til andre formål, eller at vi produserer den fra naturgass og benytter karbonfangst og -lagring for å hindre utslipp fra produksjonen. Grunnen til at vi må bruke overskuddskraft er at mye energi går tapt i prosessen med å produsere hydrogen og ammoniakk, transportere den og konvertere den tilbake til elektrisitet igjen. Derfor er direkte elektrifisering (gjennom kabel) å foretrekke fra et effektivitetsperspektiv. Batterier på andre plass. Hydrogen og ammoniakk å foretrekke der hvor batterier ikke kan brukes.

Batteri

Batteriproduksjonen må oppskaleres, samtidig som vi må jobbe med utfordringene knyttet til råmaterialer. En del av disse kommer fra sårbare eller utsatte områder med problemer knyttet til både naturinngrep og arbeidsforhold. Batteriutviklingen går i en lynende fart. Avhengigheten av problematiske råmaterialer til produksjonen reduseres, samtidig som vi blir stadig bedre på resirkulering av materialene i batterier. Det betyr for eksempel at råmaterialene til et eldre elbilbatteri kan være tilstrekkelig til å produsere flere nye batterier. Denne utviklingen vil fortsette, og Bellona har selv tatt aktivt grep for å akselerere batteriindustrien videre gjennom opprettelsen av selskapet Beba og medeierskap i Morrow Batteries. Her vil vi å bidra til å løse utfordringene knyttet til råmaterialer og batteriproduksjon i dag.

Elektrifisering

I fremtiden skal alle kjøre elbil, elbåt og elfly. All elektrisiteten vi bruker skal komme fra rene kilder. Alt skal transporteres elektrisk, uten utslipp. All oppvarming skal skje med elektrisitet, gjennom ren fjernvarme (for eksempel fra avfallsforbrenning med karbonfangst og -lagring) eller lokalprodusert biomasse. I en norsk kontekst beregner Bellona at vi kan elektrifisere 85 prosent av hele energiforbruket vårt. Det eneste som ikke er elektrifisert er noe bruk av biomasse i industri, som vi forutsetter at er karbonnøytral. Alle andre CO₂-utslipp som man ikke får gjort noe med, for eksempel fra sementproduksjon, må tas med karbonfangst og -lagring.

Bellona mener:

• Energibruken vår må først og fremst være basert på elektrisitet. Dette er et langsiktig mål som vi må styre mot selv om det på kort sikt er mer prekære utfordringer på energisiden. Det inkluderer at vi må bygge ut nett og kraftproduksjon tilpasset et forventet fremtidig behov med betydelig mer elektrifisering av transport til lands og til havs og mer bruk av elektrisitet som innsatsfaktor i industrien.
• Flytende biodrivstoff har kompliserte klimaregnskap og egner seg ikke som permanent løsning i de fleste applikasjoner der elektrisitet er aktuelt (spesielt forbrenningsmotorer). Lokalprodusert biogass kan imidlertid spille en rolle, men er en begrenset ressurs som bør reserveres til der den gir best klimaeffekt.
• Lokalprodusert biomasse kan brukes i begrenset omfang i f.eks. landbruk og papirproduksjon, der den i praksis gir nullutslipp

Bellona jobber med:

• Elbilpolitikken i Norge, slik vi kjenner den i dag, ble til i stor grad på grunn av Bellonas innsats helt tilbake på 80.tallet. Frederic Hauge og A-Ha kjørte en elbil gjennom bomringen og nektet å betale. En lang historie kort; det ledet til bompengefritak og bortfall av engangs- og merverdiavgift på elbiler. I dag jobber vi med å sikre at fordelene beholdes så lenge det er bruk for dem for å komme til 100 prosent elektrisk nybilsalg.
• Bellona har bidratt til å kickstarte satsingen på helelektriske maskiner i bygge- og anleggsnæringen. Vi var initiativtaker til verdens første helelektriske byggeplass i Oslo. Gjennom Bellona Europa jobber vi med å skalere opp satsingen på elektriske anleggsplasser både gjennom politisk påvirkning og ved å være et kompetansesenter på feltet for aktører som ønsker å komme i gang med en satsing på utslippsfrie anleggsplasser
• Bellona jobber tett med havbruksnæringen for å løse klima- og miljøutfordringene i norsk lakseoppdrett. Dette inkluderer elektrifisering av oppdrettsanlegg og fartøy. Vi har kartlagt energibruken i næringen, fått aktører til å gå foran med å elektrifisere lokaliteter og båter, og jobber politisk med å få omstillingen til å gå raskere.
• Bellona har gjennom mange år jobbet for å få etablert landstrøm i havner, både i Norge og internasjonalt. Bellona var sammen med Oslo Havn, Color Line og Hafslund pådrivere for å etablere landstrømanlegg på Hjortneskaia i Oslo. Sammen med Flåm AS har vi jobbet for bærekraftig turisttrafikk i områdene til lands og til vanns i verdensarvfjordene.