Fagområde

Havbruk

Tareskog av butare
Tareskog av butare

En av vår tids største utfordringer er hvordan vi skal dekke verdens økende behov for mat, samtidig som vi skal hindre ytterligere ødeleggelse av økosystemer og gjennomføre betydelige kutt i utslipp av klimagasser. Bellona mener at flere av løsningene ligger i havet, der det er stort potensiale for ny produksjon av mat, fôr, bioenergi og karbonlagring. Samtidig er det en forutsetning at det gjøres med minimale miljøkonsekvenser.

Havbruksnæringen spiller en viktig rolle i Norges grønne omstilling. I dag utgjør lakseproduksjon ca 98% av den norske havbruksnæringen. For å realisere potensialet til bærekraftig matproduksjon i havet må vi finne løsninger på utfordringene næringen står ovenfor. Disse løsningene innebærer at morgendagens havbruk må redusere sitt klima- og miljøavtrykk, ivareta god fiskehelse og -velferd, sikre sirkulær håndtering av avfallsstrømmer og øke produksjonen av arter lenger ned i næringskjeden.

Klimaavtrykk

Alle sektorer inkludert havbruksnæringen må levere sin andel av utslippskutt for å oppnå de målene vi har forpliktet oss til i Parisavtalen.

Fôr

For en norsk laks som transporteres på lastebil til Europa står fôr for rundt 75% av klimagassutslippet. Det meste av fôret er basert på importerte råvarer. For at næringen skal bli mer klimavennlig, må det tas store grep i fôrproduksjonen. Det ligger betydelige muligheter i å utvikle nye, sirkulære råvareindustrier i Norge. Bellona jobber med å fremskynde utviklingen denne utviklingen gjennom initiativet Råvareløftet.

Det laksen spiser har stor innvirkning på laksens klimafotavtrykk. Fôret står for 75 prosent av laksens klimagassutslipp, og Råvareløftet handler om å utvikle nye, sirkulære råvareindustrier i Norge.

Produksjon i sjø

Utslippene i produksjonsfasen utgjør ca 10% av laksens klimaavtrykk. Disse utslippene kan fjernes raskt med allerede eksisterende teknologi. Med riktige incentivordninger og politiske krav vil næringen ha alle forutsetninger for å få på plass helelektisk produksjon i sjøfasen innen 2030.

Bellona, ABB og Bremnes Seashore lanserte i 2020 verdens første helelektriske oppdrettsanlegg på Loddetå i Hordaland.

Transport

Norsk havbruksnæring er en stor eksportør av laks. Størsteparten fraktes til Europa på lastebil, men rundt 20% av laksen flys som ferskvare til markeder i andre verdensdeler. Klimagassutslippene fra denne transporten er på størrelse med all norsk innenriks flygning. Disse utslippene vil reduseres betraktelig hvis transporten flyttes fra fly til skip, men siden laksen markedsføres som ferskvare vil det kreves endringer i internasjonal markedsføring av laks samt teknologiutvikling som forbedrer holdbarhet og kvalitet under frakt.

Miljøavtrykk

Lakseoppdrett har store miljøproblemer – som må løses! Fisk som rømmer, lakselus, sykdommer, fiskevelferd og ressurser på avveie er noen av utfordringene.

Rømming

Rømt oppdrettslaks er en trussel mot lokale villakspopulasjoner. I tillegg til å kunne overføre sykdommer og parasitter, kan oppdrettslaks utgjøre en genetisk trussel i de tilfellene hvor den tar seg opp i elver og gyter med villaks. Bellona mener at et krav om merking av oppdrettslaks kan bidra til enklere identifikasjon ved gjenfangst.

Lakselus

For høyt smittepress av lakselus fra oppdrettslaks kan skade vill laksefisk så mye at det forårsaker økt dødelighet, og i verste fall true laksestammene. For å dempe smittepresset er oppdretterne pålagt å holde lakselusnivået nede i oppdrettsanleggene. Men disse grensene bidrar til store utfordringer knyttet til oppdrettslaksen sin fiskevelferd og resistens mot behandling. Bellona mener at lakseluskontroll fremover må baseres på å hindre at lakseluslarvene finner eller fester seg til oppdrettslaksen. Ved å bruke slike preventive metoder kan lakseoppdretterne unngå de mange «følgefeilene» de sliter med.

Dødelighet

De siste årene har 15-20% av den totale vekten av laks i sjøoppdrett gått tapt. I 2021 døde 54 millioner laks i sjøfasen av driften. Økt dødelighet og redusert vekst på grunn av lakselusbehandling og sykdommer fører til redusert ressursutnyttelse av innsatsfaktor som fôr, som igjen fører til et økt klimaavtrykk for fisken. Dette gjør fiskevelferd og fiskehelse til viktige aspekter både for miljø og klima, og nødvendiggjør tiltak som reduserer dødelighet betydelig. Et havbruk for fremtiden må sikre betydelig høyere overlevelse hos fisken som produseres.

Slam

Slam fra fiskeoppdrett har lenge vært ansett som et avfallsprodukt, men det er faktisk en uutnyttet ressurs. Fiskeslam er energirikt og har stort potensiale i produksjon av blant annet jordforbedringsmidler, biogass og som substrat til produksjon av insekter og børstemark. I tillegg inneholder det store mengder fosfor, som er en knapphetsressurs. Et havbruk for fremtiden må samle opp slamet og sikre at det går inn i nye sirkulære verdistrømmer.

Fiskeri og havbruksnæring står for 46% av den identifiserbare marine plastforurensningen i Norge.

Plast

Havbruksnæringen er en storforbruker av utstyr laget av plast. Årlig genereres opp mot 30.000 tonn plastavfall fra næringen. Plasten næringen bruker er av høy kvalitet og derfor godt egnet for gjenbruk og materialgjenvinning, men per i dag går denne plasten stort sett til forbrenning eller deponi. Et havbruk for fremtiden må innebære sirkulær håndtering av plastressursene de bruker.

Lavere på næringskjeden

Arter som befinner seg lavere på næringskjeden – slik som tare, skjell og tunikater – benytter seg av næringsstoffer som finnes i havet, og de har liten negativ effekt på havmiljøet. Siden disse artene ikke trenger å fôres eller gjødsles og vokser i havet, er dette en måte å produsere nye ressurser på uten forbruk av begrensede ressurser som landjord, ferskvann og kunstgjødsel. Samtidig kan såkalte lavtrofiskearter ha en positiv virkning på miljøet ved at de tar opp og binder overflødige næringsstoffer fra menneskelige utslipp og avrenning fra land.

Artene kan brukes til menneskemat, dyrefôr eller andre spennende bruksområder som bioenergi og karbonlagring. I Norge har vi et enormt potensial for å dyrke arter lavt på næringskjeden. Flere aktører er allerede i gang, men for å utløse det fulle potensialet trenger vi en nasjonal satsing, en egen plan for mer havbruk lavt i næringskjeden. Det vil kunne gi verdiskaping og nye anvendelser i en rekke industrier.

Potensialet for produskjon av lavtrofiske arter er stort, interessen er stor, men utviklingen går altfor treigt. Det skyldes først og fremst barrierer som enkelt kan løses av forvaltningen.

Bellona mener:

  • Havbruksproduksjon er en del av løsningen for å kunne forsyne oss med mat og ressurser i fremtiden, men det er en forutsetning at næringen reduserer sin påvirkning på klima og miljø.
  • Det er også en forutsetning for videre drift og vekst at havbruksnæringen tar et totalansvar for klimaavtrykket til sine produkter, fra fôrkomponenter til produksjon og transport.
  • For å kunne redusere havbruksnæringens klima- og miljøfotavtrykk er det essensielt å fase inn nye, mer bærekraftige fôrråvarer til laks.  
  • All produksjon i sjøfasen kan drives helelektrisk innen 2030, forutsatt krav om innfasing av nullutslippsløsninger for tilknyttede aktiviteter som brønnbåt og fôrbåter.
  • Fremtidens havbruk kan ikke fly produktene til markedet, hvilket betyr at transport av laks på fly må fases ut.
  • For å ivareta både vill laks og oppdrettslaks må kontroll av lakselus baseres på preventive metoder som hindrer at lakseluslarvene finner eller fester seg til oppdrettslaksen.
  • Dødeligheten av oppdrettsfisk må reduseres betraktelig, både for å sikre bedre fiskeveldferd og bedre ressursutnyttelse.
  • Fiskeslam må samles opp slik at denne ressursen kan gå inn i nye sirkulære verdikjeder.
  • Det må implementeres flere bærekraftsindikatorere for regulering av vekst i oppdrettsnæringen.
  • For å sikre at plastressursene utnyttes og ikke havner på avveie må det implementeres en sirkulær avfallsstrategi for plast i havbrukssektoren.
  • Arter lavt på næringskjeden må få høyere politisk prioritet: En egen plan som stimulerer og inspirerer til mer havbruk lavt i næringskjeden.
  • Det bør etableres et dedikert fond for å stimulere kommersiell utvikling knyttet til dyrking, høsting og utnyttelse av arter lavt på næringskjeden. 

Bellona jobber med:

Bellona jobber med en rekke ulike prosjekter og samarbeid som er knyttet til vårt havbruksprogram

Prosjekter og samarbeid med næringsliv

  • Miljøstiftelsen Bellona har sammen med den frivillige organisasjonen Tarevoktere og næringslivsaktørene Urchinomics og IFF etablert samarbeidsplattformen NoMaRe. Bakgrunnen for etableringen er en av Europas største miljøkriser, som i det stille har utspilt seg utenfor Norges kyst. Havbunnen langs kysten har gått fra frodig tareskog til kråkebolleørken. Krisen har oppstått som følge av en invasjon av milliarder av kråkeboller som har beitet tareskogen ned til ørken. Eksplosjonen av kråkeboller er knyttet til menneskelig aktivitet, som overfiske av kråkebolle-predatorer som torsk og steinbit. NoMaRe skal arbeide for å legge til rette for en storstilt restaurering av norsk tareskog.
  • Gjennom plattformen Råvareløftet samarbeider Bellona med Sjømat Norge, Aker Biomarine, Biomar, Cargill, Hordafor, Mowi, Skretting, Zocca, Ocean GeoLoop og Nordnes. Sammen jobber partnerne med å fremskynde identifisering, utvikling, industrialisering og innfasing av nye og bærekraftige råmaterialer til fiskefôr for å muliggjøre økt produksjon av sjømat og redusere det samlede klima- og miljøfotavtrykket til havbruksnæringen.
  • Miljøstiftelsen Bellona og Pronofa har inngått samarbeid for å akselerere utviklingen av nye fôringredienser til norsk havbruk og landbruk. Gjennom samarbeidet skal Bellona og Pronofa arbeide for å legge til rette for innovasjon og kommersiell innfasing av nye, bærekraftige norske næringsingredienser som kan forbedre klimaforavtrykket til norsk matproduksjon.
  • Bellona og Grieg Seafood ASA har i flere år hatt et samarbeidet om god håndtering av plast i oppdrett. Målet med samarbeidet er en økt bevissthet rundt næringens plastbruk. Det innebærer både å sikre gode rutiner for at plasten ikke havner på avveie i naturen, og samtidig bidra til sirkulær håndtering av de store mengdene plast i bruk.
  • Sammen med NTNU Seksjon for læringsstøtte, NTNU Ocean og Grieg Seafood utvikler Bellona et nettkurs om god plasthåndtering for ansatte i havbruksnæringen. Målet er å forebygge plastforsøpling fra næringen, og sikre bedre ressursutnyttelse av plasten ved økt ombruk og gjenvinning. Det er allerede laget en pilotmodul, og hele kurset planlegges å være klart til bruk sommeren 2023. Prosjekt støttet av Handelens Miljøfond.
  • I over et tiår har Bellona jobbet for en diversifisering av norsk havbruk, der vekst i produksjon og verdiskaping i langt høyere grad bør komme fra arter lavere i næringskjeden. Blant annet er Bellona partner i AquaVitae som er et EU-støttet internasjonalt prosjekt for å øke lavtrofisk akvakulturproduksjon rundt Atlanterhavet. Videre samarbeider Bellona med Avinor om å muliggjøre produksjon av flydrivstoff fra bærekraftig marin biomasse.
  • Lerøy og Bellona har siden 2014 utviklet selskapet Ocean Forest. Selskapet har fokus på å høste på lavere nivå i næringskjeden enn tradisjonell lakseproduksjon, og å gjenvinne uutnyttede ressurser i miljøet rundt havbruksanlegg. Ocean Forest utvikler tekniske løsninger for dyrking og høsting i industriell skala, og er i dag Norges største tare-produsent
  • Bellona har i flere år jobbet med å sette søkelys på og få fortgang i helelektrifisering av sjøfasen av lakseproduksjon. Vi har sammen med ABB skrevet to rapporter som viser mulighetene for utslippskutt som ligger i helelektrifisering, samt hva som må til for at dette kan skje innen 2030. I tillegg har vi samarbeidet med Bremnes Seashore om å realisere verdens første helelektriske oppdrettslokalitet.

Forskningsprosjekter og samarbeid

  • Gjennom Bellonas bio-program har miljøstiftelsen også inngått samarbeid med noen av Norges fremste forskningsmiljøer. SINTEF Ocean og Bellona har inngått samarbeidsavtale for å jobbe sammen om å sette fart på utviklingen av fremtidsrettede og bærekraftige muligheter for norsk havbruk. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Bellona har inngått samarbeid for å realisere nye bærekraftige muligheter for norsk bioøkonomi.
  • Bellona deltar i prosjektet POCOplast («Pathways to sustainable post-consumer plastics in aquaculture»), hvor vi i samarbeid med en rekke organisasjoner fra hele verdikjeden for oppdrettsplast for å undersøke muligheter for bærekraftig utnyttelse av brukt hardplast fra havbruket.
  • Bellona deltar i forskningsprosjektet «Helhetlig regulering av multi-teknologi akvakultur», som har som mål å gi faglig og bærekraftig innsikt til utvikling av en helhetlig reguleringsramme for nye produksjonsteknologier for lakseakvakultur.
  • Bellona bidrar med 35 partnere i forsknings og -innovasjonsprosjektet AquaVitae, for å øke akvakulturproduksjon lavere i næringskjeden. I forlengelse av dette deltar Bellona i NoLTANet, et prosjekt som utvikler et norsk lavtrofisk akvakulturnettverk.

Utvalg og referansegrupper

  • Bellona sitter i referansegruppen til Havbruksutvalget, som blant annet skal vurdere målsettingene for tillatelsesreguleringene for havbruk, helheten i systemet og hvordan det kan tilpasses eksisterende og nye utfordringer.
  • Bellona er representert i Nasjonalkomitéen for FNs havforskningstiår.
  • Bellona har siden 2018 deltatt i referansegruppen for prosjektene som utarbeider klimaregnskapet for den norske sjømatnæringen
  • Bellona sitter i det tekniske sekretariatet for arbeidet som nå utarbeider EU-standarden for å utføre miljøregnskap for produkter basert på marin fisk.

Utgivelser relatert til fagområde

Alle utgivelser

Våre fagpersoner

Jessica Hough

Jessica Hough

Rådgiver, marinbiologi

Alexander Ugland

Prosjektleder, bioøkonomi

Marina Hauser, LCA-rådgiver i Bellona.

Marina Hauser

Rådgiver, LCA

Michele Legernes, marinbiolog og rådgiver innen havbruk og marin restaurering.

Michele Legernes

Rådgiver, havbruk

Silje Båtsvik Risholm

Silje Båtsvik Risholm

Seniorrådgiver, havbruk

Joakim Hauge

Joakim Hauge

Teamleder, bioøkonomi

Kari Torp

Kari Torp

Seniorrådgiver, havbruk