
Nasjonal dugnad for kysten
Bellonas nasjonale kystinitiativ fokuserer på tapet av Norges «blå regnskog» – det vil si tareskogene langs kysten – og den viktige rollen lavtrofisk...
Fagområde
Fagområde
En av vår tids største utfordringer er hvordan vi skal dekke verdens økende behov for mat, samtidig som vi skal hindre ytterligere ødeleggelse av økosystemer og gjennomføre betydelige kutt i utslipp av klimagasser. Bellona mener at flere av løsningene ligger i havet, der det er stort potensiale for ny produksjon av mat, fôr, bioenergi og karbonlagring. Samtidig er det en forutsetning at det gjøres med minimale miljøkonsekvenser.
Havbruksnæringen spiller en viktig rolle i Norges grønne omstilling. I dag utgjør lakseproduksjon ca 98% av den norske havbruksnæringen. For å realisere potensialet til bærekraftig matproduksjon i havet må vi finne løsninger på utfordringene næringen står ovenfor. Disse løsningene innebærer at morgendagens havbruk må redusere sitt klima- og miljøavtrykk, ivareta god fiskehelse og -velferd, sikre sirkulær håndtering av avfallsstrømmer og øke produksjonen av arter lenger ned i næringskjeden.
Alle sektorer inkludert havbruksnæringen må levere sin andel av utslippskutt for å oppnå de målene vi har forpliktet oss til i Parisavtalen.
Fôr
For en norsk laks som transporteres på lastebil til Europa står fôr for rundt 75% av klimagassutslippet. Det meste av fôret er basert på importerte råvarer. For at næringen skal bli mer klimavennlig, må det tas store grep i fôrproduksjonen. Det ligger betydelige muligheter i å utvikle nye, sirkulære råvareindustrier i Norge. Bellona jobber med å fremskynde utviklingen denne utviklingen gjennom initiativet Råvareløftet.
Produksjon i sjø
Utslippene i produksjonsfasen utgjør ca 10% av laksens klimaavtrykk. Disse utslippene kan fjernes raskt med allerede eksisterende teknologi. Med riktige incentivordninger og politiske krav vil næringen ha alle forutsetninger for å få på plass helelektisk produksjon i sjøfasen innen 2030.
Transport
Norsk havbruksnæring er en stor eksportør av laks. Størsteparten fraktes til Europa på lastebil, men rundt 20% av laksen flys som ferskvare til markeder i andre verdensdeler. Klimagassutslippene fra denne transporten er på størrelse med all norsk innenriks flygning. Disse utslippene vil reduseres betraktelig hvis transporten flyttes fra fly til skip, men siden laksen markedsføres som ferskvare vil det kreves endringer i internasjonal markedsføring av laks samt teknologiutvikling som forbedrer holdbarhet og kvalitet under frakt.
Lakseoppdrett har store miljøproblemer – som må løses! Fisk som rømmer, lakselus, sykdommer, fiskevelferd og ressurser på avveie er noen av utfordringene.
Rømming
Rømt oppdrettslaks er en trussel mot lokale villakspopulasjoner. I tillegg til å kunne overføre sykdommer og parasitter, kan oppdrettslaks utgjøre en genetisk trussel i de tilfellene hvor den tar seg opp i elver og gyter med villaks. Bellona mener at et krav om merking av oppdrettslaks kan bidra til enklere identifikasjon ved gjenfangst.
Lakselus
For høyt smittepress av lakselus fra oppdrettslaks kan skade vill laksefisk så mye at det forårsaker økt dødelighet, og i verste fall true laksestammene. For å dempe smittepresset er oppdretterne pålagt å holde lakselusnivået nede i oppdrettsanleggene. Men disse grensene bidrar til store utfordringer knyttet til oppdrettslaksen sin fiskevelferd og resistens mot behandling. Bellona mener at lakseluskontroll fremover må baseres på å hindre at lakseluslarvene finner eller fester seg til oppdrettslaksen. Ved å bruke slike preventive metoder kan lakseoppdretterne unngå de mange «følgefeilene» de sliter med.
Dødelighet
De siste årene har 15-20% av den totale vekten av laks i sjøoppdrett gått tapt. I 2021 døde 54 millioner laks i sjøfasen av driften. Økt dødelighet og redusert vekst på grunn av lakselusbehandling og sykdommer fører til redusert ressursutnyttelse av innsatsfaktor som fôr, som igjen fører til et økt klimaavtrykk for fisken. Dette gjør fiskevelferd og fiskehelse til viktige aspekter både for miljø og klima, og nødvendiggjør tiltak som reduserer dødelighet betydelig. Et havbruk for fremtiden må sikre betydelig høyere overlevelse hos fisken som produseres.
Slam
Slam fra fiskeoppdrett har lenge vært ansett som et avfallsprodukt, men det er faktisk en uutnyttet ressurs. Fiskeslam er energirikt og har stort potensiale i produksjon av blant annet jordforbedringsmidler, biogass og som substrat til produksjon av insekter og børstemark. I tillegg inneholder det store mengder fosfor, som er en knapphetsressurs. Et havbruk for fremtiden må samle opp slamet og sikre at det går inn i nye sirkulære verdistrømmer.
Plast
Havbruksnæringen er en storforbruker av utstyr laget av plast. Årlig genereres opp mot 30.000 tonn plastavfall fra næringen. Plasten næringen bruker er av høy kvalitet og derfor godt egnet for gjenbruk og materialgjenvinning, men per i dag går denne plasten stort sett til forbrenning eller deponi. Et havbruk for fremtiden må innebære sirkulær håndtering av plastressursene de bruker.
Arter som befinner seg lavere på næringskjeden – slik som tare, skjell og tunikater – benytter seg av næringsstoffer som finnes i havet, og de har liten negativ effekt på havmiljøet. Siden disse artene ikke trenger å fôres eller gjødsles og vokser i havet, er dette en måte å produsere nye ressurser på uten forbruk av begrensede ressurser som landjord, ferskvann og kunstgjødsel. Samtidig kan såkalte lavtrofiskearter ha en positiv virkning på miljøet ved at de tar opp og binder overflødige næringsstoffer fra menneskelige utslipp og avrenning fra land.
Artene kan brukes til menneskemat, dyrefôr eller andre spennende bruksområder som bioenergi og karbonlagring. I Norge har vi et enormt potensial for å dyrke arter lavt på næringskjeden. Flere aktører er allerede i gang, men for å utløse det fulle potensialet trenger vi en nasjonal satsing, en egen plan for mer havbruk lavt i næringskjeden. Det vil kunne gi verdiskaping og nye anvendelser i en rekke industrier.
Bellona jobber med en rekke ulike prosjekter og samarbeid som er knyttet til vårt havbruksprogram
Prosjekter og samarbeid med næringsliv
Pronofa lanserte i går Purply, verdens første kommersielle matprodukt basert på tunikater. Bellonas marinbiolog Michele Legernes var til stede og hol...
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
– Bi-produkter fra hvitfisk-flåten og fiskeslam er bioressurser på avveie. Vi må finne løsninger slik at disse ressursene ikke går til spille. Det sa...
– Dette blir den største omstillingen av det moderne Norge som vi har vært med på, sa Bellonas internasjonale sjef for fag og strategi, Joakim Hauge,...