Nyheter

Nye fôrråvarer skal redusere klimautslippene for norsk laks

Kultivering av blåskjell kan gi næringsutvikling og kortreiste ingredieser til fiskefôr.
Kultivering av blåskjell kan gi næringsutvikling og kortreiste ingredieser til fiskefôr.
Mari Bjordal

Publiseringsdato: 10. desember, 2020

Skrevet av: Bellona

Miljøstiftelsen Bellona, Sjømat Norge og syv selskaper i fiskefôrindustrien går sammen for å forbedre klimafotavtrykket til norsk laks. Gjennom lanseringen av initiativet «Råvareløftet» ønsker partnerne å akselerere utviklingen av nye råvarer til fiskefôr. Målet er at den nye satsingen skal bidra til store kutt i klimagassutslipp, skape nye norske arbeidsplasser og videreutvikle havbruksnæringen.

Fôr til norsk laks står for omtrent ¾ av alle klimagassutslippene for laks som ikke fraktes til markedet med fly.

-En av utfordringene for vekst i oppdrettsnæringen er tilgangen på fôr og sørge for at det også er bærekraftig, fremhevet Statsminister Erna Solberg under presentasjonen av hovedkonklusjonene fra det internasjonale Havpanelet forrige uke.

Nå lanseres et bredt initiativ for å adressere denne utfordringen. Miljøstiftelsen Bellona, Sjømat Norge, Aker Biomarine, BioMar, Calanus, Cargill, Hordafor, Skretting og Mowi oppretter samarbeidsplattformen «Råvareløftet». Målet er å sette fart på innfasing av nye og bærekraftige råmaterialer til fiskefôr. Dette vil muliggjøre økt produksjon av sjømat, og redusere det samlede klima- og miljøfotavtrykket til havbruksnæringen.

Mealworms Kultivering av insekter kan bidra som råstoff med proteiner i fiskefôret. Credit: Skretting

-Vi har tro på at norsk produksjon av nye råvarer til fiskefôr kan være starten på et norsk grønt industrieventyr. Derfor er det svært spennende å kunne trekke på all kompetansen i næringen for å finne de nye, gode løsningene, sier Joakim Hauge, Leder for Bellonas bioprogram og prosjektansvarlig for Råvareløftet.

-Råvareløftet er et kjempespennende samarbeid som kan gi klimagevinst, nyetableringer og arbeidsplasser. For Norge vil det være en vinn-vinn situasjon om vi kan erstatte de store volumene importert soya med alternative fôrråvarer basert på norske ressurser. I vår ble det bevilget 20 millioner kroner ekstra til forskning på utvikling av fiskefôr basert på norsk råstoff som en del av koronatiltakene. Vi er også avhengig av en privat sektor som er villig til å satse. Jeg gleder meg derfor over det initiativet næringen og Bellona nå tar gjennom Råvareløftet, kommenterer Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Krill i vann Krill fra Sørishavet inneholder marine fettsyrer som kan benyttes i fiskefôr. Credit: Aker BioMarine

-Den norske sjømatnæringa har et viktig samfunnsoppdrag i å produsere bærekraftig og sunn mat til en økende verdensbefolkning. Dette tar vi på alvor og med Råvareløftet tar vi nå et viktig steg inn i en enda grønnere fremtid, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge. -I Norge må det skapes 250 000 nye arbeidsplasser innen 2030 for å sikre velferdsstaten videre. Vi vil gjøre vårt for at de jobbene skapes i det grønne skiftet som skjer i de blå næringene.

Redusert bruk av vegetabilske råvarer som soya og raps i fôret, er viktig for å få ned klimaavtrykket til oppdrettslaks. Kandidatene til fremtidens fôrråvarer er mange.

Råvareløftet vil ta for seg potensialet for høsting av nye marine råvarer fra mesopelagisk fisk og arter som befinner seg lavt i næringskjeden, som alger, raudåte, og krill. Råvareløftet vil også sette fokus på dyrking av nye fôrråvarer, og hvordan laksen i fremtiden kan fôres på produkter fra insekter, sopp og bakterier. Sist, men ikke minst vil Råvareløftet rette oppmerksomhet mot hvordan råvarer til fiskefôr kan ta i bruk animalske og vegetabilske biprodukter fra andre produksjonsprosesser, som for eksempel fangstbasert sjømatproduksjon.

 

Eksempler på mulige råvarekandidater til fiskefôr

  1. Blåskjell
    Dyrkede blåskjell kan bli en kortreist ingrediens i fiskefôr og samtidig skape arbeidsplasser langs kysten.
  2. Lysprikkfisk
    Er sammen med andre såkalte mesopelagiske arter en så langt uutnyttet ressurs i havet. Ved å utvikle et bærekraftig fiske på disse artene som ingen har hatt interesse for å fiske før, kan vi høste mer fra havet.
  3. Antarktis krill
    Finnes i store mengder i Sørishavet og kan bidra med viktige marine fettsyrer i laksefôr
  4. Raudåte
    Er et lite krepsdyr som kan kalles havets cheeseburger. Den blir spist av så å si alt og alle og finnes i enorme mengder i Norskehavet.
  5. Insekter
    Er en naturlig del av dietten til en villaks når den er i ferskvann. Kan bli en proteinkilde i laksefôret som f.eks. kan erstatte andre råvarer.
  6. Mikroalger
    Kan produsere marine fettsyrer på land og er et alternativ til fiskeolje fra villfanget fisk.
  7. Økt utnyttelse av biprodukter fra fiskeri
    Gir bedre utnyttelse av marine ressurser som eller hadde blitt svinn.

 

Alle samarbeidspartnerne bidrar med ekspertise, data og ressurser inn i Råvareløftet. Bellona skal bidra med å tenke ut nye løsninger og identifisere muligheter sammen med næringen, og sikre at næringsliv, politikk og virkemiddelapparat spiller på lag i dette arbeidet. Gjennom sin strategi «Bærekraftig Havbruk 2030» har Bellona pekt på betydningen av at det etableres brede samarbeid for nye og mer bærekraftige råvarer til fiskefôr.

-Vi er glade for engasjementet, ambisjonene og kunnskapen Sjømat Norge og sentrale aktører innen fôrbransjen bringer inn i samarbeidet. Sammen skal vi legge grunnlaget for utvikling av nye fôrråvarer med lavere utslipp og mindre miljøpåvirkning. Gjennom Råvareløftet inviterer vi myndigheter, FoU-miljøer, samfunnsaktører og industri til å ta del i en satsing for å bygge nye arbeidsplasser, verdiskaping og kutte klimagassutslippene i samsvar med Parisavtalen, uttaler Joakim Hauge fra Bellona.

-Med Råvareløftet viser vi for alvor hvordan sjømatnæringen bidrar til å nå FNs bærekraftsmål. Vi er en fremtidsnæring som vil sikre at Norge beholder ledertrøya som verdens fremste og mest bærekraftige havnasjon, understreker Ystmark i Sjømat Norge.